Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Djevelen ligger i detaljene, sies det. Eller mer konkret, i .
Det omstridte flyktningvedtaket om å få prioritere ukrainske flyktninger til bosetting i Drammen, skulle egentlig bare innom kommunestyret på sin vei til Statsforvalteren for lovlighetskontroll.
Men så dukket den ene protokolltilførselen opp etter den andre. Først fra Frp. Så fra Høyre. Og det ble tydeligere enn noen gang hvor stort spriket er i den borgerlige leiren.
Antydningene har vært der underveis i debatten. Jon Helgheim (Frp) har understreket at Drammen skal «ta imot 125 ukrainere». Ordfører Kjell Arne Hermansen (H) på sin side har sagt at også flyktninger fra andre nasjoner er velkomne.
Les også
DT avslører: Slik ble tidenes mest kontroversielle flyktningvedtak til
Protokolltilførselene som nå er lagt ved forsendelsen til Statsforvalteren, vitner om at partiene slett ikke er så enige om hvordan vedtaket skal forstås som det de har gitt inntrykk av utad.
I Frps over fire sider lange merknad mener de blant annet at Drammen bør få forskjellsbehandle ukrainere fordi byen lider av en «opphopning av integreringsutfordringer».
Dette er omtrent samme begrunnelse som ble fjernet fra det opprinnelige flyktningvedtaket, for å gjøre vedtaket mer spiselig og skape ro i de borgerlige rekkene.
I Frps protokolltilførsel får også kommuneadvokaten så ørene flagrer.
Kommuneadvokaten har som kjent konkludert med at begge versjoner av flyktningvedtaket er ulovlig. Frp mener på sin side at kommuneadvokaten ikke har forstått noen ting og har «diktet opp» begrunnelser for hvorfor vedtaket i det hele tatt er fattet.
Høyre, KrF og Pensjonistpartiet ville ikke være med på Frps protokollnoter.
Høyre lagde derfor sin egen versjon. Her presiserer de at «Drammen, i henhold til vedtaket, er forpliktet til å ta imot 125 flyktninger, uavhengig av hvor de kommer fra». Altså stikk i strid med det som har vært Frps kampsak helt siden forhandlingene etter valget, og et avvik til selve vedtaksteksten.
Nærmere dissens er det ikke mulig å komme. Både til sin egen samarbeidspartner Frp, og i realiteten sitt eget verk. Når Høyre må ty til protokolltilførsler for å vise hvor de egentlig står, forteller det en hel del om maktforholdene i samarbeidskonstellasjonen. Og om Høyres manglende innflytelse.
Les også
Gi plass – her kommer Ronja Bajalan (16)
Duoen i KrF er fortsatt splittet. Mens Billy Taranger står last og brast sammen med Høyre, har Turid Solberg Thomassen dannet en Best-Friends-Forever-allianse med Pensjonistpartiets Randi Eng. De støttet verken Høyre eller Frps protokolltilførsler, men setter sin fulle lit til at Statsforvalteren kjenner hele sulamitten ulovlig.
Det spriker for tiden i alle retninger for de som skulle få fart på Drammen.
Splittelsen mellom Høyre og Frp forsterkes ytterligere når Høyres gruppeleder Kristin Surlien argumenterer med at Statsforvalteren kun skal vurdere det siste flyktningvedtaket. Altså det som ble vedtatt i kommunestyret i februar, og der det meste av begrunnelsen var fjernet.
Hun mener at vedtaket må vurderes helt uavhengig av debatten og begrunnelsen fra de foregående vedtakene i hovedutvalget og formannskapet.
Forskjellen på nytt og gammelt vedtak
Vedtaket fra hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering (31. januar) og formannskapet (6. februar)
Dette er det mye omtalte punkt 5 i vedtaket om bosetting av flyktninger.
Det som står i kursiv er fjernet i det nye vedtaket:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina fremfor andre nasjonaliteter.
Kommunestyret mener integreringslovens intensjon er at bosetting skal skje der det er størst mulighet for å bli integrert. Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn.
Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes».
Dette er også omtalt som punkt 5 i vedtaket.
Nytt vedtak, fra kommunestyret 13. februar:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.»
Fra Samarbeidsplattformen:
Dette står også omtalt i Samarbeidsplattformen til de fire partiene:
«Samarbeidspartiene mener det bør prioriteres å jobbe med de integreringsproblemene vi har i Drammen. Med dette som utgangspunkt, ser samarbeidspartiene det som vanskelig å skulle bosette nye flyktninger. Dersom Drammen kommune skal bosette nye flyktninger, skal en vurdering fra kommunedirektøren, med tanke på muligheter for bosetting og integreringskapasitet, utarbeides.
Ved eventuell bosetting av nye flyktninger, skal som hovedregel, flyktninger fra våre nærområder prioriteres. I dagens situasjon betyr dette i praksis Ukraina.»
Frp er av motsatt oppfatning. I sin protokolltilførsel skriver de: «For å vurdere om vedtaket er lovlig (...), må det ses på grunnlaget for vedtaket. Punktene over (red.anm. vedtaket) er i all hovedsak vedtakspunkter hvor hele begrunnelsen ikke fremkommer. Det må derfor ses på hvilke begrunnelser som har blitt fremsatt i den politiske debatten.»
Her er Frp på linje med både kommuneadvokaten og jusprofessor Eivind Smith, som påpeker at hvis du skal få lov til å forskjellsbehandle, må begrunnelsen være saklig. Og for å finne begrunnelsen er det nødvendig å se på konteksten for vedtaket.
