Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Man skal høre mye før ørene faller av, som det heter. Lena Hillestad fra Åmot skriver et friskt innlegg hvor hun legger skylden for følgene etter flyktningsaken på opposisjonen (altså på alle andre enn de som stod bak vedtakene).
Hillestad bedyrer at følelser ødelegger politikk når hun påstår, riktignok sterkt følelseslada, at «Da følelsene kom inn, forsvant sakligheten ut» i flyktningsaken. Hun etterlyser faktabasert og saklig debatt, noe det er vanskelig å være uenig i.
Da er det betimelig å spørre hvor saklig det er å hevde at kritikk av diskriminerende vedtak, også det siste vedtaket i kommunestyret, er «å dra rasismekortet» eller «krenking», slik Hillestad gjør? Eller at politikerne har kommet med «den ene personkarakteristikken verre enn den andre» uten ett eneste eksempel på personkarakteristikk?
Så vidt jeg har fått med meg, og jeg har fulgt over snittet godt med i saken, så har kritikken av vedtakene konsekvent vært kritikk av påstander, retorikk og politikk, ikke personer. Og det er slik politisk debatt bør foregå. Den dagen vi begynner å kalle hverandre ting, slik som da Helgheim sa jeg er «en ganske useriøs fyr», så synker nivået betraktelig.
Så skal det sies at følelser og moral så klart også hører med til politikk, ikke bare rene harde fakta.
Når enkelte politikere synes noen bygg - enten farger, materialer eller høyder - er «pene» eller «stygge», så er det subjektive meninger og følelser, ikke objektive fakta. Når noen politikere setter ukrainere opp mot «ikke-vestlige», er det subjektive meninger og følelser, ikke objektive fakta.
Ukraina-vedtaket
Her er det omdiskuterte vedtaket fra kommunestyret 13. februar:
Vedtak i Kommunestyret
Drammen kommune bosetter inntil 125 voksne flyktninger og barn i familier, herav inntil 6 enslige mindreårige flyktninger i alderen 15-18 år i 2024.
Kommunedirektøren gis fullmakt til å igangsette arbeidet med å planlegge bosetting for 2024.
Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake i 1.tertialrapport 2024 med en vurdering av behov for investeringsmidler til kjøp av kommunale utleieboliger.
Kommunestyret presiserer at det er svært viktig at integreringslovens
§6 følges nøye opp og ber kommunedirektøren om at det redegjøres for hvordan
dette følges opp, samt ber kommunedirektøren rapportere i forbindelse med 1.
tertialrapport 2024 om antall flyktninger som er bosatt, opprinnelsesland,
hvordan utfordringene med bosettingen er løst og om situasjonen i barnehage,
skole, helse og fritids- og kulturtilbudene er tilfredsstillende.
Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.
Drammen kommune ber om å bosette minimum 5 personer/familier med spesielle behov, herunder multifunksjonshemminger og krigsskadde.
Og de ulike tolkningene av «integrering» i debattene vi har hatt, er heller ikke harde fakta, men følelser og meninger. Som kommuneadvokaten skriver i sin utredning om ulovligheten av vedtaket, så har ikke posisjonen fremlagt noe dokumentasjon for argumentene om «ikke-vestlige», «integreringshemmende» o.l. for å faktabasert påvise hvorfor en positiv diskriminering av tilflyttende til Drammen er nødvendig.
Når en politiker blir ille berørt og tårene presser på, enten det er KrF-representanten i posisjon eller Sp-representanten i opposisjon, så viser det at vi er mennesker av kjøtt og blod.
Det er Hillestad også. Og derfor preges innlegget hennes av ikke bare følelser, men også påstander uten belegg.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Freia utpekes som palmeolje-versting: – Styr unna
Les også
Renathe åpner ny butikk: – Vet jeg har en del å konkurrere med
Les også
Her rømmer verdensstjernen ut av byens storstue: – Det var kjempeartig
Man skal høre mye før ørene faller av, som det heter. Lena Hillestad fra Åmot skriver et friskt innlegg hvor hun legger skylden for følgene etter flyktningsaken på opposisjonen (altså på alle andre enn de som stod bak vedtakene).
Hillestad bedyrer at følelser ødelegger politikk når hun påstår, riktignok sterkt følelseslada, at «Da følelsene kom inn, forsvant sakligheten ut» i flyktningsaken. Hun etterlyser faktabasert og saklig debatt, noe det er vanskelig å være uenig i.
Da er det betimelig å spørre hvor saklig det er å hevde at kritikk av diskriminerende vedtak, også det siste vedtaket i kommunestyret, er «å dra rasismekortet» eller «krenking», slik Hillestad gjør? Eller at politikerne har kommet med «den ene personkarakteristikken verre enn den andre» uten ett eneste eksempel på personkarakteristikk?
Så vidt jeg har fått med meg, og jeg har fulgt over snittet godt med i saken, så har kritikken av vedtakene konsekvent vært kritikk av påstander, retorikk og politikk, ikke personer. Og det er slik politisk debatt bør foregå. Den dagen vi begynner å kalle hverandre ting, slik som da Helgheim sa jeg er «en ganske useriøs fyr», så synker nivået betraktelig.
Så skal det sies at følelser og moral så klart også hører med til politikk, ikke bare rene harde fakta.
Når enkelte politikere synes noen bygg - enten farger, materialer eller høyder - er «pene» eller «stygge», så er det subjektive meninger og følelser, ikke objektive fakta. Når noen politikere setter ukrainere opp mot «ikke-vestlige», er det subjektive meninger og følelser, ikke objektive fakta.
Her er det omdiskuterte vedtaket fra kommunestyret 13. februar:
Vedtak i Kommunestyret
Drammen kommune bosetter inntil 125 voksne flyktninger og barn i familier, herav inntil 6 enslige mindreårige flyktninger i alderen 15-18 år i 2024.
Kommunedirektøren gis fullmakt til å igangsette arbeidet med å planlegge bosetting for 2024.
Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake i 1.tertialrapport 2024 med en vurdering av behov for investeringsmidler til kjøp av kommunale utleieboliger.
Kommunestyret presiserer at det er svært viktig at integreringslovens
§6 følges nøye opp og ber kommunedirektøren om at det redegjøres for hvordan
dette følges opp, samt ber kommunedirektøren rapportere i forbindelse med 1.
tertialrapport 2024 om antall flyktninger som er bosatt, opprinnelsesland,
hvordan utfordringene med bosettingen er løst og om situasjonen i barnehage,
skole, helse og fritids- og kulturtilbudene er tilfredsstillende.
Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes.
Drammen kommune ber om å bosette minimum 5 personer/familier med spesielle behov, herunder multifunksjonshemminger og krigsskadde.
Og de ulike tolkningene av «integrering» i debattene vi har hatt, er heller ikke harde fakta, men følelser og meninger. Som kommuneadvokaten skriver i sin utredning om ulovligheten av vedtaket, så har ikke posisjonen fremlagt noe dokumentasjon for argumentene om «ikke-vestlige», «integreringshemmende» o.l. for å faktabasert påvise hvorfor en positiv diskriminering av tilflyttende til Drammen er nødvendig.
Når en politiker blir ille berørt og tårene presser på, enten det er KrF-representanten i posisjon eller Sp-representanten i opposisjon, så viser det at vi er mennesker av kjøtt og blod.
Det er Hillestad også. Og derfor preges innlegget hennes av ikke bare følelser, men også påstander uten belegg.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
