Da den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj før helga sparket sin øverstkommanderende Valeryj Zaluzjnyj skulle man tro at han visste hva han gjorde. Men sparkingen åpner for flere spørsmål enn det ga svar. Og det er ikke alltid oppskrift på en klok avgjørelse.

Derfor er det mange som stiller seg spørsmålet om Zelenskyj i denne fasen av krigen opptrer samlende og klokt, slik han har gjort i to år? Eller om han nå sår mer splid enn det som er nødvendig? At mannen som erstatter Zaluzjny er den 58 år gamle Oleksandr Syrsky, som har sin militære bakgrunn fra Sovjetunionen, gir heller ikke argumentet om behovet for fornyelse noen mening.

Det handler selvfølgelig om makt. For det har siden i fjor høst vært stadig mer synlig uenighet mellom Zelenskyj og Zaluzjny. Derfor ville ytterligere uker med å snakke ned sin topp-general uten å sparke ham, vitnet om handlingslammelse og beslutningsvegring. Og det er det siste en leder i krig trenger.

Men det forklarer ikke hvorfor det særdeles vellykkede to-spannet Zelenskyj og Zaluzjny ikke lenger drar i samme retning. Zelenskyj som den geniale politiske kommunikator og penge-innsamler, og Zaluzjny som sammen med Syrksy var strategen som planla og stanset de framrykkende russerne da de i krigens første kritiske dager stanset dem før de kom til Kyiv. Og så drev dem tilbake med enorme russiske tap.

Historien er full av eksempler på rivalisering mellom politisk og militær ledelse i land i krig. Etter to år i full-skala krig - det siste året uten den ventede militære framgangen - er slitasjen synlig. Zelenskyj ville ta større risiko ved fronten for å bryte gjennom russiske linjer, mens Zaluzjny ville spare sine menn til han mente han hadde større sjanse til å bryte gjennom.

Og presidenten ble åpent sinna da generalen før jul i et intervju sa at krigen hadde blitt en stillingskrig. Generalen ba også om 500 000 flere soldater i en mobilisering som presidenten sa nei til. Dessuten viste meningsmålinger at generalen hadde større tillit enn presidenten, selv om begge hadde skyhøy oppslutning.

Bytte av topp-general bidrar heller ikke til en fortsatt helt nødvendig penge-innsamling fra Vesten. Zaluzjny hadde også stor tillit i vest. Og Syrsky, som har rykte som mer risiko-villig enn sin forgjenger, har ikke på langt nær den samme popularitet og tillit blant soldatene som sin forgjenger som øverstkommanderende. Det er ikke tillitvekkende at det er spørsmålene som dominerer etter at Ukrainas president sparket sin topp-general.