Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jula og nyttårsfeiringa er over. De fleste av oss har kost oss med god mat med familie og venner.
Et kjapt nettsøk på «matglede» gir mange treff, alt fra matgledefestival rundt kortreist norsk mat på Geilo ved slutten av fjoråret, som er bra, til fristende kokebøker og mange artikler om hvor viktig fellesskapet rundt et godt og sunt måltid er for barn og unge i barnehage og skole og for eldre, enten de bor hjemme eller på institusjon. Mye hyggelig lesning. God støtte til Arbeiderpartiets ønske om gratis skolemat.
Hvis søket endres til «matkø», er bildet et annet, ikke fullt så hyggelig. Gjennom det siste året har vi sett at matkøene hos frivillige organisasjoner øker.
Buskerudbenken
Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.
Denne uken er det Lise Christoffersen fra Arbeiderpartietsom har ordet.Neste uke skriver Morten Wold fra Fremskrittspartiet.
Hvem står i disse køene? Svarene er litt ymse, men Frelsesarmeen viser til at køene har økt gjennom pandemien og dyrtiden vi nå er inne i. De har fått forskningsstiftelsen til å undersøke hvem som står i deres matkøer – i Oslo, Sarpsborg og her i Drammen.
Resultatene var ikke til å misforstå: 84 prosent av dem som sto i matkø i de tre kommunene mottok stønad fra Nav. De fleste mottok sosialhjelp, men mange var også uføretrygdede. Over halvparten hadde barn. Det støtter opp om Arbeiderpartiets arbeid med å gjennomgå minstenivået på stønadene våre.
Stønadene må uten tvil opp.
Klarer vi i dagens situasjon, med økte matvarepriser her hjemme, å løfte blikket utover egne grenser til dit folk sulter, der det ikke er noen matkø å stille seg i, der ungen din dør av underernæring i armene dine? Jeg håper vi klarer det, og at vi greier å bidra med det vi kan.
Parallelt med økte matpriser her hjemme, som rammer mange, har vi en global matkrise. En større del av bistandspolitikken vår må handle om mat.
Lise Christoffersen
Fra Drammen.
Født i 1955.
Representerer Arbeiderpartiet.
Innvalgt på Stortinget i 2005.
Sitter i Finanskomiteen og er nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling m.m.
Vi har nettopp bevilget 250 millioner for å støtte kornbøndene i Ukraina. Rundt 783 millioner mennesker har for lite mat. Mer enn 47 millioner står overfor sult på nødnivå eller enda verre. Samtidig kastes en tredel av all maten som produseres i verden - 1,3 milliarder tonn hvert år. FN betegner dette som et etisk og moralsk problem. De kunne kanskje tatt enda litt hardere i? Særlig når vi vet at mye av mattapet kunne vært forhindret og at vi egentlig har nok mat til alle, dersom maten hadde vært fordelt rettferdig.
Støre-regjeringen har satt matsvinn høyt på dagsordenen helt siden vi tok over i 2021. Det handler mest om rettferdighet mellom folk. Samtidig vet vi at matsvinn utgjør mellom åtte og ti prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp globalt. Det betyr bruk av ressurser til produksjon av mat som aldri blir spist.
Å forebygge og redusere matsvinn er derfor viktig for en bærekraftig utvikling på flere måter, også når det gjelder å nå våre mål om reduserte klimautslipp.
Flere innlegg fra Buskerudbenken
Matsvinnutvalget, nedsatt i fjor, leverte sin rapport rett over nyttår. De har foreslått tiltak som kan redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Vi har allerede sett at matvarebransjen har iverksatt flere tiltak som også kommer oss forbrukere til gode.
Samtidig vet vi at halvparten av matsvinnet i Norge skjer i hjemmet. De under 40, aleneboende, småbarnsfamilier og unge par kaster mest. Eldre over 65 år kaster desidert minst. Hvorfor det, mon tro? Dårlig planlegging? Manglende bevissthet om hva det betyr for klima og egen økonomi?
Jeg har tro på at folk stiller opp hvis forholdene blir lagt til rette for det. Vi vil alle bidra! Da vi i drammensregionen i sin tid opprettet returpunkter for sortering av søppel, gikk vi fra bunnotering til norgestoppen i kildesortering over natta. Jeg husker enda hvordan jeg sto med veilederen fra kommunen om hva som skulle hvor. Kjøkkenbenken min så ut som benken til en fillepeller, men jeg kom raskt inn i det. Det sitter fortsatt i.
Til ettertanke: I dag betaler vi renovasjonsavgift fordelt pr. innbygger. Hva om vi betalte etter hvor mye vi faktisk kaster av mat? Teknologien finnes. Så kan sikkert noen spekulere i å kaste matavfall i restavfallet. Da er vi verre stilt, men om vi betalte for det vi faktisk kaster av rest- og matavfall? Kunne ikke det vært mer rettferdig enn dagens avgiftssystem? Og en spore til ekstra innsats for redusert matsvinn og bedre bærekraft?
