Tidligere i sommer skrev Finansavisen om en som hadde byttet juridisk kjønn for å komme inn på indøk. På indøk får kvinnelige søkere nemlig to ekstra konkurransepoeng. Dette skapte reaksjoner, av en rekke ulike årsaker. Året før indøk innførte kjønnspoeng, var førti prosent av søkerne som fikk tilbud om studieplass kvinner. Ifølge Dagens Næringsliv ble kjønnsbalansen snudd på hodet etter at studiet innførte kjønnspoeng, og i år ble 64 prosent av plassene tilbudt kvinner. Det er ikke kjønnspoeng i seg selv som er problemet, men hvordan det fungerer i praksis.

Mange av utfordringene ved kjønnspoeng kommer fram når poenggrensene blir høyere. I år har flere studiers poenggrenser økt betraktelig. På indøk var poenggrensen for det ordinære opptaket 68,4 poeng, mens grensa for førstegangssøkere var 63,0 poeng. Normalt regnet mange av søkerne med at poenggrensene kom til å øke i et normalt tempo. Ser man på det relativt høye snittet fra 2022 på samme studium og utviklingen som har vært de siste årene, var det mer sannsynlig med en økning på 0,1 og ikke 1,5 poeng. Praksisen for kjønnspoeng må endres.

At noen utnytter systemet er ikke noe nytt. Men det at noen tar steget og bytter juridisk kjønn for å få to ekstra poeng i et allerede skyhøyt opptakskrav, viser at kjønnspoengene virker mot sin hensikt.

Når det i tillegg er mange som forteller at de har brukt flere tusen kroner på å ta opp fag for å prøve å komme inn, er det også et annet aspekt som gjør seg tydelig. Ikke bare favoriserer ordningen dem med god økonomi, det er heller ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig at mange er nødt til å bruke flere år og betale masse penger på å ta opp fag for å komme inn på drømmestudiet. Om vi skal ha kjønnspoeng, må det praktiseres på en måte som gjør at poengene blir hensiktsmessige. Medisinstudiet og profesjonsstudiet psykologi er andre eksempler på studier med skyhøye poenggrenser. På disse studiene er det derimot en overvekt av kvinnelige studenter. Til tross for dette får ikke mannlige søkere kjønnspoeng for å søke seg til medisin, og på profesjonsstudiet psykologi får menn kun ett kjønnspoeng.

Hvis målet med kjønnspoeng er å få en jevn kjønnsbalanse på studiet, må praksisen også gjelde for studier hvor det er en overvekt av kvinner. Jenter har i snitt høyere karakterer enn gutter på videregående. Likevel har NTNU sju studier med kjønnspoeng for kvinner, mens dette kun gjelder ett studium for menn. Sånn som det er nå, deles ikke kjønnspoengene likt mellom kjønnene. Når poengene brukes såpass inkonsekvent, er det ikke rart at søkere opplever det som urettferdig

LES OGSÅ: Støre annonserer start på campussammenslåingen