Jobb nummer én er å få ned helsekøene, sikre likeverdige helsetjenester landet rundt og hindre et todelt helsevesen. Helse- og omsorgsbudsjettet for 2024 på drøye 277 milliarder. Ressursene skal forvaltes til beste for hver enkelt pasient og gjennom den mest fornuftige bruk av fellesskapets penger. Helse- og omsorgssektoren er også en arbeidsplass for om lag 400 000 mennesker. De skal ha en jobb det går an å leve av og arbeidsplass det går an å bli i. Målinger viser at helse er en hovedsak for velgerne.
Her er noe av det som venter Vestre:
Etter å ha bestilt en rekke utredninger og etter harde dragkamper mellom Ap og Sp i regjering la Ingvild Kjerkol 1. mars fram regjeringens fireårsplan for helsevesenet. Helse- og samhandlingsplanen er nå til behandling i Stortinget. Regjeringen har foreslått endringer i helseforetaksmodellen, der markedselementer som innsatsstyrt finansiering reduseres, og rammefinansiering økes. Sykehusene skal også få fullfinansiert aktivitetsvekst og får redusert krav til egenkapital ved investeringer.
Her ligger det imidlertid åpent for nye dragkamper, veivalg og kompromisser i Stortinget. Høyre er regjeringens (les Ap) allierte i forsvaret av helseforetaksmodellen. Men partiet er – under parolen «ta alle gode krefter i bruk» - kraftig mot regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg og kamp mot kommersielle helseinstitusjoner. Dette er en de viktigste ideologiske kampene i helsepolitikken framover. På den andre siden står regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, som i utgangspunktet vil avvikle den New Public Management- inspirerte foretaksmodellen. SV mener også at vilkårene for sykehusenes lån og kapitalkostnader er for dårlige. Planen Stortinget i løpet av våren slutter seg til og budsjettet for neste år, er det Ap og Sp skal gå til valg på.
Mangelen på helsepersonell i sykehusene og i kommunene er allerede stor og er varslet å bli større framover. En av Vestres viktigste oppgaver blir derfor å lokke unge til helsefagene og beholde de som allerede jobber der. Regjeringen lister i sin plan opp en del tiltak: Endret arbeidsdeling mellom yrkesgrupper, mer heltid, nye måter å organisere turnuser på, etter- og videreutdanning med mer. Her må det forhandles med partene om gode løsninger. Og det vil koste penger.
#Legermåleve-kampanjen har synliggjort arbeidspresset i sykehusene. Effektiviseringskrav har ført til at hjelpefunksjoner er kuttet. Det betyr at legene får mindre tid på jobben de er utdannet og motivert for å gjøre. Mange sykehus kutter nå årsverk for å redusere budsjettunderskudd. Samtidig som regjeringen lover opptrapping av psykiatrien, legges tilbud ned. Her må Vestre se styring av sykehus, budsjettkrav og rekruttering i sammenheng. Dersom helsepersonell er et knapphetsgode for de offentlige sykehusene framover, må politikerne ta grep som gjør det attraktivt og meningsfullt å jobbe der. Regjeringens tillitsreform skal gjelde også i helsesektoren. Vestre må lytte og lære og finne løsninger med partene. Hvis det offentlige sykehusene ikke greier å holde på helsearbeiderne, vil private tilbud poppe opp med bedre tilbud til ansatte og pasienter. Da vil mislykkes regjeringen i ett av sine hovedmål: Hindre et todelt helsevesen.
Helse Nord-striden synliggjorde både sykehusenes personellmangel, rekordhøye bruk av innleid personell og store underskudd. Det pågår nå en høring om tiltak. Helgeland-sykehuset, som har vært utredet i årevis og ble landet og lokalisert da Bent Høie var helseminister, er på nytt i spill. Etter styrebehandling i juni kommer saken på statsrådens bord. Høyre står fast ved strukturen som ble lagt da de styrte, som betyr å beholde sykehus i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Hva gjør Vestre? Velgerne på Helgeland følger med.
Prosessen i nord synliggjorde også det politiske handlingsrommet som tross alt ligger i helseforetaksloven. Kjerkol viste til de regionale helseforetakenes ansvar da hun påla Helse Nord å se på sykehusstrukturen som del av omstillingen. Men Sp var absolutt ikke med på å legge ned lokalsykehus, og Kjerkol måtte frede sykehusene i Gravdal og i Narvik. Hvordan vil Vestre bruke handlingsrommet for politisk styring når nye strider blusser opp?
Striden om Helseplattformen i Midt-Norge raser for fullt, nå særlig i Møre og Romsdal, der den skal innføres 27. april. Ved St. Olavs hospital har pasientdata kommet på avveie og ventelister har blitt slettet. Det jobbes på spreng for å rette feil og mangler ved journalsystemet før innføring ved sykehusene i Møre og Romsdal. Milliardene ruller. Helse- og sosialkomiteen behandler nå et forslag fra Frp om å skrote journalisystemet. Kjerkol har sagt at å bryte kontrakten med amerikanske Epic og å begynne på nytt vil mange koste milliarder. Motstandere av Helseplattformen, leger, IT-eksperter og andre, mener det kan bli dyrere for pasienter, ansatte og samfunn å fortsette med en løsning de ikke tror kan leges. På et tidspunkt må den nye helse- og omsorgsministeren på banen.
På Gaustad i Oslo rives og graves det for å bygge et gigantsykehus. Ullevål sykehus skal etter planen legges ned, og tomta, som i sin tid ble gitt Oslo kommune til sykehusformål, skal selges. Men her er det mildt sagt mange skjær i sjøen. Ifølge styret for Oslo universitetssykehus må mange funksjoner forbli på Ullevål. Dermed kan i alle fall ikke hele tomta selges som forutsatt. Vestre kan begynne med å snakke med de ansattes fagforeninger. De har alle vært mot prosjektet til 50 milliarder pluss fra dag én.
Oppdrag: Få ned helsekøene
19
2
23.04.2024
Jobb nummer én er å få ned helsekøene, sikre likeverdige helsetjenester landet rundt og hindre et todelt helsevesen. Helse- og omsorgsbudsjettet for 2024 på drøye 277 milliarder. Ressursene skal forvaltes til beste for hver enkelt pasient og gjennom den mest fornuftige bruk av fellesskapets penger. Helse- og omsorgssektoren er også en arbeidsplass for om lag 400 000 mennesker. De skal ha en jobb det går an å leve av og arbeidsplass det går an å bli i. Målinger viser at helse er en hovedsak for velgerne.
Her er noe av det som venter Vestre:
Etter å ha bestilt en rekke utredninger og etter harde dragkamper mellom Ap og Sp i regjering la Ingvild Kjerkol 1. mars fram regjeringens fireårsplan for helsevesenet. Helse- og samhandlingsplanen er nå til behandling i Stortinget. Regjeringen har foreslått endringer i helseforetaksmodellen, der markedselementer som innsatsstyrt finansiering reduseres, og rammefinansiering økes. Sykehusene skal også få fullfinansiert aktivitetsvekst og får redusert krav til egenkapital ved investeringer.
Her ligger det imidlertid åpent for nye dragkamper, veivalg og kompromisser i Stortinget. Høyre er regjeringens (les Ap) allierte i forsvaret av helseforetaksmodellen. Men partiet er – under parolen «ta alle gode krefter i bruk» - kraftig mot regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg og kamp mot kommersielle........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
