Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Er det noen som har spørsmål eller kommentarer?

Det var det ikke. Noe som dessverre forteller en hel del om stillstanden på samferdselsområdet i regionen.

Spørsmålet kom fra drammensordfører Kjell Arne Hermansen (H). Han hadde akkurat blitt utpekt som ny leder for den politiske ledergruppen i , som denne fredagen før jul hadde sitt første møte etter valget.

Sammen med lierordfører Kjetil Kivle (H) utgjør han nå lederduoen for et arbeid som blir stadig mer krevende. Og prekært.

Tallenes tale er nemlig krystallklar.

Regionen har riktig nok klart å holde trafikkveksten i sjakk siden 2016, og nådd det såkalte . Det kan man først og fremst takke pandemien og lav befolkningsvekst de siste årene for.

Ifølge tall fra Statens vegvesen forventes imidlertid biltrafikken å øke med én prosent fra 2022 til 2023. – Det blir en utfordring fremover, med økt befolkningsvekst og utvikling, advarte avtroppende daglig leder i Buskerudbyen, Alberte Ruud. Hun var tydelig på at det vil kreve en større pakke av virkemidler fremover, fordi transportbehovet vil øke.

For både kommunene, regionen, det nye fylket og ikke minst næringslivet ønsker seg vekst. Det betyr skatteinntekter, det betyr innovasjon, og det er et tegn på attraktivitet og fremgang.

Men klarer man ikke nullvekstmålet, må man også se langt etter statlige millioner, både til kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og veier. Regionen kan til og med miste dagens belønningsmidler, som blant annet går til hyppigere bussavanger, og sikrer at bybillettene koster 25 kroner og ikke 40.

Buskerudbyen er allerede plassert i samferdselsdepartementets skammekrok. I arbeidet med ny Nasjonal Transportplan er planene om dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund fjernet. Det samme er de økonomiske rammene til ny Holmenbru. Og planen om å få til en byvekstavtale uten bompenger er en drøm ingen lenger tror på.

Til det har politikerne i vår region vist for liten vilje og evne til å satse på tiltak som virker best. Og det siste halmstrået – at økt bruk av hjemmekontor skal bidra til å holde biltrafikken nede – kommer ikke til å monne. Potensialet er tatt ut, ifølge Ruud.

Problemet nå er at regionens utsikter tilå få til en byvekstavtale med staten og dermed flere milliarder kroner til samferdselstiltak, er helt i det blå. Siste nytt fra samferdselsdepartementet er at en slik avtale først er aktuell i 2030. Det er ikke rart tidligere ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) ikke ønsket å snakke om dette i valgkampen.

Men det blir ikke noe enklere for de som nå skal bære byvekstarven videre.

Kanskje det kan forklare mangelen på engasjement i den politiske buskerudbyledelsen?

Heller ikke avtroppende samferdselsfylkesråd Olav Skinnes (Sp) tydelige advarsel mot konsekvensene hvis ikke Buskerudbyen når nullvekstmålet, ble debattert særlig inngående.

Ordfører Hermansen kvitterte med at alle i salen nok var innforstått med situasjon og hva de må jobbe med. Mens Lavrans Kierulf (Frp) som for anledning var til stede som fylkesvaraordfører, ville vite hva Skinnes mente med å etterlyse «kraftfulle tiltak». Han hadde nok selv en mistanke om hva det innebærer av restriksjoner på parkering og større prioritet for bussen.

Det er bare å se hva andre byregioner gjør, og dermed får til, var svaret fra Skinnes, som snart blir pensjonist. Han sitter selv i styret i byregionen for Nedre Glomma og ser det ene samferdselsprosjektet etter det andre realiseres.

Ansvaret i vår region er nå først og fremst politisk. Det trengs et tydelig politisk initiativ for å finne løsninger og fornyet tro på prosjekter som både gir vekst, og som samtidig holder biltrafikken nede.

Skal samarbeidet i Buskerudbyen lykkes, noe både næringslivet og innbyggerne fra Lier til Kongsberg er avhengig av at det gjør, må Drammen og Lier som de største kommunene ta dette lederansvaret på alvor.

Det er her initiativene må komme for å faktisk å løse problemene som er i ferd med å tårne seg opp. At alle ordførerne i Buskerudbyen, inkludert fylkeskommunen, er fra samme parti – altså Høyre, kan jo være en god start.

For nå må noe skje.

– Er det noen som har spørsmål eller kommentarer?

Det var det ikke. Noe som dessverre forteller en hel del om stillstanden på samferdselsområdet i regionen.

Spørsmålet kom fra drammensordfører Kjell Arne Hermansen (H). Han hadde akkurat blitt utpekt som ny leder for den politiske ledergruppen i , som denne fredagen før jul hadde sitt første møte etter valget.

Sammen med lierordfører Kjetil Kivle (H) utgjør han nå lederduoen for et arbeid som blir stadig mer krevende. Og prekært.

Tallenes tale er nemlig krystallklar.

Regionen har riktig nok klart å holde trafikkveksten i sjakk siden 2016, og nådd det såkalte . Det kan man først og fremst takke pandemien og lav befolkningsvekst de siste årene for.

Ifølge tall fra Statens vegvesen forventes imidlertid biltrafikken å øke med én prosent fra 2022 til 2023. – Det blir en utfordring fremover, med økt befolkningsvekst og utvikling, advarte avtroppende daglig leder i Buskerudbyen, Alberte Ruud. Hun var tydelig på at det vil kreve en større pakke av virkemidler fremover, fordi transportbehovet vil øke.

