Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvordan klarer de styrende folkevalgte politiske ansvarlige i Drammen og Buskerud å rote seg så langt bort fra å oppnå gode beslutninger knyttet til reise og reisebehov til beste for byens beboere og næringslivets behov?
Det er oppstått et gedigent problem knyttet til videreutvikling av et godt kollektivt trafikktilbud i Drammen.
Byvekstavtale
Byvekstavtalene er avtaler som skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken.
Nullvekstmålet
Målet for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet.
Fem områder med byvekstavtaler
Det er inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Nord-Jæren og Tromsø.
I de største byområdene er det over lengre tid utviklet bompengefinansierte bypakker. Hver enkelt bypakke omfatter en portefølje av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger, samt statlige og lokale bidrag. Disse danner utgangspunktet for byvekstavtaler.
Byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet
Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner og statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil.
Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre, og være en arena som fremmer ny teknologi og innovasjon. Byvekstavtalene er et viktig verktøy for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.
Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene.
Byutredningene er et faglig grunnlag i forhandlingene om byvekstavtaler, der partene blir enige om en langsiktig portefølje av tiltak.
Til tross for at en av de viktigste nasjonale samferdselspolitiske føringer er at så mange som mulig skal reise med kollektiv og la privatbilen stå, så har Drammen manøvrert seg inn i et spor som i stedet fører til det motsatte. Nedlagte bussruter og reduserte avganger i et omfang som nesten ikke er til å tro. Dette forklares med nødvendige prioriteringer.
Les også
Nektes å redde bussrutene: – Svaret var krystallklart
Forsøk på å få nasjonal hjelp blir referert i Drammens Tidene med at de ansvarlige representantene fra Drammen i møte med samferdselsministeren kunne rapportere om et hyggelig møte i en god tone, men med et resultat av absolutt ingenting.
Det visste de på forhånd – så dette var et spill for galleriet. Det skal virke som om man gjør noe. Flaut må dommen over de folkevalgte være. I tillegg at de kaster bort tid de kan bruke til å gjøre nytte for seg.
Det er en tilbakevennende sannhet at den Byvekstavtalen som tidligere ble torpedert nå får den realpolitiske virkningen som var forespeilet for flere år siden, men som altså de styrende folkevalgte den gang ikke trodde på og fortsatt ikke gjør.
Les også
– Vi får ikke gjennomført noe ved å syte, klage og peke på andre
Med dette som bakteppe vil ikke bare kollektivtilbudet bli dårligere. Nødvendig gjennomføring av store og viktige infrastrukturprosjekter i byen, bedre tilrettelegging for syklende og gående vil bli liggende på vent. I tillegg er det bare å si farvel til nullvekstmålet.
Det er altså flere forhold som i disse dager bidrar til negativt omdømme av Drammen – ikke bare . Dette er trist, men bør utløse energi til å gjøre noe som gir positive resultater, med partiuavhengighet lagt til grunn.
De største styringspartiene i Drammen bør klare å finne ut av dette sammen. Dette bør ikke ha noe med rød eller blå, venstre- eller høyre-politisk tilhørighet å gjøre.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Flere hundre tusen nordmenn returnerer skattemeldingen uåpnet
Les også
Denne kjøringen kunne gjort sjåføren flere tusen kroner fattigere: – Soleklart
Les også
Etter knapt to år selger Randi og samboeren huset: – Glad for at vi prøvde
Hvordan klarer de styrende folkevalgte politiske ansvarlige i Drammen og Buskerud å rote seg så langt bort fra å oppnå gode beslutninger knyttet til reise og reisebehov til beste for byens beboere og næringslivets behov?
Det er oppstått et gedigent problem knyttet til videreutvikling av et godt kollektivt trafikktilbud i Drammen.
Byvekstavtalene er avtaler som skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken.
Nullvekstmålet
Målet for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet.
Fem områder med byvekstavtaler
Det er inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Nord-Jæren og Tromsø.
I de største byområdene er det over lengre tid utviklet bompengefinansierte bypakker. Hver enkelt bypakke omfatter en portefølje av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger, samt statlige og lokale bidrag. Disse danner utgangspunktet for byvekstavtaler.
Byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet
Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner og statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil.
Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre, og være en arena som fremmer ny teknologi og innovasjon. Byvekstavtalene er et viktig verktøy for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.
Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene.
Byutredningene er et faglig grunnlag i forhandlingene om byvekstavtaler, der partene blir enige om en langsiktig portefølje av tiltak.
Til tross for at en av de viktigste nasjonale samferdselspolitiske føringer er at så mange som mulig skal reise med kollektiv og la privatbilen stå, så har Drammen manøvrert seg inn i et spor som i stedet fører til det motsatte. Nedlagte bussruter og reduserte avganger i et omfang som nesten ikke er til å tro. Dette forklares med nødvendige prioriteringer.
Forsøk på å få nasjonal hjelp blir referert i Drammens Tidene med at de ansvarlige representantene fra Drammen i møte med samferdselsministeren kunne rapportere om et hyggelig møte i en god tone, men med et resultat av absolutt ingenting.
Det visste de på forhånd – så dette var et spill for galleriet. Det skal virke som om man gjør noe. Flaut må dommen over de folkevalgte være. I tillegg at de kaster bort tid de kan bruke til å gjøre nytte for seg.
Det er en tilbakevennende sannhet at den Byvekstavtalen som tidligere ble torpedert nå får den realpolitiske virkningen som var forespeilet for flere år siden, men som altså de styrende folkevalgte den gang ikke trodde på og fortsatt ikke gjør.
Med dette som bakteppe vil ikke bare kollektivtilbudet bli dårligere. Nødvendig gjennomføring av store og viktige infrastrukturprosjekter i byen, bedre tilrettelegging for syklende og gående vil bli liggende på vent. I tillegg er det bare å si farvel til nullvekstmålet.
Det er altså flere forhold som i disse dager bidrar til negativt omdømme av Drammen – ikke bare . Dette er trist, men bør utløse energi til å gjøre noe som gir positive resultater, med partiuavhengighet lagt til grunn.
De største styringspartiene i Drammen bør klare å finne ut av dette sammen. Dette bør ikke ha noe med rød eller blå, venstre- eller høyre-politisk tilhørighet å gjøre.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
