Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
I Drammen by finner du ikke en eneste av byens historiske kvinneskikkelser på sokkel.
Det betyr ikke at det er mangel på damer som har gjort seg fortjent til det, i likhet med menn som Marcus Thrane, Per Sivle, Christopher Knudsen, Erik Børresen, Johan Halvorsen og Thorleif Haug.
Betydningsfulle kvinner fra Drammen er verken mindre kjente eller mindre betydningsfulle enn disse karene.
Les også
Ser du hva som mangler? – Noen innbiller seg at vi har likestilling
Hvis kriteriet er å ha hatt stor betydning for ettertiden, for store grupper av befolkningen, og oppnådd nasjonal anerkjennelse for jobben de har gjort, er listen lang over kvinner som burde vært hedret med en statue i Drammen.
Betzy Kjelsberg er en åpenbar kandidat. Født i Svelvik, virksom i Drammen og etter hvert Oslo. Andre kandidater kunne vært Sissel Rønbeck, miljøvernministeren som fikk Drammen til å rense elva, Anna Sethne, en av landets mest banebrytende pedagoger, Hanna Wisnes, en av landets fremste kokebokforfattere.
Men la oss starte med Betzy Kjelsberg. Etter hvert oldemor til ikke ukjente Siv (Frp-lederen) og Nina (naturverneren) Jensen.
Hun var blant dem som gikk foran og kjempet for kvinners stemmerett, kvinners rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, bedre arbeidsmiljø, 8-timersdag, lønnet fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid. For å nevne noe.
Hun var et arbeidsjern av de sjeldne, handlekraftig, engasjert og meningssterk. Hun hadde visstnok også et strålende humør. I hjembyen Drammen ble hun kjent som «den røde sakførerfruen på Torget», men kanskje aller mest som «Betzy på sykkelen». Denne symboltunge doningen utfordret både moral og kleskode, noe Betzy ga blanke i, der hun fartet rundt i bukseskjørt og bevisstgjorde sine medsøstre.
Flere av Drammens historiske kvinneskikkelser kan du lese om her.
I dag er Betzy Kjelsberg hedret med et bilde i bronse, eller relieff, på muren langs elva. Og en vei på Åssiden. Det er for stusselig når vi vet hvilken storhet vi snakker om.
– Relieffet er riktignok fint, men jeg hadde jo forventet ei dame på sokkel, som rådgiver for kunst og kulturarv Karianne H. Sand i Drammen kommune sier til Drammens Tidende.Hun har også et betimelig spørsmål om hvorfor kvinneskulpturene som faktisk står rundt omkring i byen, er nakne og navnløse. Ja, hvorfor er det sånn?
Forklaringen er nok så enkel at det ofte er menn som har skrevet historien. Og menn er ofte opptatt av andre menn og å hedre dem.
Hvis likestillingen har kommet så langt, noe som har blitt en del av det vi omtaler som nordiske verdier, og som vi kan takke damer som Betzy Kjelsberg for, så burde hun snart bli løftet opp på en sokkel. Hva med en sykkelsokkel, rett og slett?
Det er selvsagt mye plunder og heft med slike kunstprosjekter. Ofte blir det ståhei om hvor statuene skal stå, valg av kunstner, og hvem som skal vedlikeholde dem. Dessuten koster det mye penger.
Derfor kommer de fleste initiativ fra lokale foreninger, av og til private aktører i næringslivet. Bergen kommune er unntaket, som gjennom det kommunale prosjektet «Kvinner på sokkel» skal sørge for at kjente bergenskvinner skal få større plass i det offentlige rom.
Uansett om kommunen ikke har noen planer om å få flere historiske kvinner på sokkel, er det lov for både politikere og næringsliv å la seg inspirere.
Kandidatene er mange, men et enkelt første steg er å starte med «Betzy på sykkelen».
I Drammen by finner du ikke en eneste av byens historiske kvinneskikkelser på sokkel.
Det betyr ikke at det er mangel på damer som har gjort seg fortjent til det, i likhet med menn som Marcus Thrane, Per Sivle, Christopher Knudsen, Erik Børresen, Johan Halvorsen og Thorleif Haug.
Betydningsfulle kvinner fra Drammen er verken mindre kjente eller mindre betydningsfulle enn disse karene.
Hvis kriteriet er å ha hatt stor betydning for ettertiden, for store grupper av befolkningen, og oppnådd nasjonal anerkjennelse for jobben de har gjort, er listen lang over kvinner som burde vært hedret med en statue i Drammen.
Betzy Kjelsberg er en åpenbar kandidat. Født i Svelvik, virksom i Drammen og etter hvert Oslo. Andre kandidater kunne vært Sissel Rønbeck, miljøvernministeren som fikk Drammen til å rense elva, Anna Sethne, en av landets mest banebrytende pedagoger, Hanna Wisnes, en av landets fremste kokebokforfattere.
Men la oss starte med Betzy Kjelsberg. Etter hvert oldemor til ikke ukjente Siv (Frp-lederen) og Nina (naturverneren) Jensen.
Hun var blant dem som gikk foran og kjempet for kvinners stemmerett, kvinners rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, bedre arbeidsmiljø, 8-timersdag, lønnet fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid. For å nevne noe.
Hun var et arbeidsjern av de sjeldne, handlekraftig, engasjert og meningssterk. Hun hadde visstnok også et strålende humør. I hjembyen Drammen ble hun kjent som «den røde sakførerfruen på Torget», men kanskje aller mest som «Betzy på sykkelen». Denne symboltunge doningen utfordret både moral og kleskode, noe Betzy ga blanke i, der hun fartet rundt i bukseskjørt og bevisstgjorde sine medsøstre.
Flere av Drammens historiske kvinneskikkelser kan du lese om her.
I dag er Betzy Kjelsberg hedret med et bilde i bronse, eller relieff, på muren langs elva. Og en vei på Åssiden. Det er for stusselig når vi vet hvilken storhet vi snakker om.
– Relieffet er riktignok fint, men jeg hadde jo forventet ei dame på sokkel, som rådgiver for kunst og kulturarv Karianne H. Sand i Drammen kommune sier til Drammens Tidende.Hun har også et betimelig spørsmål om hvorfor kvinneskulpturene som faktisk står rundt omkring i byen, er nakne og navnløse. Ja, hvorfor er det sånn?
Forklaringen er nok så enkel at det ofte er menn som har skrevet historien. Og menn er ofte opptatt av andre menn og å hedre dem.
Hvis likestillingen har kommet så langt, noe som har blitt en del av det vi omtaler som nordiske verdier, og som vi kan takke damer som Betzy Kjelsberg for, så burde hun snart bli løftet opp på en sokkel. Hva med en sykkelsokkel, rett og slett?
Det er selvsagt mye plunder og heft med slike kunstprosjekter. Ofte blir det ståhei om hvor statuene skal stå, valg av kunstner, og hvem som skal vedlikeholde dem. Dessuten koster det mye penger.
Derfor kommer de fleste initiativ fra lokale foreninger, av og til private aktører i næringslivet. Bergen kommune er unntaket, som gjennom det kommunale prosjektet «Kvinner på sokkel» skal sørge for at kjente bergenskvinner skal få større plass i det offentlige rom.
Uansett om kommunen ikke har noen planer om å få flere historiske kvinner på sokkel, er det lov for både politikere og næringsliv å la seg inspirere.
Kandidatene er mange, men et enkelt første steg er å starte med «Betzy på sykkelen».
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
