«Skal Marcus og Martinus delta for Sverige? Kødder du?»
Den norske skuespilleren Kristofer Hivju, kjent fra «Game of Thrones» og «Beck», ser himmelfallen på den svenske journalisten. Hun nikker, joda, det skal de.
Hivju fortsetter: «For andre året på rad? Det er jo helt sinnsykt!».
Han snur seg bort fra journalisten, stirrer inn i kamera, henvender seg liksom til Marcus og Martinus.
«Gå hjem!»
En uke senere hadde tvillingene fra Trofors stukket av med seieren i det svenskene kaller Melodifestivalen. De to 22-åringene blir nå Sveriges bidrag i Eurovision-finalen i Malmö i mai. Låta «Unforgettable», som de framførte i en slags «The Matrix»-aktig scenografi med en koordinasjon man bare får hvis man har delt en livmor, har i skrivende stund fire millioner streams på Spotify.
Til sammenligning har Gåtes «Ulveham», som har ligget ute mye lenger, bare i underkant av to millioner streams.
Dette er musikk, ikke en tallkonkurranse, tenker du kanskje nå. Men du kunne ikke tatt mer feil. Når det gjelder Eurovision handler absolutt alt om tall, stemmetall, jurytall, sosiale medier-tall, oddstall, og i dette tilfellet: befolkningstall. Vi skal komme tilbake til det siste der. For akkurat nå føles det som om Johannes Høsflot Klæbo skulle lede med to og et halvt minutt på femmilla.
Bare at han går for Sverige.
Vi har rett og slett mistet Marcus og Martinus. Hvordan klarte vi det?
Hvis du ikke kjenner popstjernehistorien om Marcus og Martinus Gunnarsen, må du ha levd under en stein de siste tolv årene. De var ti år gamle da de vant MGP jr med låta «To dråper vann» i 2012. Tre år senere kom debutalbumet «Hei», som suste helt til toppen av VG-lista. Singelen «Elektrisk», der Katastrofe var med og rappet om å dra til Kanariøyene, herjet barnebursdager, håndballturneringer og alkoholfrie dansefester gjennom hele 2015. Det var også den første av tvillingenes låter som klatret oppover de svenske hitlistene. Allerede i 2016, da de bare var fjorten år gamle, ble de kåret til «Årets spellemann». Og kanskje aller viktigst: I alle år har de (eller apparatet deres, da), jobbet med å kultivere en unik og interaktiv fankultur. Først på YouTube, så på TikTok, der de nå har fem millioner følgere.
Allerede i selvbiografien (!) «Vår historie», som de ga ut da de var fjorten år gamle (!!), var det et erklært mål å «erobre Europa». Det var også på denne tiden de gikk over til å synge på engelsk.
Men samtidig som guttene har vokst seg til, har de støtt på samme utfordring som alle barnestjerner før dem: Hva skal de bli når de blir voksne?
Eller, nærmere bestemt: Hvordan skal de bli når de blir voksne?
Å være fanget i barndommen er en dårlig idé. Se hva som skjedde med Aaron Carter. Han solgte millioner av album før han ble seksten og ingenting etter. Pophistorien er full av barnestjerner som fortsatt turnerer amerikanske kjøpesentre med hiten de fikk da de var tretten.
En vellykket overgang fra barne- til voksenstjerne har historisk sett krevd et ganske dramatisk brudd med det uskyldsrene barneimaget. Justin Bieber tatoverte hele kroppen og tok et hav av narkotika, før han la seg inn på avrusning og fant gud. Miley Cyrus forkastet country-musikken, begynte å twerke og svingte naken rundt på en rivningskule i videoen til «Wrecking ball».
Marcus og Martinus har ikke gjort noe av dette. I stedet har de tatt aktivt avstand fra ideen om at de må lage skandale for å bli ansett som voksne artister. «Vi har ingen planer om å gjøre samme feil som for eksempel Justin Bieber og Miley Cyrus, som også slo gjennom som veldig unge. De har gjort en del dumme ting bare for å få oppmerksomhet. Vi vil fortsette å være oss selv og jobbe hardt», sa brødrene til Sveriges Radio.
I januar sendte de til og med ut en pressemelding, der de ba om unnskyldning for at de «ikke har blitt tatt for å bruke dop, blitt arrestert for et tyveri, blitt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand, blitt avslørt i en sex-tape, blitt anmeldt for en voldshendelse, skapt en stor skandale, eller brutt opp og gått hver til vårt».
Men hvordan skal man da bli voksenstjerner i et land der man alltid vil oppfattes som et barn? Jo, man drar til Sverige.
De siste årene har Marcus og Martinus så og si flyttet hele apparatet over grensa. Plateselskapet er svensk. Managementet er svensk. PR-byrået er svensk. De har vært med på svenske «Allsang på Skansen» og vunnet svenske «Maskorama». Da «Elektrisk» ble den aller første norskspråklige låta til å runde 100 millioner streams på Spotify, så var det svenskene som sto for mesteparten av lyttingen.
Sverige er større.
Marcus og Martinus skal flere ganger ha blitt spurt om å delta i Melodi Grand Prix. De har sagt nei. Selv sier de at det er fordi «Sverige har en unik plass i vårt hjerte», men la oss se på tallene: I Norge ble MGP-finalen sett av skarve 843 000 mennesker. I Sverige var det derimot 2,8 millioner svensker som så Marcus og Martinus stikke av med seieren forrige lørdag. I Norge er MGP et lørdagsparty som folk flest har et kjærlig, men også litt ironisk forhold til. I Sverige er det en gigantisk folkefest.
Den svenske underholdningskommentatoren Maria Brander peker på en annen faktor: I Norge ville Marcus og Martinus kanskje ikke kommet videre i det hele tatt. «Norge hadde nok aldri sendt et så godt kalibrert musikalsk maskineri til Eurovision. De er nemlig betydelig mer tilbøyelige til i stedet å stemme på ting med en litt rar karakter og en vanskeligere skjebne i ESC. Som den falne engelen Tix i 2021, ulven som fikk banan med Subwoolfer i 2022 eller som i år da valget falt på «Ulveham» med Gåte.».
Dette er jo helt sant!
Norge vil jo ikke vinne Eurovision. Dessuten har ikke NRK har råd.
Men svenskene vil vinne og viser det gang på gang. Låtskriverteamet bak «Unforgettable» har tidligere blant annet skrevet «Heroes» med Måns Zelmerlöw, som vant Eurovision i 2015.
Og nå kan de vinne igjen.
Ikke fordi «Unforgettable» er unforgettable. Det er den ikke, men den er bra nok. Dessuten er det nå Marcus og Martinus skal cashe inn alt det harde arbeidet de har gjort nedover i Europa de siste tolv årene. Det er nå badelandkonsertene og kjøpesentersigneringene kommer til sin rett.
Et langt liv som musikkjournalist har lært meg én ting: Aldri, aldri, aldri undervurder tenåringsfans.
«Men jeg forstår ikke, hvorfor skulle svensker stemme på dem. Vil ikke Sverige ha en svensk representant i Eurovision? Har dere ingen andre smågutter i Sverige? spurte Petter Northug da Marcus og Martinus vant Melodifestivalen, ifølge Expressen.
Og understreket dermed hele problemet.
I Norge vil Marcus og Martinus alltid være smågutter. Fra Sverige kan de derimot bli verdensstjerner.
Helvete heller.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
visit website
