Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I en tid hvor helse- og omsorgssektoren skriker etter arbeidskraft, står vi overfor en dobbelt utfordring: Hvordan tiltrekke oss nytt helsepersonell og hvordan beholde de vi allerede har? Dette er en problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet og kreative løsninger.
For det første må vi anerkjenne de unike utfordringene som følger med arbeid i helse- og omsorgssektoren. Arbeidstider som involverer kveld, natt og helger, kombinert med fysiske og psykiske belastninger, gjør disse yrkene særlig utfordrende. Ofte velger ansatte deltid fremfor heltid for å kunne balansere jobb og familieliv.
Denne situasjonen illustrerer behovet for en mer fleksibel tilnærming til arbeidstidsordninger, som kan inkludere alternative turnusmodeller slik som nordsjøturnus og muligheter for individuelt tilpassede arbeidsplaner.
Buskerudbenken
Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.
Denne uken er det Morten Wold fra Frp som fremmer sin mening.Neste uke er det Kathy Lie fra SV som har ordet.
Ved å øke tillegg for ugunstig arbeidstid signaliserer vi også at vi verdsetter de ansattes innsats og de utfordringene de står overfor. Erfaringer fra Lambertseterhjemmet i Oslo, hvor de tester ut drift med bare heltidsansatte, bør følges nøye. Selv om dette innebærer mer helgejobbing, kan det være nøkkelen til å skape en heltidskultur som mange i sektoren ønsker seg.
Ledelse spiller en kritisk rolle i dette puslespillet. Det er essensielt at ledere i helse- og omsorgssektoren gis de nødvendige verktøyene og ressursene for å kunne følge opp sine ansatte på en god måte, spesielt i et felt hvor mange ledere har ansvar for et stort antall ansatte. God ledelse handler om å sikre et forsvarlig arbeidsliv, muligheter for medvirkning og tilrettelegging og oppfølging i ulike livsfaser.
Et positivt og støttende arbeidsmiljø vil være viktig for å beholde ansatte over lengre tid. Investering i medarbeideres helse, inkludert tiltak for å redusere stress og forebygge utbrenthet, er ikke bare et ansvar, men også en strategi for å sikre et stabilt yrke.
Morten Wold
- Navn: Morten Wold (Frp)
- Parti: Fremskrittspartiet.
- Født: 1967.
- Bosted: Vikersund
- Yrke: Stortingsrepresentant for Buskerud fra 2013 -
- Blant annet Stortingets tredje visepresident, medlem av helse- og omsorgskomiteen, og Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling.
Økt lønn og bedre arbeidsbetingelser er selvsagt viktig for å tiltrekke seg og beholde dyktig personell. Staten spiller her en viktig rolle. Jeg tror vi er nødt til å være villig til å bruke de virkemidler som er nødvendig for å sikre nok arbeidskraft til helsevesenet. Lønn er en avgjørende faktor for å beholde og rekruttere ny arbeidskraft.
Oppgavedeling er et annet viktig punkt. Ved å sikre at hver yrkesgruppe får utnyttet sin kompetanse best mulig, kan vi frigjøre ressurser og samtidig forbedre kvaliteten på tjenestene. Dette kan også bidra til å redusere arbeidsbelastningen på sykepleiere og annet fagpersonell, som ofte rapporterer om at de bruker mye tid på oppgaver som kunne vært utført av andre.
Aktivitører kan for eksempel ansettes for å frigjøre oppgaver for sykepleierne, slik at de kan ha all oppmerksomhet på sine kjerneoppgaver.
Innovasjon i arbeidspraksis er en annen viktig faktor. Dette kan inkludere bruk av ny teknologi for å effektivisere arbeidsoppgaver og redusere den fysiske belastningen på ansatte. For eksempel kan digitalisering av visse administrative oppgaver gi helsepersonell mer tid til pasientrettet arbeid, som igjen kan øke jobbtilfredsheten og redusere følelsen av tidspress.
