Overalt hvor jeg har vært denne høsten, har folk snakket om blå soner. Straks jeg skjønte at det handlet om å leve lengst mulig, må jeg innrømme at ørene mine lukket seg. Vi vet jo hva oppskriften er; trening, sunn plantebasert mat og edruelighet i ett og alt. De ulike diettene er riktignok trendutsatt, men vi har lenge visst hva vi bør ligge unna.
I de seinere åra har helsekostrådene antatt en mer odiøs futuristisk tone, ledet an av amerikanske mangemilliardærer som vil kjøpe seg evig liv. Det er noe fanatisk og unaturlig over kampen mot alderdommen og døden. Besettelsen virker ikke veldig lystbetont.
Men tenk om løsningen verken er vitenskap eller penger? Kanskje den er lystbetont.
Blå soner viste seg å handle om noe mer enn å leve lenge. Det handlet like mye om å leve godt som gammel, uten demens, kreft, kroniske sykdommer og ensomhet. Begrepet ble popularisert av National Geographic-skribenten Dan Buettner, som i 20 år har utforsket verdens såkalte blå soner, fem ulike områder i verden hvor forskere har funnet at uvanlige mange innbyggere lever friske, aktive liv til de er over 100 år. Han har skrevet flere bøker og startet egne blåsone-prosjekt i hjemlandet USA, et land som kan sees som motsatsen til livsstilen i de blå sonene. I høst kom en Netflix-dokumentar og dermed eksploderte interessen for Buettners funn.
Fire av de fem blåsonene ligger ikke overraskende i rurale strøk, både i Europa og i Asia, langt unna supermarkeder og fastfood-kjeder, hvor innbyggerne sjelden har råd til moderne husholdningsteknologi og biler, eller kjøtt og ferdigmat. De spiser en tradisjonell plantebasert diett med lite kjøtt og sukker, og de har et bevisst forhold til rammen rundt måltidet. Maten skal deles og samle familie og venner til en pause. De skal bli mette, men ikke overspise. De skal ikke krangle.
Moderne treningssentre er overflødig. Folk i blåsonene gjør naturlig det som nå er blitt en ny lavterskeltrend i vesten, å bevege seg mer i det daglige. Jeg husker mora mi var sånn. Hun satt nesten aldri stille og hadde et voldsomt tempo gjennom hele dagen. Selv om hun aldri hadde satt et bein på SATS, kløv hun forbi unge menn i oppoverbakkene i Nordmarka til hun var godt voksen. Hun var seig. Det var før Netflix plasserte alle i sofaen.
Hemmeligheten bak å bli en frisk 100-åring er å være i bevegelse.
I Dan Buettners dokumentar påstår en italiensk kvinne på nesten 100 år at det er Guds fortjeneste at hun er blitt så gammel. Hvor ofte gikk hun i kirken? Hver dag, forsikret den gudfryktige italieneren. Hm, tenkte Buettner, kunne den gode helsa ha noe med at landsbyen ligger i et bratt terreng, og at kirkegjengerne hver dag måtte forsere en stupbratt bakke til kirken? I en landsby lenger nede i dalen var levealderen lavere. Men på ett vis hadde hun jo rett. Det var Gud som drev henne opp bakken.
Hangen til vandring er felles for blåsonene. Ikke bare tar de beina fatt fordi det ikke er noen alternativ transport, men fordi de har lyst. De går seg en tur, gjerne med en venn. Du kan forestille deg at de prater sammen som folk gjør på tur, ikke i et eneste kjør som over et middagsbord, men kanskje skaper en spasertur rom for å lufte tanker. Her er noe av kjernen i Buettners teori. Ja, spis mer belgfrukt, for all del, men det som virkelig skiller de blå sonene fra den urbane verdens stress, er samholdet og respekten for hverandre. Det er familie og venner. Å høre til. Så enkelt.
Ingen i blåsonene plasserer eldre på sykehjem. Eller er ensomme. 100-åringene Buettner intervjuer, som er sjokkerende spreke - en japansk oldemor danser stødig rundt med en keramikkvase balanserende på hodet, en kunst jeg knapt hadde klart da jeg var 20 - de snakker alle om at de føler seg verdsatt og at livet deres er meningsfullt. De er ikke aller nådigst gitt en plass ved bordet, eller snakkes høyt og overbærende til, men deltar aktivt i det lokale samfunnet. Det er åpenbart en kultur vi har mistet i det moderne samfunnet, hvor vi dyrker forskjellene mellom generasjoner fremfor det som binder oss sammen.
Går det likevel an å lære av de blå sonene og ta noe tilbake? En av de fem blåsonene er Singapore, en av de mest tett befolkete bystatene i verden. Oslo kan bare gå og legge seg, ja, selv amerikanske storbyer må konkurrere. I løpet av en generasjon har Singapore økt levetiden med 25 år, og har nå verdens høyeste og friskeste levealder. Det skyldes ikke bare at de lever sunnere, men at de lever i et område hvor sunn mat er subsidiert, usunn mat tungt skattet, hvor bilkjøring er tungt avgiftsbelagt og kollektivtrafikk og gåing er lagt til rette for. Myndighetene har dessuten innført skattefritak for generasjonsboliger. De forklarer de radikale tiltakene med at Singapore er en liten bystat, hvor innbyggerne er deres fremste ressurs. I Oslo har byrådet tenkt som i Singapore lenge. Det bør regjeringen også gjøre. Hvorfor skal ikke nordmenn være verdens mest lengtlevende?
Oppskriften på å leve et godt og langt liv handler ikke bare om mer belgfrukter, men om å kunne leve et meningsfullt liv til du dør. Det kan det virke som vi har mistet synet av. Vi deler livet inn i mer eller mindre produktive faser for familie og staten. Hele livet må gis mening.
Slik blir du god gammel
7
25
06.01.2024
Overalt hvor jeg har vært denne høsten, har folk snakket om blå soner. Straks jeg skjønte at det handlet om å leve lengst mulig, må jeg innrømme at ørene mine lukket seg. Vi vet jo hva oppskriften er; trening, sunn plantebasert mat og edruelighet i ett og alt. De ulike diettene er riktignok trendutsatt, men vi har lenge visst hva vi bør ligge unna.
I de seinere åra har helsekostrådene antatt en mer odiøs futuristisk tone, ledet an av amerikanske mangemilliardærer som vil kjøpe seg evig liv. Det er noe fanatisk og unaturlig over kampen mot alderdommen og døden. Besettelsen virker ikke veldig lystbetont.
Men tenk om løsningen verken er vitenskap eller penger? Kanskje den er lystbetont.
Blå soner viste seg å handle om noe mer enn å leve lenge. Det handlet like mye om å leve godt som gammel, uten demens, kreft, kroniske sykdommer og ensomhet. Begrepet ble popularisert av National Geographic-skribenten Dan Buettner, som i 20 år har utforsket verdens såkalte blå soner, fem ulike områder i verden hvor forskere har funnet at uvanlige mange innbyggere lever friske, aktive liv til de er over 100 år. Han har skrevet flere bøker og startet egne blåsone-prosjekt i hjemlandet USA, et land som kan sees som motsatsen til livsstilen i de blå sonene. I høst kom en Netflix-dokumentar og........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