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Anette (42): – Jeg ble nesten star struck
Les også
Byens eldste apotek stenger dørene: – Tøft for oss alle
Les også
Mikkel Christiansens hus fikk flere titalls tusen sidevisninger: – Ganske ville tall
Jula og nyttårsfeiringa er over. De fleste av oss har kost oss med god mat med familie og venner.
Et kjapt nettsøk på «matglede» gir mange treff, alt fra matgledefestival rundt kortreist norsk mat på Geilo ved slutten av fjoråret, som er bra, til fristende kokebøker og mange artikler om hvor viktig fellesskapet rundt et godt og sunt måltid er for barn og unge i barnehage og skole og for eldre, enten de bor hjemme eller på institusjon. Mye hyggelig lesning. God støtte til Arbeiderpartiets ønske om gratis skolemat.
Hvis søket endres til «matkø», er bildet et annet, ikke fullt så hyggelig. Gjennom det siste året har vi sett at matkøene hos frivillige organisasjoner øker.
Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.
Denne uken er det Lise Christoffersen fra Arbeiderpartietsom har ordet.Neste uke skriver Morten Wold fra Fremskrittspartiet.
Hvem står i disse køene? Svarene er litt ymse, men Frelsesarmeen viser til at køene har økt gjennom pandemien og dyrtiden vi nå er inne i. De har fått forskningsstiftelsen til å undersøke hvem som står i deres matkøer – i Oslo, Sarpsborg og her i Drammen.
Resultatene var ikke til å misforstå: 84 prosent av dem som sto i matkø i de tre kommunene mottok stønad fra Nav. De fleste mottok sosialhjelp, men mange var også uføretrygdede. Over halvparten hadde barn. Det støtter opp om Arbeiderpartiets arbeid med å gjennomgå minstenivået på stønadene våre.
Stønadene må uten tvil opp.
Klarer vi i dagens situasjon, med økte matvarepriser her hjemme, å løfte blikket utover egne grenser til dit folk sulter, der det ikke er noen matkø å stille seg i, der ungen din dør av underernæring i armene dine? Jeg håper vi klarer det, og at vi greier å bidra med det vi kan.
Parallelt med økte matpriser her hjemme, som rammer mange, har vi en global matkrise. En større del av bistandspolitikken vår må handle om mat.
Fra Drammen.
Født i 1955.
Representerer Arbeiderpartiet.
Innvalgt på Stortinget i 2005.
Sitter i Finanskomiteen og er nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling m.m.
Vi har nettopp bevilget 250 millioner for å støtte kornbøndene i Ukraina. Rundt 783 millioner mennesker har for lite mat. Mer enn 47 millioner står overfor sult på nødnivå eller enda verre. Samtidig kastes en tredel av all maten som produseres i verden - 1,3 milliarder tonn hvert år. FN betegner dette som et etisk og moralsk problem. De kunne kanskje tatt enda litt hardere i? Særlig når vi vet at mye av mattapet kunne vært forhindret og at vi egentlig har nok mat til alle, dersom maten hadde vært fordelt rettferdig.
Støre-regjeringen har satt matsvinn høyt på dagsordenen helt siden vi tok over i 2021. Det handler mest om rettferdighet mellom folk. Samtidig vet vi at matsvinn utgjør mellom åtte og ti prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp globalt. Det betyr bruk av ressurser til produksjon av mat som aldri blir spist.
Å forebygge og redusere matsvinn er derfor viktig for en bærekraftig utvikling på flere måter, også når det gjelder å nå våre mål om reduserte klimautslipp.
Flere innlegg fra Buskerudbenken
Matsvinnutvalget, nedsatt i fjor, leverte sin rapport rett over nyttår. De har foreslått tiltak som kan redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Vi har allerede sett at matvarebransjen har iverksatt flere tiltak som også kommer oss forbrukere til gode.
Samtidig vet vi at halvparten av matsvinnet i Norge skjer i hjemmet. De under 40, aleneboende, småbarnsfamilier og unge par kaster mest. Eldre over 65 år kaster desidert minst. Hvorfor det, mon tro? Dårlig planlegging? Manglende bevissthet om hva det betyr for klima og egen økonomi?
Jeg har tro på at folk stiller opp hvis forholdene blir lagt til rette for det. Vi vil alle bidra! Da vi i drammensregionen i sin tid opprettet returpunkter for sortering av søppel, gikk vi fra bunnotering til norgestoppen i kildesortering over natta. Jeg husker enda hvordan jeg sto med veilederen fra kommunen om hva som skulle hvor. Kjøkkenbenken min så ut som benken til en fillepeller, men jeg kom raskt inn i det. Det sitter fortsatt i.
Til ettertanke: I dag betaler vi renovasjonsavgift fordelt pr. innbygger. Hva om vi betalte etter hvor mye vi faktisk kaster av mat? Teknologien finnes. Så kan sikkert noen spekulere i å kaste matavfall i restavfallet. Da er vi verre stilt, men om vi betalte for det vi faktisk kaster av rest- og matavfall? Kunne ikke det vært mer rettferdig enn dagens avgiftssystem? Og en spore til ekstra innsats for redusert matsvinn og bedre bærekraft?
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
