Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Drammens Tidende (14. mars i papiravisen) har Per Olaf Lundteigen (Sp) ein kronikk med tittelen «Hvordan skjøtte skogen med et krevende klima». Han går på friarføtter til naturvernsida med eit ønskje om å få til eit faglig samspel mellom skogbrukar og naturvernar.
Lundteigen stiller spørsmål om korleis skogbruket i framover bør vera. Naturvernforbundet er glad for å få spørsmåla og støttar Lundteigen i synet på at ei endring må til.
Det må bli slutt på dei store flatehogstane. Etter krigen er 60 prosent av av produktiv skog under barskoggrensa flatehogd.
Etterpå er det planta gran. Det har ført til skogar som er sårbare for klimaendringane og store skogområde har blitt utsatt for tørke, billeangrep og vindfall. Flatehogst er også negativt for biologisk mangfald og friluftsliv. I følgje Raudlista lever 48 prosent av dei trua artane i skog. Mange av dei blir negativt påverka av hogst.
Flere debattinnlegg og kronikker
I framtida må det satsast på såkalla lukka hogst med mindre flatar, uttak av enkelttre og det må takast større miljøomsyn enn i dag. Me må arbeide for å få ein meir variert skog, med ein meir naturleg samansetjing, med større innslag av lauv og med rikelige mengder død ved. Ein tredel av alle artar i skog lever i død ved.
Eit slikt skogbruk vil føre til større kontinuitet i skogbiletet og vil vera positivt for både biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og karbonbinding. Denne nye skogen vil også vera robust i forhold til endra klima i framtida som ser ut til å bli våtare, tørrare og villare. For å få til eit slikt skogbruk må me i større grad satse på kvalitet.
Statleg økonomisk støtte må dreiast bort fra auka produksjon til naturvenleg skogbruk. Trevirke av god kvalitet må verdsetjast, og prisen på slikt virke må opp.
Naturvernforbundet vil gjerne bidra i arbeidet med desse endringane i skogbruket.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Irriterer seg over fulle containere: – Ikke særlig fornøyd
Les også
Fly forbanna: – Ser ut som de har gått inn for å sperre Zik-zaken
Les også
Tok med seg UPs nye supervåpen til hytteparadiset – det ble dyrt for veldig mange
I Drammens Tidende (14. mars i papiravisen) har Per Olaf Lundteigen (Sp) ein kronikk med tittelen «Hvordan skjøtte skogen med et krevende klima». Han går på friarføtter til naturvernsida med eit ønskje om å få til eit faglig samspel mellom skogbrukar og naturvernar.
Lundteigen stiller spørsmål om korleis skogbruket i framover bør vera. Naturvernforbundet er glad for å få spørsmåla og støttar Lundteigen i synet på at ei endring må til.
Det må bli slutt på dei store flatehogstane. Etter krigen er 60 prosent av av produktiv skog under barskoggrensa flatehogd.
Etterpå er det planta gran. Det har ført til skogar som er sårbare for klimaendringane og store skogområde har blitt utsatt for tørke, billeangrep og vindfall. Flatehogst er også negativt for biologisk mangfald og friluftsliv. I følgje Raudlista lever 48 prosent av dei trua artane i skog. Mange av dei blir negativt påverka av hogst.
Flere debattinnlegg og kronikker
I framtida må det satsast på såkalla lukka hogst med mindre flatar, uttak av enkelttre og det må takast større miljøomsyn enn i dag. Me må arbeide for å få ein meir variert skog, med ein meir naturleg samansetjing, med større innslag av lauv og med rikelige mengder død ved. Ein tredel av alle artar i skog lever i død ved.
Eit slikt skogbruk vil føre til større kontinuitet i skogbiletet og vil vera positivt for både biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og karbonbinding. Denne nye skogen vil også vera robust i forhold til endra klima i framtida som ser ut til å bli våtare, tørrare og villare. For å få til eit slikt skogbruk må me i større grad satse på kvalitet.
Statleg økonomisk støtte må dreiast bort fra auka produksjon til naturvenleg skogbruk. Trevirke av god kvalitet må verdsetjast, og prisen på slikt virke må opp.
Naturvernforbundet vil gjerne bidra i arbeidet med desse endringane i skogbruket.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Svarer gjerne ja til frieriet fra Lundteigen
9
0
26.03.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Drammens Tidende (14. mars i papiravisen) har Per Olaf Lundteigen (Sp) ein kronikk med tittelen «Hvordan skjøtte skogen med et krevende klima». Han går på friarføtter til naturvernsida med eit ønskje om å få til eit faglig samspel mellom skogbrukar og naturvernar.
Lundteigen stiller spørsmål om korleis skogbruket i framover bør vera. Naturvernforbundet er glad for å få spørsmåla og støttar Lundteigen i synet på at ei endring må til.
Det må bli slutt på dei store flatehogstane. Etter krigen er 60 prosent av av produktiv skog under barskoggrensa flatehogd.
Etterpå er det planta gran. Det har ført til skogar som er sårbare for klimaendringane og store skogområde har blitt utsatt for tørke, billeangrep og vindfall. Flatehogst er også negativt for biologisk mangfald og friluftsliv. I følgje Raudlista lever 48 prosent av dei trua artane i skog. Mange av dei blir negativt påverka av hogst.
Flere debattinnlegg og........
© Drammens Tidende
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
