Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Magnus Blaker har en lengre artikkel i f-b.no den 9. januar, hvor han forklarer hvordan CO₂ avgiften i Europa bidrar til å øke strømprisen også i Norge. Han skriver: «Strømprisen bestemmes imidlertid i en ren kapitalistisk modell basert på tilbud og etterspørsel.»
I et godt fungerende kapitalistisk marked sikrer konkurransen en rimelig pris for kjøperne. Det gjelder ikke for strømmarkedet i Norge.
Verdikjeden for strøm fra produsent til forbruker, består av tre ledd:
- Kraftverk som produserer den elektriske kraften
- Strømnettet som transporterer kraften fra produsent til forbruker
- Strømselskapene som kjøper strøm fra produsentene og transport fra netteierne, og selger strøm til forbrukerne.
Prisen forbrukerne må betale for tjenesten til energiselskapene, leien av strømnettet, og kraften fra kraftverket, fastsettes på tre helt forskjellige måter:
- Prisen for tjenestene til strømselskapene er regulert av markedet. De er mange, konkurrerer på pris, konkurransen er skarp, og fortjenesten begrenset. Dette markedet fungerer godt. Protestene fra forbrukerne gjelder ikke dem.
- Prisen for leie av strømnettet fastsettes av staten ved NVE. Eierne av strømnettet har monopol på å transportere strøm i sitt område og er ansvarlige for drift og vedlikehold av sitt strømnett. NVE stiller krav til nettselskapene om å ha et fungerende strømnett og fastsetter en maksimalpris for årlig nettleie fra strømkundene. Også dette leddet fungerer godt. Protesten fra forbrukerne gjelder heller ikke dette leddet.
- Prisen på strøm fra kraftprodusentene fastsettes i Nord Pool, kraftbørsen for Nord-Europa. Her er priskonkurransen mellom kraftselskapene sterkt begrenset. Det er denne prisdannelsen som forbrukerne protesterer mot. Vi skal derfor se litt nærmere på utviklingen av Nord Pool og prisdannelsen i den.
De fleste land i Europa er avhengige av varmekraftverk som kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Norge er unntaket. EU har fastsatt høye CO2avgifter, som har bidratt til å avvikle kullkraftverk og gjøre strømmen fra gasskraftverk dyr. Det er i seg selv en fornuftig politikk.
Les også
Rimelig strøm er mulig – om det finnes politisk vilje!
Varmekraftverkene har ett problem til. Mens forbruket av strøm er mye høyere på dagtid enn om natten, er det vanskelig å skru ned produksjonen om natten. Derfor må varmekraftverk ofte selge strøm med tap om natten, av og til betaler de for å bli kvitt strømmen. Det må de ta igjen med enda høyere strømpris på dagtid.
Vannkraft på den andre siden er både ren og produksjonen lar seg lett regulere ut fra etterspørselen. Norge har gjennom mange år hatt strømkabler til Sverige, som har gjort det mulig å kjøpe billig overskuddskraft fra svenske varmekraftverk om natten, og på dagtid selge vannkraft tilbake til høy dagspris. Det har tjent både forbrukerne, kraftprodusentene og staten i Sverige og Norge. I 1996 ble den svensk-norske kraftbørsen Nord Pool etablert.
Problemene oppsto da strømkablene ble strukket videre til Tyskland og Storbritannia, og det norske strømmarkedet gjennom Nord Pool ble integrert i hele det nordeuropeiske, med et helt annet volum og helt andre priser enn vi var vant til i det nordiske samarbeidet.
Nå fremstår ikke Nord Pool lenger som et velfungerende marked, men som et kartell som sikrer kraftprodusentene høyest mulig pris på forbrukernes bekostning.
Kjøperne melder til Nord Pool hvor mye de vil kjøpe, og produsentene hvor mye de kan levere. Hele Nord-Europa er delt i prisområder. Prisene settes for hvert område, men siden tilbud og etterspørsel skjer på tvers av områdene, påvirkes prisene også på tvers av områdene.
Nord Pool rangerer tilbudene fra produsentene etter pris. Strøm måles i antall kilowatt per time (kWh), eller 1000 kilowatt per time (MWh). Tilbudene som går ut over antallet MWh som kjøperne vil kjøpe, og som har høyest pris, fjernes. Alle de andre får selge, og til samme pris, prisen for den siste og dyreste MWh. Gjennom Nord Pool sikrer altså kraftselskapene seg at de til enhver tid får den høyeste prisen som det er mulig å oppnå.
Etter Konkurranselovens § 10 er et organisert, samordnet prissamarbeid mellom foretak, med sikte på å begrense priskonkurransen, forbudt i Norge. Denne bestemmelsen gjelder tydeligvis ikke for kraftprodusentene, men her bør staten gripe regulerende inn.