For både kommunene, regionen, det nye fylket og ikke minst næringslivet ønsker seg vekst. Det betyr skatteinntekter, det betyr innovasjon, og det er et tegn på attraktivitet og fremgang.

Men klarer man ikke nullvekstmålet, må man også se langt etter statlige millioner, både til kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og veier. Regionen kan til og med miste dagens belønningsmidler, som blant annet går til hyppigere bussavanger, og sikrer at bybillettene koster 25 kroner og ikke 40.

Buskerudbyen er allerede plassert i samferdselsdepartementets skammekrok. I arbeidet med ny Nasjonal Transportplan er planene om dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund fjernet. Det samme er de økonomiske rammene til ny Holmenbru. Og planen om å få til en byvekstavtale uten bompenger er en drøm ingen lenger tror på.

Til det har politikerne i vår region vist for liten vilje og evne til å satse på tiltak som virker best. Og det siste halmstrået – at økt bruk av hjemmekontor skal bidra til å holde biltrafikken nede – kommer ikke til å monne. Potensialet er tatt ut, ifølge Ruud.

Problemet nå er at regionens utsikter tilå få til en byvekstavtale med staten og dermed flere milliarder kroner til samferdselstiltak, er helt i det blå. Siste nytt fra samferdselsdepartementet er at en slik avtale først er aktuell i 2030. Det er ikke rart tidligere ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) ikke ønsket å snakke om dette i valgkampen.

Men det blir ikke noe enklere for de som nå skal bære byvekstarven videre.

Kanskje det kan forklare mangelen på engasjement i den politiske buskerudbyledelsen?

Heller ikke avtroppende samferdselsfylkesråd Olav Skinnes (Sp) tydelige advarsel mot konsekvensene hvis ikke Buskerudbyen når nullvekstmålet, ble debattert særlig inngående.

Ordfører Hermansen kvitterte med at alle i salen nok var innforstått med situasjon og hva de må jobbe med. Mens Lavrans Kierulf (Frp) som for anledning var til stede som fylkesvaraordfører, ville vite hva Skinnes mente med å etterlyse «kraftfulle tiltak». Han hadde nok selv en mistanke om hva det innebærer av restriksjoner på parkering og større prioritet for bussen.

Det er bare å se hva andre byregioner gjør, og dermed får til, var svaret fra Skinnes, som snart blir pensjonist. Han sitter selv i styret i byregionen for Nedre Glomma og ser det ene samferdselsprosjektet etter det andre realiseres.

Ansvaret i vår region er nå først og fremst politisk. Det trengs et tydelig politisk initiativ for å finne løsninger og fornyet tro på prosjekter som både gir vekst, og som samtidig holder biltrafikken nede.

Skal samarbeidet i Buskerudbyen lykkes, noe både næringslivet og innbyggerne fra Lier til Kongsberg er avhengig av at det gjør, må Drammen og Lier som de største kommunene ta dette lederansvaret på alvor.

Det er her initiativene må komme for å faktisk å løse problemene som er i ferd med å tårne seg opp. At alle ordførerne i Buskerudbyen, inkludert fylkeskommunen, er fra samme parti – altså Høyre, kan jo være en god start.

For nå må noe skje.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Holder ikke å vite hva problemet er. Det må løses - Hege Breen Bakken
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Holder ikke å vite hva problemet er. Det må løses

11 0
15.12.2023

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Er det noen som har spørsmål eller kommentarer?

Det var det ikke. Noe som dessverre forteller en hel del om stillstanden på samferdselsområdet i regionen.

Spørsmålet kom fra drammensordfører Kjell Arne Hermansen (H). Han hadde akkurat blitt utpekt som ny leder for den politiske ledergruppen i , som denne fredagen før jul hadde sitt første møte etter valget.

Sammen med lierordfører Kjetil Kivle (H) utgjør han nå lederduoen for et arbeid som blir stadig mer krevende. Og prekært.

Tallenes tale er nemlig krystallklar.

Regionen har riktig nok klart å holde trafikkveksten i sjakk siden 2016, og nådd det såkalte . Det kan man først og fremst takke pandemien og lav befolkningsvekst de siste årene for.

Ifølge tall fra Statens vegvesen forventes imidlertid biltrafikken å øke med én prosent fra 2022 til 2023. – Det blir en utfordring fremover, med økt befolkningsvekst og utvikling, advarte avtroppende daglig leder i Buskerudbyen, Alberte Ruud. Hun var tydelig på at det vil kreve en større pakke av virkemidler fremover, fordi transportbehovet vil øke.

For både kommunene, regionen, det nye fylket og ikke minst næringslivet ønsker seg vekst. Det betyr skatteinntekter, det betyr innovasjon, og det er et tegn på attraktivitet og fremgang.

Men klarer man ikke nullvekstmålet, må man også se langt etter statlige millioner, både til kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og veier. Regionen kan til og med miste dagens belønningsmidler, som blant annet går til hyppigere bussavanger, og sikrer at bybillettene koster 25 kroner og ikke 40.

Buskerudbyen er allerede plassert i samferdselsdepartementets skammekrok. I arbeidet med ny Nasjonal Transportplan er planene om dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund fjernet. Det samme er de økonomiske rammene til ny Holmenbru. Og planen om å få til en byvekstavtale uten bompenger er en drøm ingen lenger tror på.

Til det har politikerne i vår region vist for liten vilje og evne til å satse på tiltak........

© Drammens Tidende


Get it on Google Play