Neste kamp på Direktesport:
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ingen drøying. Ingen liksom-skader med påfølgende uthaling av tid ved å ligge nede. Ingen anti-fotball.
Bare pur, hard kjemping på egne premisser – og et kruttsterkt poeng borte mot Viking. I en kamp som ble et monster av en fysisk prøvelse for FFK. Det var ikke rart noen måtte ta telling etter en slik batalje.
FFK besto testen. Dette laget bare fortsetter å imponere.
Viking 1.
FFK 1.
Det var bunnsolid – igjen. Jo visst – Viking hadde ballen mest, og spesielt utover i 2. omgang ble FFK dype. Veldig dype.
Men et stormløp mot FFK-målet og Jonathan Fischer ble det aldri. En sjanse her og der – det var alt.
Det er bare å applaudere et uavgjort resultat i Stavanger.
Det er tid for en aldri så liten oppsummering. Bodø/Glimt hjemme, Brann borte, Sarpsborg 08 hjemme, Viking borte. Huff!
Det var en seriestart til å bli skjelven av. Mange fryktet null poeng og sjokkstart for Fredrikstad i comebacket i eliteserien.
Så feil man kunne ta.
Fasiten: Fem poeng.
Bak resultatene: Det er ikke ett poeng for mye ut fra den spillemessige prestasjon.
Med andre ord: Det har vært en strålende sesongstart for FFK.
FFKs seriestart får nær toppkarakter, en fem pluss for å bruke den tabloide terningen. Det er kombinasjonen av defensive struktur, og eget spill, som har gitt resultatene.
Dype når det trengs. Offensive kombinasjoner når det er riktig.
FFK har ikke vunnet mange hjerter i fotball-Norge, men i Fredrikstad har nær sagt alle har trykket det til sitt bryst.
Det er det viktigste. Det er noe med følelsen av å bli mislikt av motstanderne. Da blir kjærligheten til eget lag enda større.
Oss. Mot dem.
Slikt skaper samhold.
Er det noe Fredrikstad-samfunnet tradisjonelt har satt pris på, så er det hardt og ærlig arbeid. Selv om svaret var «cirka halvparten» da noen spurte om hvor mange som jobbet på byens gamle hjørnesten; FMV.
Mikkjal Thomassen godtar ikke noe halvveis – heldigvis.
VIDEO: Dette sa spillerne etter kampen mot Viking:
FFK er ikke bare disiplin. Mot Viking fikk vi også se sportslig eleganse på høyt nivå. Den tidlige scoringen til Morten Bjørlo var rett og slett utsøkt.
FFK prøvde å sjokke Viking ved å stå høyt de første minuttene, og fikk umiddelbart betalt for det. Bjørlo snappet ballen, dro seg fri, og hamret inn kampens første mål med strak vrist.
For en suser det var!
FFK var i det hele tatt svært gode de første 35 minuttene. Da skapte Viking null og niks. Men utligningen skulle komme.
For andre kamp på rad slapp FFK inn mål etter duelltap foran eget mål. På en annen side kan man gi Viking ros for et solid fotballmål.
Et perfekt slått frispark inn i 16-meteren fra Zlatko Tripic, og duellkraften til Nicholas D'Agostino – den var enorm. Vikings tøffe kantspiller gikk høyere enn både Patrick Metcalfe og Philip Aukland, og stanget inn ballen med voldsom kraft.
Var han for tøff? Nei – det så ikke ut sånn ut. Selv om en blødende Aukland måtte gå av banen i pausen etter å ha kastet opp – en tydelig symptom på hjernerystelse.
Hoveddommer Marius Hansen Grøtta var sjenerøs med de gule kortene til FFK – hele fem i tallet.
Det var lite å si på situasjonene som ga gult, selv om det gule til Stian Stray Molde på overtiden for drøying kom vel kjapt. Stray Molde hadde aldri fått det kortet uten kampen i Bergen, er det naturlig å tro.
Men la gå – kortbonanzaen til FFK var riktig etter boka.
Så er det noe med å holde en jevn linje. For vertene fikk gjøre nær sagt hva de ville uten at Hansen Grøtta lette i lommene sine.
De verste eksemplene: Tripic' felling av Philip Aukland i 1. omgang – en nær sagt identisk situasjon som Maxwell Woldezi fikk gult for bare noen minutter tidligere, resulterte kun frispark.
Joe Bells altfor sene takling på Patrick Metcalfe og stopping av et potensielt farlig FFK-angrep i 2. omgang – nå da? Nei, da. Ikke noe gult.
Så var det Sondre Langås som rev ned Sondre Sørløkk i en mildt sagt farlig situasjon for FFK, på vei inn i Vikings 16-meter. Ble det gult? Nei – igjen.
Sånt er vanskelig å forstå. Det ble så gjennomført at det nær sagt ble komisk å se på.
På banen var det neppe noen som lo, for den type skjevhet i dømmingen bidrar selvsagt til irritasjon.
Er det så viktig da, disse gule kortene? Det er klart det er. Det gjør noe med mentaliteten til en spiller som har gult kort.
Da holder man litt igjen, tenker seg om en ekstra gang før man napper eller holder i trøya, gir en dytt – etter setter inn en 50/50-takling. Det er små detaljer som kan få avgjørende betydning i enkeltsituasjoner.
Og det setter prestasjonen til hoveddommer Hansen Grøtta i et merkelig lys. For ellers var lite å utsette.
Akkurat som det var lite å si på FFKs prestasjon.
Poeng i Viking – det er solid. Og dette FFK-laget er i rute og vel så det.
Hjem til Stadion – Sandefjord neste!
