I forrige uke offentliggjorde regjeringen forslaget til en såkalt «exit-skatt», som raskt har vekket bekymring blant både næringslivsaktører og skattebetalere.
Forslaget, som nå sendes ut på høring, har potensial til å skape betydelige utfordringer for norsk økonomi og næringsliv. Det er på tide å vurdere konsekvensene av en slik skatteordning nøye.
Forslaget innebærer at de såkalte skatteflyktningene som har hatt aksjer i Norge i løpet av de siste 12 årene, selv om aksjene ikke er solgt, må betale skatt på gevinsten av disse aksjene. Skattesatsen er foreslått til å være på 37,8 prosent, lik utbytteskatten. Departementet argumenterer for at kun verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge, skal skattlegges. Dette gjelder fra og med nå.
Endringen kan resultere i økte skatteinntekter for Norge, ser ikke alle ser ordningen som positiv. Fagsjef Rolf Lothe peker på at endringene like gjerne kan tolkes som et forsøk på å holde kapitaleierne i Norge. Ikke ved å tilby bedre vilkår, for eksempel ved å redusere formuesskatten, men ved å gjøre det vanskeligere å flytte.
Mayhan Rostamkhel Mayhan Rostamkhel er medlem av Oslo Unge Høyre og Den Konservative Studenterforening. (Privat)
Men ser man nærmere på realitetene bak dette forslaget må man fremst erkjenne at dette ikke er et effektivt tiltak for å motvirke «skatteflyktninger». Erfaringer fra andre land viser at slike skatter har begrenset effekt, og i stedet for å behandle symptomene, burde regjeringen ha adressert årsakene til at folk flytter formuene sine ut av landet.
Et av de mest oppsiktsvekkende aspektene ved forslaget er hvordan det rammer arvingene til de som velger å forlate landet. Dette er i virkeligheten en skjult arveskatt, som ikke bare straffer de som flytter utenlands, men også deres etterkommere.
Jan Petter Sissener, investor og mangemillionær, poengterer at det er det langsiktige perspektivet vi må ha for øye. Hvis Norge ikke kan tilby like gode konkurransevilkår som andre land, vil konsekvensen være at investorer og gründere søker lykken utenfor landets grenser.
Et av de mest oppsiktsvekkende aspektene ved forslaget er hvordan det rammer arvingene til de som velger å forlate landet.
Det store spørsmålet er hva som vil være den faktiske langtidsvirkningen for norsk næringsliv. Det er naturlig å anta at høy formuesskatt, kombinert med strenge exit-regler, ikke vil virke tiltrekkende for investorer som vurderer å flytte til Norge. Men det er mulig at disse investorene aldri ville vurdert Norge uansett.
Det virkelige problemet oppstår hvis skattereglene fører til at ambisiøse gründere og investorer foretrekker å forlate Norge før de har fått muligheten til å bygge opp en formue. En kombinasjon av høy formuesskatt og strenge exit-regler kan faktisk oppmuntre flere å etablere seg utenfor Norges grenser.
I så fall vil den nødvendige innovasjonen og verdiskapningen i større grad tilfalle landene som tiltrekker disse talentene, og ikke Norge.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Exit-skatten er en fallitterklæring
12
0
25.03.2024
I forrige uke offentliggjorde regjeringen forslaget til en såkalt «exit-skatt», som raskt har vekket bekymring blant både næringslivsaktører og skattebetalere.
Forslaget, som nå sendes ut på høring, har potensial til å skape betydelige utfordringer for norsk økonomi og næringsliv. Det er på tide å vurdere konsekvensene av en slik skatteordning nøye.
Forslaget innebærer at de såkalte skatteflyktningene som har hatt aksjer i Norge i løpet av de siste 12 årene, selv om aksjene ikke er solgt, må betale skatt på gevinsten av disse aksjene. Skattesatsen er foreslått til å være på 37,8 prosent, lik utbytteskatten. Departementet argumenterer for at kun verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge, skal skattlegges. Dette gjelder fra........
© Dagsavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
