Vi står nok en gang overfor et nytt semester. Enten man er en veteran eller fersk i studietilværelsen, har man utvilsomt forventninger til hva det nye halvåret skal bringe. Det har jeg, i hvert fall. Fordi i år skal jeg være flink. Denne gangen mener jeg det. I år skal jeg stå opp tidlig for å trene. Jeg skal spise variert og sunt. Ikke noe mer slumreknapp på meg, for jeg skal være på sal fra klokken åtte. Jeg skal ta notater i alle forelesninger og være mer strukturert enn noen gang. Jeg skal bruke mye tid med venner, og helst få mange nye. Jeg skal få meg et nytt verv hvor jeg skal bli kjent med flere, samtidig som jeg gjør meg selv attraktiv på arbeidsmarkedet.

Det er én ting å sette seg mål og noe helt annet å faktisk følge dem. Nå har det seg heldigvis sånn at dette semesteret blir annerledes. Jeg kommer ikke til å falle tilbake til gamle vaner etter noen uker. Ingen prokrastinering på meg, takk. Nei, denne gangen er det annerledes. Det må være det. Jeg kan umulig være så naiv at jeg setter meg de samme målene år etter år uten å noensinne oppnå dem.

DEBATT: Har vi gitt opp på språket vårt?

Michael Jordan brukte utallige timer på basketballbanen, Gro Harlem Brundtland kjempet seg gjennom det politiske landskapet som første kvinnelige statsminister og Elon Musk jobbet utrettelig for å realisere sine visjoner. Alle tre visste at det krever hardt arbeid, dedikasjon og en urokkelig tro på seg selv. Jeg vet det og du vet det.

For i år skal det skje. Legg «Gonna Fly Now» av Bill Conti i spillekøen og ta fatt på det som blir ditt livs oppgave. I kampen mot prokrastinering, latskap og tvil kreves hele arsenalet med motivasjonsmusikk. Dette semesteret er starten på en ny epoke i livet. En epoke hvor du faktisk holder det du lover deg selv. En epoke hvor du ikke bare drømmer, men også handler. Jeg vet at veien til suksess er lang og krevende, men du er klar for utfordringen.

Det vil komme dager hvor du vil gi opp, hvor sengen frister mer enn møllen og hvor Netflix frister mer enn pensumbøkene. Det er i disse øyeblikkene man må minne seg selv på hvorfor man har satt seg mål i utgangspunktet. Man må tenke 15 år frem i tid. Kanskje til og med 30 år. Nei, stryk det. 40 år. Man må planlegge og legge til rette for å skape lykke i fremtiden. Spar i BSU, få deg Obos-medlemskap og legg grunnmuren for det som skal bli resten av ditt liv. Alt og mer, fra og med nå. Men kanskje passer det litt bedre å vente til i morgen.

LES OGSÅ: Kunst på camus

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.