Det har vært en dramatisk uke for kongeriket Norge. Tirsdag kom beskjeden om at kong Harald, som ferierte på det som til da hadde vært et «hemmelig» sted, var innlagt på sykehus på Langkawi i Malaysia.
Pressemeldingen fra slottet kom klokka 15:50. Den besto av 33 ord og tittelen «Kongen innlagt på sykehus».
Han hadde en infeksjon. Han fikk helsehjelp.
Deretter ble det stille fra Slottet. Taust som graven.
I nesten 24 timer.
Det var krise. Det skulle bli verre.
«Den utøvende makten er hos kongen», står det i paragraf tre av den norske grunnloven. Kong Harald er Norges statsoverhode. Riktignok er rollen hans først og fremst seremoniell, representativ og symbolsk, men han er like fullt Norges monark.
Det betyr at kongens helsetilstand er av offentlig interesse. Ikke bare fordi vi bryr oss om hans personlige helbred, men fordi det handler om hvem som styrer det konstitusjonelle monarkiet Norge.
Utover onsdagen kom det ingen nye kunngjøringer om kongens helse. Vi var i ferd med å gå et helt døgn uten oppdatering. Samtidig var informasjonsbehovet i folket enormt. De kastet seg over hver eneste lille flik av fakta. Men manglende kunnskap førte til usikkerhet og spekulasjon: Hvor syk var han egentlig? Hva hadde skjedd? Hvor alvorlig var det?
Hva er det som skjer, egentlig?
Tenk om han er død?
Noen av oss hadde dronning Elizabeths dødsfall et halvt år tidligere friskt i minne. Da kom den offisielle kunngjøringen klokka halv syv på kvelden. Dødsattesten viste senere at hun da hadde vært død i over tre timer. Kongelige protokoller tilsier at det kun er kongens livlege som kan erklære ham død. På dette tidspunktet var det ingen som visste hvor livlegen befant seg.
Det var ikke før nesten nøyaktig 24 timer etter første melding, da et samlet norsk pressekorps hadde dratt til Finse for å møte kronprinsparet, at Norge fikk ny informasjon. Det gikk «litt bedre», sa kronprins Haakon.
Han virket nesten overrasket over interessen. Deretter kom det en pressemelding om at «kongen var i bedring».
Allerede de første kaotiske døgnene var det med andre ord åpenbart: Informasjonsflyten fra Slottet var elendig. Og den elendige informasjonsflyten gjorde saken bare verre, større og enda mer vanskelig å håndtere. Og ikke minst: Den var i ferd med å bli problematisk rent konstitusjonelt.
På dette tidspunktet kom Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen med mild kritikk av kongehuset i bransjeavisa Medier24. «Sett fra Aftenpostens ståsted, hadde det vært svært nyttig om vi fikk mer informasjon som gjør at vi kan rapportere riktig og godt til leserne våre. For eksempel vet vi at kongens livlege er i Malaysia, og det hadde vært naturlig om han også snakket med de norske mediene som er tilstede der», sa Strøm-Gundersen.
Slottets kommunikasjonssjef Guri Varpe svarte da at helseopplysninger er taushetsbelagte: «I denne konkrete situasjonen har vi formidlet informasjon om sykehusinnleggelse og årsaken til den. Det er i tillegg gitt informasjon om Kongens helsesituasjon», skrev hun i en mail til M24.
Ærlig talt, hvem tror hun egentlig at hun lurer?
Hvilken tidsalder er det de tror vi lever i? Hva slags folk tror de at de har med å gjøre?
I gamle dager, før internettet og den frie pressens tid, var kongelig hemmelighold en effektiv strategi for å bevare makt og mystikk. Slik er det ikke lenger. Nå kreves det åpenhet av et moderne monarki. Vi lever i et informasjonssamfunn, nordmenn er vant til å få hver minste detalj i et sakskompleks. Og nå gjaldt det kong Harald. Norges statsoverhode. En mann alle har et forhold til.
Jeg understreker igjen: Folks informasjonsbehov har vært enormt i denne saken.
Men Slottets pressmeldinger har nesten vært mer tilslørende enn informative. De etterlater flere spørsmål enn svar. De oppfordrer til spekulasjon. Hva betyr det at kongen har en infeksjon? Hva betyr det at han er på bedringens vei? Hva betyr det at han har fått operert inn en midlertidig pacemaker fordi han har «lav hjertefrekvens»?
Uavhengig av hva man tenker om monarkiet som styreform: kong Harald er personifiseringen av kongeriket Norge. Søndag kveld ble han trillet ut av flyet og inn i landet på en båre.
«Kongen er i bedring» skrev Slottet i sin knappe pressemelding.
Hva betyr det, egentlig?
I skrivende stund er det femten timer siden kong Harald landet på Gardermoen. Man skulle tro at det å ha kong Harald trygt i havn ville føre til at det endelig ble lettere for det kongelige norske slott å gi folket informasjon. Vi fortjener bedre enn det vi har fått den siste uka.
Fullstendig krise
9
11
04.03.2024
Det har vært en dramatisk uke for kongeriket Norge. Tirsdag kom beskjeden om at kong Harald, som ferierte på det som til da hadde vært et «hemmelig» sted, var innlagt på sykehus på Langkawi i Malaysia.
Pressemeldingen fra slottet kom klokka 15:50. Den besto av 33 ord og tittelen «Kongen innlagt på sykehus».
Han hadde en infeksjon. Han fikk helsehjelp.
Deretter ble det stille fra Slottet. Taust som graven.
I nesten 24 timer.
Det var krise. Det skulle bli verre.
«Den utøvende makten er hos kongen», står det i paragraf tre av den norske grunnloven. Kong Harald er Norges statsoverhode. Riktignok er rollen hans først og fremst seremoniell, representativ og symbolsk, men han er like fullt Norges monark.
Det betyr at kongens helsetilstand er av offentlig interesse. Ikke bare fordi vi bryr oss om hans personlige helbred, men fordi det handler om hvem som styrer det konstitusjonelle monarkiet Norge.
Utover onsdagen kom det ingen nye kunngjøringer om kongens helse. Vi var i ferd med å gå et helt døgn uten oppdatering. Samtidig var informasjonsbehovet i folket enormt. De kastet seg over hver eneste lille flik av fakta.........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