Ingen drøying. Ingen liksom-skader med påfølgende uthaling av tid ved å ligge nede. Ingen anti-fotball.
Bare pur, hard kjemping på egne premisser – og et kruttsterkt poeng borte mot Viking. I en kamp som ble et monster av en fysisk prøvelse for FFK. Det var ikke rart noen måtte ta telling etter en slik batalje.
FFK besto testen. Dette laget bare fortsetter å imponere.
Viking 1.
FFK 1.
Det var bunnsolid – igjen. Jo visst – Viking hadde ballen mest, og spesielt utover i 2. omgang ble FFK dype. Veldig dype.
Men et stormløp mot FFK-målet og Jonathan Fischer ble det aldri. En sjanse her og der – det var alt.
Det er bare å applaudere et uavgjort resultat i Stavanger.
Det er tid for en aldri så liten oppsummering. Bodø/Glimt hjemme, Brann borte, Sarpsborg 08 hjemme, Viking borte. Huff!
Det var en seriestart til å bli skjelven av. Mange fryktet null poeng og sjokkstart for Fredrikstad i comebacket i eliteserien.
Så feil man kunne ta.
Fasiten: Fem poeng.
Bak resultatene: Det er ikke ett poeng for mye ut fra den spillemessige prestasjon.
Med andre ord: Det har vært en strålende sesongstart for FFK.
FFKs seriestart får nær toppkarakter, en fem pluss for å bruke den tabloide terningen. Det er kombinasjonen av defensive struktur, og eget spill, som har gitt resultatene.
Dype når det trengs. Offensive kombinasjoner når det er riktig.
FFK har ikke vunnet mange hjerter i fotball-Norge, men i Fredrikstad har nær sagt alle har trykket det til sitt bryst.
Det er det viktigste. Det er noe med følelsen av å bli mislikt av motstanderne. Da blir kjærligheten til eget lag enda større.
Oss. Mot dem.
Slikt skaper samhold.
Er det noe Fredrikstad-samfunnet tradisjonelt har satt pris på, så er det hardt og ærlig arbeid. Selv om svaret var «cirka halvparten» da noen spurte om hvor mange som jobbet på byens gamle hjørnesten; FMV.
Mikkjal Thomassen godtar ikke noe halvveis – heldigvis.
VIDEO: Dette sa spillerne etter kampen mot Viking:
FFK er ikke bare disiplin. Mot Viking fikk vi også se sportslig eleganse på høyt nivå. Den tidlige scoringen til Morten Bjørlo var rett og slett utsøkt.
FFK prøvde å sjokke Viking ved å stå høyt de første minuttene, og fikk umiddelbart betalt for det. Bjørlo snappet ballen, dro seg fri, og hamret inn kampens første mål med strak vrist.
For en suser det var!
FFK var i det hele tatt svært gode de første 35 minuttene. Da skapte Viking null og niks. Men utligningen skulle komme.
For andre kamp på rad slapp FFK inn mål etter duelltap foran eget mål. På en annen side kan man gi Viking ros for et solid fotballmål.
Et perfekt slått frispark inn i 16-meteren fra Zlatko Tripic, og duellkraften til Nicholas D'Agostino – den var enorm. Vikings tøffe kantspiller gikk høyere enn både Patrick Metcalfe og Philip Aukland, og stanget inn ballen med voldsom kraft.
Var han for tøff? Nei – det så ikke ut sånn ut. Selv om en blødende Aukland måtte gå av banen i pausen etter å ha kastet opp – en tydelig symptom på hjernerystelse.
Hoveddommer Marius Hansen Grøtta var sjenerøs med de gule kortene til FFK – hele fem i tallet.
Det var lite å si på situasjonene som ga gult, selv om det gule til Stian Stray Molde på overtiden for drøying kom vel kjapt. Stray Molde hadde aldri fått det kortet uten kampen i Bergen, er det naturlig å tro.
Men la gå – kortbonanzaen til FFK var riktig etter boka.
Så er det noe med å holde en jevn linje. For vertene fikk gjøre nær sagt hva de ville uten at Hansen Grøtta lette i lommene sine.
De verste eksemplene: Tripic' felling av Philip Aukland i 1. omgang – en nær sagt identisk situasjon som Maxwell Woldezi fikk gult for bare noen minutter tidligere, resulterte kun frispark.
Joe Bells altfor sene takling på Patrick Metcalfe og stopping av et potensielt farlig FFK-angrep i 2. omgang – nå da? Nei, da. Ikke noe gult.
Så var det Sondre Langås som rev ned Sondre Sørløkk i en mildt sagt farlig situasjon for FFK, på vei inn i Vikings 16-meter. Ble det gult? Nei – igjen.
Sånt er vanskelig å forstå. Det ble så gjennomført at det nær sagt ble komisk å se på.
På banen var det neppe noen som lo, for den type skjevhet i dømmingen bidrar selvsagt til irritasjon.
Er det så viktig da, disse gule kortene? Det er klart det er. Det gjør noe med mentaliteten til en spiller som har gult kort.
Da holder man litt igjen, tenker seg om en ekstra gang før man napper eller holder i trøya, gir en dytt – etter setter inn en 50/50-takling. Det er små detaljer som kan få avgjørende betydning i enkeltsituasjoner.
Og det setter prestasjonen til hoveddommer Hansen Grøtta i et merkelig lys. For ellers var lite å utsette.
Akkurat som det var lite å si på FFKs prestasjon.
Poeng i Viking – det er solid. Og dette FFK-laget er i rute og vel så det.
Hjem til Stadion – Sandefjord neste!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