Les flere debattinnlegg og kronikker
For å møte fremtidens behov må vi sikre tilstrekkelige praksisplasser for helsefagarbeidere og sykepleiere. Det er avgjørende at vi klarer å tilby en utdanning som er attraktiv og som møter arbeidslivets krav, samtidig som vi må sikre at kommunene har plikt til å ta imot praktikanter.
Mentorordninger og kontinuerlig faglig utvikling er også avgjørende for å beholde kvalifisert personell. Ved å tilby karriereveiledning og muligheter for videreutdanning og spesialisering kan helseinstitusjoner ikke bare forbedre kvaliteten på omsorgen de leverer, men også bidra til at ansatte føler seg verdsatt og engasjert i sitt arbeid. Dette kan igjen føre til en mer stabil og motivert arbeidsstyrke.
Begrensning av tilgangen til arbeid i private helseinstitusjoner er ikke veien å gå. Valgfrihet og mangfold i arbeidsmuligheter er viktig både for å tiltrekke seg og beholde helsepersonell. Det er på tide at vi ser på disse utfordringene som muligheter til å forbedre sektoren, ikke bare for de som jobber der, men også for dem som er avhengige av tjenestene.
I tillegg må det offentlige og private samarbeidet styrkes for å maksimere ressursene tilgjengelige for helse- og omsorgssektoren. Dette kan omfatte partnerskap for forskning og utvikling, deling av beste praksis og koordinerte innsatser for å tiltrekke seg og utdanne neste generasjon helsearbeidere. En slik integrert tilnærming kan bidra til å løse sektorens utfordringer på en mer helhetlig og bærekraftig måte.
Nøkkelen til å rekruttere og beholde helsepersonell består ikke av enkeltstående tiltak, men en sammensatt strategi som adresserer både umiddelbare og langsiktige behov i sektoren. Det krever forståelse av de faktorene som påvirker arbeidsmiljøet og jobbtilfredsheten, samt politisk vilje til å investere i de menneskelige ressursene som er ryggraden i helse- og omsorgstjenestene.
Vi må erkjenne at helsepersonell ikke bare er en arbeidskraftressurs, men individer med egne behov, ambisjoner og livssituasjoner som må balanseres mot kravene i et stadig mer krevende arbeidsliv.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Advarer: Revolusjonerer svindelfaget og stjeler nakenbilder med ny teknologi
Les også
– Såret var helt åpent. Jeg skjønte ikke en dritt
Les også
Clas Brede Bråthen har fått ny jobb
I en tid hvor helse- og omsorgssektoren skriker etter arbeidskraft, står vi overfor en dobbelt utfordring: Hvordan tiltrekke oss nytt helsepersonell og hvordan beholde de vi allerede har? Dette er en problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet og kreative løsninger.
For det første må vi anerkjenne de unike utfordringene som følger med arbeid i helse- og omsorgssektoren. Arbeidstider som involverer kveld, natt og helger, kombinert med fysiske og psykiske belastninger, gjør disse yrkene særlig utfordrende. Ofte velger ansatte deltid fremfor heltid for å kunne balansere jobb og familieliv.
Denne situasjonen illustrerer behovet for en mer fleksibel tilnærming til arbeidstidsordninger, som kan inkludere alternative turnusmodeller slik som nordsjøturnus og muligheter for individuelt tilpassede arbeidsplaner.
Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.
Denne uken er det Morten Wold fra Frp som fremmer sin mening.Neste uke er det Kathy Lie fra SV som har ordet.
Ved å øke tillegg for ugunstig arbeidstid signaliserer vi også at vi verdsetter de ansattes innsats og de utfordringene de står overfor. Erfaringer fra Lambertseterhjemmet i Oslo, hvor de tester ut drift med bare heltidsansatte, bør følges nøye. Selv om dette innebærer mer helgejobbing, kan det være nøkkelen til å skape en heltidskultur som mange i sektoren ønsker seg.
Ledelse spiller en kritisk rolle i dette puslespillet. Det er essensielt at ledere i helse- og omsorgssektoren gis de nødvendige verktøyene og ressursene for å kunne følge opp sine ansatte på en god måte, spesielt i et felt hvor mange ledere har ansvar for et stort antall ansatte. God ledelse handler om å sikre et forsvarlig arbeidsliv, muligheter for medvirkning og tilrettelegging og oppfølging i ulike livsfaser.