Les også
Strøm er ingen vanlig vare som alltid skal selges dyrest mulig
Staten har vist at det er mulig å regulere prisen for transport av strøm på en hensiktsmessig måte. Det er på tide at den gjør det også for prisen som kraftprodusentene kan ta for strøm. På samme måte som staten ved NVE setter krav til nettselskapene om å ha et fungerende strømnett og en maksimalpris for årlig nettleie for strømkundene, bør den kunne stille krav til norske kraftprodusentene om å prioritere det nasjonale behovet for strøm, og en maksimalpris per kWh til strømkundene i Norge. Innen disse rammene kan kjøp og salg av strøm mellom Norge, Sverige og andre land fortsette.
Magnus Blaker har en lengre artikkel i f-b.no den 9. januar, hvor han forklarer hvordan CO₂ avgiften i Europa bidrar til å øke strømprisen også i Norge. Han skriver: «Strømprisen bestemmes imidlertid i en ren kapitalistisk modell basert på tilbud og etterspørsel.»
I et godt fungerende kapitalistisk marked sikrer konkurransen en rimelig pris for kjøperne. Det gjelder ikke for strømmarkedet i Norge.
Verdikjeden for strøm fra produsent til forbruker, består av tre ledd:
Prisen forbrukerne må betale for tjenesten til energiselskapene, leien av strømnettet, og kraften fra kraftverket, fastsettes på tre helt forskjellige måter:
De fleste land i Europa er avhengige av varmekraftverk som kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Norge er unntaket. EU har fastsatt høye CO2avgifter, som har bidratt til å avvikle kullkraftverk og gjøre strømmen fra gasskraftverk dyr. Det er i seg selv en fornuftig politikk.
Varmekraftverkene har ett problem til. Mens forbruket av strøm er mye høyere på dagtid enn om natten, er det vanskelig å skru ned produksjonen om natten. Derfor må varmekraftverk ofte selge strøm med tap om natten, av og til betaler de for å bli kvitt strømmen. Det må de ta igjen med enda høyere strømpris på dagtid.
Vannkraft på den andre siden er både ren og produksjonen lar seg lett regulere ut fra etterspørselen. Norge har gjennom mange år hatt strømkabler til Sverige, som har gjort det mulig å kjøpe billig overskuddskraft fra svenske varmekraftverk om natten, og på dagtid selge vannkraft tilbake til høy dagspris. Det har tjent både forbrukerne, kraftprodusentene og staten i Sverige og Norge. I 1996 ble den svensk-norske kraftbørsen Nord Pool etablert.
Problemene oppsto da strømkablene ble strukket videre til Tyskland og Storbritannia, og det norske strømmarkedet gjennom Nord Pool ble integrert i hele det nordeuropeiske, med et helt annet volum og helt andre priser enn vi var vant til i det nordiske samarbeidet.
Nå fremstår ikke Nord Pool lenger som et velfungerende marked, men som et kartell som sikrer kraftprodusentene høyest mulig pris på forbrukernes bekostning.
Kjøperne melder til Nord Pool hvor mye de vil kjøpe, og produsentene hvor mye de kan levere. Hele Nord-Europa er delt i prisområder. Prisene settes for hvert område, men siden tilbud og etterspørsel skjer på tvers av områdene, påvirkes prisene også på tvers av områdene.
Nord Pool rangerer tilbudene fra produsentene etter pris. Strøm måles i antall kilowatt per time (kWh), eller 1000 kilowatt per time (MWh). Tilbudene som går ut over antallet MWh som kjøperne vil kjøpe, og som har høyest pris, fjernes. Alle de andre får selge, og til samme pris, prisen for den siste og dyreste MWh. Gjennom Nord Pool sikrer altså kraftselskapene seg at de til enhver tid får den høyeste prisen som det er mulig å oppnå.
Etter Konkurranselovens § 10 er et organisert, samordnet prissamarbeid mellom foretak, med sikte på å begrense priskonkurransen, forbudt i Norge. Denne bestemmelsen gjelder tydeligvis ikke for kraftprodusentene, men her bør staten gripe regulerende inn.
Staten har vist at det er mulig å regulere prisen for transport av strøm på en hensiktsmessig måte. Det er på tide at den gjør det også for prisen som kraftprodusentene kan ta for strøm. På samme måte som staten ved NVE setter krav til nettselskapene om å ha et fungerende strømnett og en maksimalpris for årlig nettleie for strømkundene, bør den kunne stille krav til norske kraftprodusentene om å prioritere det nasjonale behovet for strøm, og en maksimalpris per kWh til strømkundene i Norge. Innen disse rammene kan kjøp og salg av strøm mellom Norge, Sverige og andre land fortsette.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