Om de to sprikende protokolltilførselene ikke endrer noe på selve flyktningvedtaket, kan de kanskje ha gitt Statsforvalteren enda mer kjøtt på beinet når saksbehandlerne skal vurdere lovligheten av det.
Svaret får vi om noen uker.
Djevelen ligger i detaljene, sies det. Eller mer konkret, i .
Det omstridte flyktningvedtaket om å få prioritere ukrainske flyktninger til bosetting i Drammen, skulle egentlig bare innom kommunestyret på sin vei til Statsforvalteren for lovlighetskontroll.
Men så dukket den ene protokolltilførselen opp etter den andre. Først fra Frp. Så fra Høyre. Og det ble tydeligere enn noen gang hvor stort spriket er i den borgerlige leiren.
Antydningene har vært der underveis i debatten. Jon Helgheim (Frp) har understreket at Drammen skal «ta imot 125 ukrainere». Ordfører Kjell Arne Hermansen (H) på sin side har sagt at også flyktninger fra andre nasjoner er velkomne.
Protokolltilførselene som nå er lagt ved forsendelsen til Statsforvalteren, vitner om at partiene slett ikke er så enige om hvordan vedtaket skal forstås som det de har gitt inntrykk av utad.
I Frps over fire sider lange merknad mener de blant annet at Drammen bør få forskjellsbehandle ukrainere fordi byen lider av en «opphopning av integreringsutfordringer».
Dette er omtrent samme begrunnelse som ble fjernet fra det opprinnelige flyktningvedtaket, for å gjøre vedtaket mer spiselig og skape ro i de borgerlige rekkene.
I Frps protokolltilførsel får også kommuneadvokaten så ørene flagrer.
Kommuneadvokaten har som kjent konkludert med at begge versjoner av flyktningvedtaket er ulovlig. Frp mener på sin side at kommuneadvokaten ikke har forstått noen ting og har «diktet opp» begrunnelser for hvorfor vedtaket i det hele tatt er fattet.
Høyre, KrF og Pensjonistpartiet ville ikke være med på Frps protokollnoter.
Høyre lagde derfor sin egen versjon. Her presiserer de at «Drammen, i henhold til vedtaket, er forpliktet til å ta imot 125 flyktninger, uavhengig av hvor de kommer fra». Altså stikk i strid med det som har vært Frps kampsak helt siden forhandlingene etter valget, og et avvik til selve vedtaksteksten.
Nærmere dissens er det ikke mulig å komme. Både til sin egen samarbeidspartner Frp, og i realiteten sitt eget verk. Når Høyre må ty til protokolltilførsler for å vise hvor de egentlig står, forteller det en hel del om maktforholdene i samarbeidskonstellasjonen. Og om Høyres manglende innflytelse.
Duoen i KrF er fortsatt splittet. Mens Billy Taranger står last og brast sammen med Høyre, har Turid Solberg Thomassen dannet en Best-Friends-Forever-allianse med Pensjonistpartiets Randi Eng. De støttet verken Høyre eller Frps protokolltilførsler, men setter sin fulle lit til at Statsforvalteren kjenner hele sulamitten ulovlig.
Det spriker for tiden i alle retninger for de som skulle få fart på Drammen.
Splittelsen mellom Høyre og Frp forsterkes ytterligere når Høyres gruppeleder Kristin Surlien argumenterer med at Statsforvalteren kun skal vurdere det siste flyktningvedtaket. Altså det som ble vedtatt i kommunestyret i februar, og der det meste av begrunnelsen var fjernet.
Hun mener at vedtaket må vurderes helt uavhengig av debatten og begrunnelsen fra de foregående vedtakene i hovedutvalget og formannskapet.
Dette er det mye omtalte punkt 5 i vedtaket om bosetting av flyktninger.
Det som står i kursiv er fjernet i det nye vedtaket:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina fremfor andre nasjonaliteter.
Kommunestyret mener integreringslovens intensjon er at bosetting skal skje der det er størst mulighet for å bli integrert. Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn.
Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes».
Dette er også omtalt som punkt 5 i vedtaket.
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.»
Dette står også omtalt i Samarbeidsplattformen til de fire partiene:
«Samarbeidspartiene mener det bør prioriteres å jobbe med de integreringsproblemene vi har i Drammen. Med dette som utgangspunkt, ser samarbeidspartiene det som vanskelig å skulle bosette nye flyktninger. Dersom Drammen kommune skal bosette nye flyktninger, skal en vurdering fra kommunedirektøren, med tanke på muligheter for bosetting og integreringskapasitet, utarbeides.
Ved eventuell bosetting av nye flyktninger, skal som hovedregel, flyktninger fra våre nærområder prioriteres. I dagens situasjon betyr dette i praksis Ukraina.»
Frp er av motsatt oppfatning. I sin protokolltilførsel skriver de: «For å vurdere om vedtaket er lovlig (...), må det ses på grunnlaget for vedtaket. Punktene over (red.anm. vedtaket) er i all hovedsak vedtakspunkter hvor hele begrunnelsen ikke fremkommer. Det må derfor ses på hvilke begrunnelser som har blitt fremsatt i den politiske debatten.»
Her er Frp på linje med både kommuneadvokaten og jusprofessor Eivind Smith, som påpeker at hvis du skal få lov til å forskjellsbehandle, må begrunnelsen være saklig. Og for å finne begrunnelsen er det nødvendig å se på konteksten for vedtaket.
Om de to sprikende protokolltilførselene ikke endrer noe på selve flyktningvedtaket, kan de kanskje ha gitt Statsforvalteren enda mer kjøtt på beinet når saksbehandlerne skal vurdere lovligheten av det.
Svaret får vi om noen uker.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
