Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til tross for store protester mot nedbygging av matjord fra både fagmiljøer og de av oss politikere som har en politisk målsetting om å bevare matjord, så ble Nedre Knive vedtatt nedbygd sammen med Lolland. Verken biologisk mangfold, miljøhensyn eller matberedskap var argumenter som beit på når utbygger lokket med boliger som etterlyses på markedet, nemlig eneboliger.
Dermed var mange politiske hjerter solgt på tross av hva storsamfunnet mistet.
Senterpartiet påpekte allerede da at vi ikke har noen garanti for å få det vi tror vi bytter imot. Men - det politiske flertallet mente man var forpliktet til å bygge ned matjorda fordi noen engang la dette inn i arealplanen.
Selvsagt bare surr, en plan er til for å tilpasses terrenget som viser seg med tiden. At noen tar en dårlig avgjørelse i en slik prosess binder ikke de som kommer etter. Like fullt sto flertallet ved den avgjørelsen. Ettersom tiden har gått er tidligere søker storfornøyd da han har fjernet alle forpliktelser som følger med matjorda i bytte mot vyer som ikke er forpliktende for fem flate øre.
I stede solgte tidligere eier nå de omdisponerte arealene til et eiendomsselskap. Tror du tidligere eier tjente mer på det enn å selge matjord til noen som vil drive den?
Svaret er ja.
Les også
Utvider ambisjonene: – Tenker flere boliger
Denne oppskriften er selvsagt ikke ny. Vi har sett den brukt på gammel bebyggelse. Først forfall, deretter søknader om å rive. Restriksjonene knyttet til bygningen er borte på lik linje med matjorda, og med det øker eiendommens verdi. Nå kan utbygger søke om hva man vil uten å ta opp i seg den estetiske og kulturelle verdien man skulle erstatte i første søknadsrunde da man håpet på å få rive. For noen holder det selvsagt bare å la bygningen forfalle så mye at det ikke er noe å redde. Hauges Gate 46 er et trist eksempel på en slik pågående situasjon.
Den omkampen vi nå ser på Knive, hvor man vil bygge flere enheter, handler selvsagt ikke om å tilfredsstille markedet. Drammen er i underskudd av eneboliger som ikke er enorme men håndterbare for helt normale familier. Dette ble bestilt politisk i vedtaket om Knive. En slik endring av prosjektet handler om å øke avkastningen til utbygger, flest mulig kvadratmeter og flest mulige boenheter på minst mulig grunnflate fører til mer penger i lommeboka.
Hva Drammen sitter igjen med er uvesentlig i det lange løp.
Senterpartiet mener vi må komme til et punkt hvor vi faktisk står på de store planene som vedtas og ikke åpner for omreguleringer og omdisponeringer etter innfallsmetoden. Dette gjelder særlig matjord og næringsarealer, hvor all bruk og utvikling stanser og de legges i verste fall brakk i påvente av å få omdisponere til bolig. Alle typer arealer i kommunen vår uansett om det er matjord, natur, næring eller eneboliger forvitrer til fordel for leiligheter.
Innlegget fortsetter under kartet
Så er ikke Senterpartiet noen tilhenger av at alt skal bevares som det var. Utvikling er positivt, og fortetting av dårlig disponerte arealer kan være fornuftig i seg selv, men det kan gjøres fornuftig og estetisk pent. Da må utvikling skje med en plan, og når planen er satt er den en del av en politisk helhet man må drøfte. Ikke endre stykkevis og delt etter utbyggernes ønsker av hensyn til egen lommebok.
Når man først har bestemt seg for å ødelegge matjorda må man ta innover seg mulighetene utvikling av disse arealene byr på.
Dette er arealer i kommunen som byr på muligheter som det er begrenset tilgang på i Drammen. Etterspørselen etter eneboliger vil neppe avta med det første, kanskje kunne vi fått tilflyttere som i dag heller velger Holmestrand kommune?
Dette mangfoldet det aktuelle eiendomsselskapet prøver å påberope seg blir ikke større i kommunen vår hvis man kun skal fortsette å bygge leiligheter. Eiendomsselskapet har kjøpt et prosjekt godkjent av Drammen kommune med utgangspunkt i en nokså ny regulering. Synd hvis det var et dårlig kjøp, ikke Drammen kommunes problem.
