Jeg er en av de heldige som får innvilget behandlingsreise til utlandet. Hvert år får en liten gruppe nordmenn med ulike diagnoser opphold i varmere strøk. Oppholdene inkluderer blant annet omfattende treningsprogrammer, fysikalsk behandling og hvile i flere uker av gangen. For tiden er behandlingsstedene plassert på solfylte og varme Kanariøyene og Tyrkia.
Samlet sett er dette anerkjente og forskningsbaserte ingredienser for bedret helse for en rekke kjente og sjeldne sykdommer. Ikke alle som hadde trengt slike opphold får det innvilget, og det er ingen garantier for å få et slikt opphold. Dette er første gangen jeg får slik behandling utenlands, og selv om opphold i varmere strøk lyder fristende for de fleste, er sykdomsbakteppet like fullt alvorlig. Du vil ikke ha min sykdom. Den er ikke noe privilegium, men snarere en skygge jeg må ta hensyn til og leve med hele livet. Å få innvilget en behandlingsreise sier noe om alvorlighetsgraden og hvor fremskreden sykdommen er.
Når jeg og min mann reiser på ferie utenlands, er vi omhyggelige i valg av feriested, skriver Jonas Karlsen Åstrøm. (Haakon Dueland)
I tillegg til å kvalifisere for sykdomsbehandling, er jeg en lykkelig gift skeiv mann som bor i et land som jevnt over rangeres blant de mest LHBT -vennlige landene i verden. På tross av terrorangrepet som rammet oss sommeren 2022, er vi stort sett trygge her, og omgitt av en vennligsinnet befolkning. Jeg underviser og forsker på en arbeidsplass som jeg mener tar aktive grep for å være et godt og trygt sted for våre skeive medarbeidere og studenter.
Valg av reisemål kan være omstendelig prosess for mange av oss som er skeive
Men når jeg og min mann reiser på ferie utenlands, er vi omhyggelige i valg av feriested. Jeg er svært lite risikovillig, og siden vi bor i et av verdens mest homovennlige land, så blir nærmest alle andre land «verre». Valg av reisemål kan derfor være omstendelig prosess for mange av oss som er skeive, fordi vi frykter alt fra ubehagelige situasjoner til regelrett vold. Det er for eksempel ikke en løsning å gjemme meg inne på et svært inngjerdet turisthotell, fordi landet jeg oppholder meg i forfølger, trakasserer, arresterer og dreper sånne som meg. Det gir en sterk følelse av utrygghet.
Med dette i sinn ba jeg derfor i søknaden min om behandlingsreise å bli vurdert for opphold i Spania fremfor Tyrkia, fordi Spania også er et svært homovennlig land. Det er mye ved Tyrkia som er tiltalende som destinasjon, men det gjelder for de som ikke har noe å frykte der. Beklageligvis har Tyrkia en lengre historikk med økt fiendtlighet mot sin egen skeive befolkning. I fjor ble en turist arrestert og fengslet i 20 dager fordi han så skeiv ut. Av land i Europa er Tyrkia blant de verste for skeive å bo i og besøke, det viser blant annet den årlige gjennomgangen fra det internasjonale skeive forbundet ILGA. Det er forståelig at dette ikke er kunnskap for ikke-skeive, og selv om skeive både bor, jobber i og besøker Tyrkia endrer ikke dette på totalbildet.
Dagsavisen mener: Bare ja betyr ja
Stort var derfor sjokket da jeg fikk vite at jeg fikk reise, men til Tyrkia, et land der presidenten stadig uttaler nye uhyrlige ting om skeive, og fremstiller dem som avvikere. Det kjennes som å ha fått behandlingsopphold i et land skeive advares mot å reise til.
Ble det overhodet ikke vurdert å ta hensyn til legning?
Jeg kontaktet de som jobber med behandlingsreisene ved Oslo universitetssykehus, og fikk en vennlig, men negativ tilbakemelding. Jeg tilbød meg å bytte destinasjon med en annen pasient som ønsket å bytte til Tyrkia, men dette var ikke mulig. I etterkant ble jeg kontaktet av en annen skeiv pasient som sa hen hadde fått samme sjokk som meg, og ville avslå behandlingen i ren frykt. Hen hadde neppe tenkt å si fra, i motsetning til meg.
Jeg har mottatt en myriade av velmente råd og opplysninger som oftest går ut på å «oppføre meg», «ikke rope høyt om legning» og dystert om at «behandlingsstedet er bevoktet døgnet rundt».
I 2022 tok jeg en regnbuetatovering på magen som et evig solidaritets- og identitetssymbol. Etter terrorangrepet samme år fikk denne tatoveringen en enda sterkere betydning for meg. Jeg har fått råd om å dekke den til med bandasje og aldri bade på en offentlig strand eller basseng i Tyrkia fordi det gjør meg til et potensielt mål.
Et par andre råd har også gått ut på å redigere min sosiale mediebruk for å ikke avsløre noe om min legning som for eksempel gamle profilbilder, ikke si på sosiale medier at jeg er i Tyrkia, og overhodet ikke ta med noen regnbueeffekter i bagasjen. Klistremerkene jeg har på laptopen med min arbeidsplass sin logo i regnbuefarger må derfor skrapes av før avreise. Regnbueflagget som signaliserer «trygg havn» for millioner av skeive mange steder i verden, må ikke synes.
Råd om å gå inn i skapet og ikke fremstå «synlig skeiv» blir en risikabel sport og en stor tilleggsbelastning under en behandling
Oslo universitetssykehus tvinger meg inn i et skap jeg har jobbet meg ut fra siden jeg sto fram som 15-åring for snart 28 år siden. Hvorfor, når de har et alternativ? Det hele blir dypt personlig, ubehagelig og fornærmende.
Kjell Werner: Ikke steng grensene ved neste pandemi
For mange mennesker så fremstår dette ufarlig og banalt. For en som har møtt flere skeive tyrkere som på ulike vis lever i skjul fra trusler mot liv og helse fra både egen familie, myndigheter og det tyrkiske samfunnet siden de var ungdom, så blir det en helt annen realitet.
Jeg håper noen vil ta slike skeive dilemmaer på alvor. Det er ikke lenge siden UDs reiseråd fikk kritikk for å ikke ha spesifikke advarsler for LHBT -reisende. De rådene som nå har kommet reflekterer ikke den økende alvorlighetsgraden, og serien av velmente råd om å gå inn i skapet og ikke fremstå «synlig skeiv» blir en risikabel sport og en stor tilleggsbelastning under en behandling.
Byråkratiet og et heldig norsk utgangspunkt må ikke stå i veien for å ta skeives liv, helse og trygghetsfølelse på alvor. Jeg opplevde å bli stilt overfor dilemmaet: Aksepter hva du får eller lev med at behandlingsmuligheten kan tas fra deg uten noen garantier.
Jeg må takke ja til turen med hjertet i halsen og tenker på hen som sa hen ikke ville gjøre det. Jeg håper at om ikke jeg blir tatt hensyn til, så vil kanskje fremtiden være bedre for andre skeive nordmenn som får behandlingsreise utenlands. Vil dere endre praksis, Oslo universitetssykehus? Er du enig i dagens praktisering, påtroppende helseminister?
Mens dere undrer, så er jeg ikke trygg i Tyrkia.
Synnøve Vereide Trampe: Likestillingsboblen har sprukket
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
visit website
