Husker du da Aqua-Lene plutselig grep tak i Morten Harket og kysset ham på Spellemann-scenen til alles store overraskelse? Tilsynelatende også Morten Harkets? Husker du da Christopher Schau leste opp feil Spellemann-vinner med vilje? Eller da alle spekulerte i hvor beruset Morten Abel kunne ha vært da han sa «bullshit» i stedet for å lese opp begrunnelsen for at Röyksopp ble «årets popgruppe»?
Det var tider det! Ei tid da Spellemann-utdelingen var uforutsigbar og synonym med skandaler. Antagelig fordi det skjedde så lite annet her på berget og du uansett aldri kan kontrollere musikere i fri dressur.
Nå som Spellemann har besluttet at de skal droppe NRK-sending framfor streaming hos Nettavisen (!) og i andre Amedia-kanaler, var jeg sikker på at skandaletida var forbi. Spellemann kommer nå til å bli en ren bransjetilstelning, tenkte jeg, en fest der norske artister spiser middag og catcher opp på siste nytt, mens de hedrer seg selv og hverandre med et stadig økende antall bronseharper.
Det vil si, dette trodde jeg inntil hørte nominasjonene til årets priser.
Og innså at Susanne Sundfør ikke er blant dem.
Skandale!
Igjen!
I mai ga Susanne Sundfør ut sitt sjette album «Blómi». Hennes første album på syv år var symfonisk, grenseløst og dirrende vakkert. Albumet føles litt som å bli omslynget av en rosebusk: Det dufter utsøkt, er nydelig å se på, det kan også stikke, skrape og lugge, men det er så innmari verdt det.
Akkurat som kjærligheten, med andre ord.
I en perfekt verden burde denne plata vært nominert til Spellemannpris i kategoriene «alternativ pop/rock» og «årets album». Susanne Sundfør selv burde vært nominert til «årets låtskriver», «årets produsent» og «årets tekstforfatter».
Hun er ikke å finne i en eneste av disse kategoriene.
Det er faktisk en skandale.
Men Spellemann-juryen er ikke komplette idioter. Det er faktisk så latterlig at Susanne Sundfør ikke er nominert i en eneste kategori, at den eneste årsaken må være at hun rett og slett ikke har meldt seg på.
Susanne Sundførs forhold til Spellemann er ikke uproblematisk. Da hun ble kåret til «årets kvinnelige artist» i 2008, sa hun i takketalen at hun var «først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne». To år senere senere trakk hun seg fra nominasjonen i samme kategori og sendte ut en pressemelding, der hun skrev at det var mot hennes personlige overbevisning med kjønnsdelte kategorier. Hun ønsket at «ethvert samfunn skal ha en tilnærmelse og forhold til kunst som ikke innebærer et kjønnsperspektiv», ifølge VG.
Sundfør ble lyttet til. To år senere droppet Spellemann de kjønnsdelte kategoriene. Nå føles de som en blaff fra en heldigvis svunnen tid.
I løpet av årene har Susanne Sundfør riktignok stukket av med seks Spellemann-priser, men en av våre mest fullendte og kunstnerisk interessante artister har aldri blitt kåret til «årets spellemann». Derfor ble det ståhei igjen i 2018, da spesialjuryen, som avgjør hvem som skal bli «årets spellemann», valgte Astrid S framfor Susanne Sundfør. Både Aftenpostens Robert Hoftun Gjestad og jeg skrev ganske hissige kommentarer om forbigåelsen. Det ble en heftig debatt om hvem og hva «årets spellemann» burde være, en diskusjon som gikk ganske hardt utover Astrid S, noe hun også snakket om på «Skavlan» senere. Susanne Sundførs eneste kommentar var for øvrig en Twitter-melding til popstjernekollegaen med ordene «You go, girl» og tre hjerte-emojis.
Nå er vi altså her igjen, og på et vis handler det nok en gang om hva Spellemannprisen er og burde være. Formålet for prisen er at den skal deles ut til «artister og opphavere som har utmerket seg og bidratt stort på musikkfronten i løpet av året som har gått.». Hvis så er tilfelle, så må faktisk Susanne Sundfør hedres.
På en eller annen måte.
Enten hun vil eller ikke.
Skandale! Igjen!
6
0
29.02.2024
Husker du da Aqua-Lene plutselig grep tak i Morten Harket og kysset ham på Spellemann-scenen til alles store overraskelse? Tilsynelatende også Morten Harkets? Husker du da Christopher Schau leste opp feil Spellemann-vinner med vilje? Eller da alle spekulerte i hvor beruset Morten Abel kunne ha vært da han sa «bullshit» i stedet for å lese opp begrunnelsen for at Röyksopp ble «årets popgruppe»?
Det var tider det! Ei tid da Spellemann-utdelingen var uforutsigbar og synonym med skandaler. Antagelig fordi det skjedde så lite annet her på berget og du uansett aldri kan kontrollere musikere i fri dressur.
Nå som Spellemann har besluttet at de skal droppe NRK-sending framfor streaming hos Nettavisen (!) og i andre Amedia-kanaler, var jeg sikker på at skandaletida var forbi. Spellemann kommer nå til å bli en ren bransjetilstelning, tenkte jeg, en fest der norske artister spiser middag og catcher opp på siste nytt, mens de hedrer seg selv og hverandre med et stadig økende antall........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