Så ville det beste for fremtiden selvsagt være å bevare matjorda, men den økonomiske interessen finnes nok ikke i markedet når omreguleringen først er et faktum.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
En sjeik ville kjøpe Kate for 5000 kameler: – Jeg har opplevd litt av hvert
Les også
Katrine (15) og Oliver (15) fikk et brått møte med voksenlivet: – Ting er egentlig veldig dyrt
Les også
– Litt asfalt som skinner gjennom gjør ingenting. Livet glitrer ikke alltid
Til tross for store protester mot nedbygging av matjord fra både fagmiljøer og de av oss politikere som har en politisk målsetting om å bevare matjord, så ble Nedre Knive vedtatt nedbygd sammen med Lolland. Verken biologisk mangfold, miljøhensyn eller matberedskap var argumenter som beit på når utbygger lokket med boliger som etterlyses på markedet, nemlig eneboliger.
Dermed var mange politiske hjerter solgt på tross av hva storsamfunnet mistet.
Senterpartiet påpekte allerede da at vi ikke har noen garanti for å få det vi tror vi bytter imot. Men - det politiske flertallet mente man var forpliktet til å bygge ned matjorda fordi noen engang la dette inn i arealplanen.
Selvsagt bare surr, en plan er til for å tilpasses terrenget som viser seg med tiden. At noen tar en dårlig avgjørelse i en slik prosess binder ikke de som kommer etter. Like fullt sto flertallet ved den avgjørelsen. Ettersom tiden har gått er tidligere søker storfornøyd da han har fjernet alle forpliktelser som følger med matjorda i bytte mot vyer som ikke er forpliktende for fem flate øre.
I stede solgte tidligere eier nå de omdisponerte arealene til et eiendomsselskap. Tror du tidligere eier tjente mer på det enn å selge matjord til noen som vil drive den?
Svaret er ja.
Denne oppskriften er selvsagt ikke ny. Vi har sett den brukt på gammel bebyggelse. Først forfall, deretter søknader om å rive. Restriksjonene knyttet til bygningen er borte på lik linje med matjorda, og med det øker eiendommens verdi. Nå kan utbygger søke om hva man vil uten å ta opp i seg den estetiske og kulturelle verdien man skulle erstatte i første søknadsrunde da man håpet på å få rive. For noen holder det selvsagt bare å la bygningen forfalle så mye at det ikke er noe å redde. Hauges Gate 46 er et trist eksempel på en slik pågående situasjon.
Den omkampen vi nå ser på Knive, hvor man vil bygge flere enheter, handler selvsagt ikke om å tilfredsstille markedet. Drammen er i underskudd av eneboliger som ikke er enorme men håndterbare for helt normale familier. Dette ble bestilt politisk i vedtaket om Knive. En slik endring av prosjektet handler om å øke avkastningen til utbygger, flest mulig kvadratmeter og flest mulige boenheter på minst mulig grunnflate fører til mer penger i lommeboka.
Hva Drammen sitter igjen med er uvesentlig i det lange løp.
Senterpartiet mener vi må komme til et punkt hvor vi faktisk står på de store planene som vedtas og ikke åpner for omreguleringer og omdisponeringer etter innfallsmetoden. Dette gjelder særlig matjord og næringsarealer, hvor all bruk og utvikling stanser og de legges i verste fall brakk i påvente av å få omdisponere til bolig. Alle typer arealer i kommunen vår uansett om det er matjord, natur, næring eller eneboliger forvitrer til fordel for leiligheter.
Innlegget fortsetter under kartet
Så er ikke Senterpartiet noen tilhenger av at alt skal bevares som det var. Utvikling er positivt, og fortetting av dårlig disponerte arealer kan være fornuftig i seg selv, men det kan gjøres fornuftig og estetisk pent. Da må utvikling skje med en plan, og når planen er satt er den en del av en politisk helhet man må drøfte. Ikke endre stykkevis og delt etter utbyggernes ønsker av hensyn til egen lommebok.
Når man først har bestemt seg for å ødelegge matjorda må man ta innover seg mulighetene utvikling av disse arealene byr på.
Dette er arealer i kommunen som byr på muligheter som det er begrenset tilgang på i Drammen. Etterspørselen etter eneboliger vil neppe avta med det første, kanskje kunne vi fått tilflyttere som i dag heller velger Holmestrand kommune?
Dette mangfoldet det aktuelle eiendomsselskapet prøver å påberope seg blir ikke større i kommunen vår hvis man kun skal fortsette å bygge leiligheter. Eiendomsselskapet har kjøpt et prosjekt godkjent av Drammen kommune med utgangspunkt i en nokså ny regulering. Synd hvis det var et dårlig kjøp, ikke Drammen kommunes problem.
Så ville det beste for fremtiden selvsagt være å bevare matjorda, men den økonomiske interessen finnes nok ikke i markedet når omreguleringen først er et faktum.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