Et positivt og støttende arbeidsmiljø vil være viktig for å beholde ansatte over lengre tid. Investering i medarbeideres helse, inkludert tiltak for å redusere stress og forebygge utbrenthet, er ikke bare et ansvar, men også en strategi for å sikre et stabilt yrke.
Økt lønn og bedre arbeidsbetingelser er selvsagt viktig for å tiltrekke seg og beholde dyktig personell. Staten spiller her en viktig rolle. Jeg tror vi er nødt til å være villig til å bruke de virkemidler som er nødvendig for å sikre nok arbeidskraft til helsevesenet. Lønn er en avgjørende faktor for å beholde og rekruttere ny arbeidskraft.
Oppgavedeling er et annet viktig punkt. Ved å sikre at hver yrkesgruppe får utnyttet sin kompetanse best mulig, kan vi frigjøre ressurser og samtidig forbedre kvaliteten på tjenestene. Dette kan også bidra til å redusere arbeidsbelastningen på sykepleiere og annet fagpersonell, som ofte rapporterer om at de bruker mye tid på oppgaver som kunne vært utført av andre.
Aktivitører kan for eksempel ansettes for å frigjøre oppgaver for sykepleierne, slik at de kan ha all oppmerksomhet på sine kjerneoppgaver.
Innovasjon i arbeidspraksis er en annen viktig faktor. Dette kan inkludere bruk av ny teknologi for å effektivisere arbeidsoppgaver og redusere den fysiske belastningen på ansatte. For eksempel kan digitalisering av visse administrative oppgaver gi helsepersonell mer tid til pasientrettet arbeid, som igjen kan øke jobbtilfredsheten og redusere følelsen av tidspress.
Les flere debattinnlegg og kronikker
For å møte fremtidens behov må vi sikre tilstrekkelige praksisplasser for helsefagarbeidere og sykepleiere. Det er avgjørende at vi klarer å tilby en utdanning som er attraktiv og som møter arbeidslivets krav, samtidig som vi må sikre at kommunene har plikt til å ta imot praktikanter.
Mentorordninger og kontinuerlig faglig utvikling er også avgjørende for å beholde kvalifisert personell. Ved å tilby karriereveiledning og muligheter for videreutdanning og spesialisering kan helseinstitusjoner ikke bare forbedre kvaliteten på omsorgen de leverer, men også bidra til at ansatte føler seg verdsatt og engasjert i sitt arbeid. Dette kan igjen føre til en mer stabil og motivert arbeidsstyrke.
Begrensning av tilgangen til arbeid i private helseinstitusjoner er ikke veien å gå. Valgfrihet og mangfold i arbeidsmuligheter er viktig både for å tiltrekke seg og beholde helsepersonell. Det er på tide at vi ser på disse utfordringene som muligheter til å forbedre sektoren, ikke bare for de som jobber der, men også for dem som er avhengige av tjenestene.
I tillegg må det offentlige og private samarbeidet styrkes for å maksimere ressursene tilgjengelige for helse- og omsorgssektoren. Dette kan omfatte partnerskap for forskning og utvikling, deling av beste praksis og koordinerte innsatser for å tiltrekke seg og utdanne neste generasjon helsearbeidere. En slik integrert tilnærming kan bidra til å løse sektorens utfordringer på en mer helhetlig og bærekraftig måte.
Nøkkelen til å rekruttere og beholde helsepersonell består ikke av enkeltstående tiltak, men en sammensatt strategi som adresserer både umiddelbare og langsiktige behov i sektoren. Det krever forståelse av de faktorene som påvirker arbeidsmiljøet og jobbtilfredsheten, samt politisk vilje til å investere i de menneskelige ressursene som er ryggraden i helse- og omsorgstjenestene.
Vi må erkjenne at helsepersonell ikke bare er en arbeidskraftressurs, men individer med egne behov, ambisjoner og livssituasjoner som må balanseres mot kravene i et stadig mer krevende arbeidsliv.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
