Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvor butter det?

Hva er det vi gjør feil?

En ting er sikkert, vi kan ikke skylde på lærere og rektorer. De gjør en god og viktig jobb, som de alltid har gjort. Det er ikke kvaliteten på opplæringen som har blitt dårligere.

Det er elevmassen som har endret seg.

Elevatferden vi leser om i avisene vitner om lite respekt for skole og autoriteter, – som om skolegang, jobb og fremtid ikke betyr noe for enkelte lenger ...

Skolen sliter. Elevene utagerer. Lærerne er utmattet og skolevegringen øker. Folk har det ikke bra.

Program ZHINE SKOLE

Et nytt skoleprogram utviklet av Gine Marie H. Heiberg.

Formålet med programmet er å bidra til å skape en bedre skole.

Heiberg har 27 års erfaring som lektor i ungdomsskolen i Oslo og Fredrikstad.

Hun er i likhet med mange andre svært overrasket over hvilken utvikling skole og samfunn har tatt, ikke bare nasjonalt, men også globalt.

«Skal vi leve gode liv, må vi skape gode samfunn. Hver og en av oss, og det begynner med oss selv.»

Vold avler vold

Skolens utfordringer speiler samfunnets problemer, skriver Jahreie, Iversen og Nesmoen i FB 15.02.34. Helt klart. Vi går her og bevitner et samfunn i forfall, og meningene spriker om hva som er årsaken. At volden og frykten øker, ser vi tydelig i avisoverskriftene.

Les også

Skolens utfordringer speiler samfunnets problemer

Det skal bare ett klaps på baken, gitt av en frustrert forelder til ungen som overhodet ikke vil høre, så foreligger det politianmeldelse, dom, og 12.000 kroner i bot. Og sånn må det være. Fordi vold avler vold. Det vet vi.

Er det noen som gir klaps på baken til ungene sine? Er det dét som er grunnen til at vi ser så mye vold i skolen i dag?

Eller er det voldelige dataspill og filmer, som kjører opp nervebaner i hjernen som skaper ungdom i konstant fight-fligt-modus, der aggressiv atferd nærmest går på autopilot, parallelt med økende skjermtid?

Eller er det appene der ungdom sprer vold og aggressivitet til hverandre, via de dyre mobiltelefonene sine?

Uvirkelig å lese om narkosalg på skoler

Kan det være at negative tenkesett og ugrei atferd sprer seg som følge av at populære influensere og «komikere» får eksponere seg i beste sendetid, for eksempel i programmet «Forræder» høsten 2023 på TV2, ifølge Karterud i FB 29.11.23?

Volden og mobbingen øker.

Skolevegringen øker.

Lærere er slitne, og rekrutteringen til lærerutdanningen og førskoleutdanningen skaper bekymringer. Skal vi bare gå her og se på dette, og riste på hodet og skutte oss, uten å være i stand til å gjøre noe med det?

Eller skal vi brette opp ermene og gjøre det vi kan, for å få skole og samfunn inn på de gode sporene vi er vant med fra egen oppvekst?

Manish Swarup

Er det et tankekors at teknologi-gigantene Bill Gates og Steve Jobs begrenser sine barns bruk av egenutviklet teknologi?

Vi som var ungdommer på 1980- og 90-tallet ville blitt svært overrasket dersom vi skulle lese avisoverskriftene høsten 2023. Det er faktisk nesten ikke til å tro. At det selges narkotika via apper på ungdomsskolen, og at elever truer lærere med vold. Uvirkelig lesing.

Mye godt arbeid er gjort, og mange gode initiativ er igangsatt. Men vi forstår at vi må gjøre enda mer. Hva er viktigere enn å hjelpe ungene våre til å leve gode liv?

Verdens neste pandemi er svekket psykisk helse, ifølge Gallup.

Tech-giganter med strenge regler

Er det et tankekors at teknologi-gigantene Bill Gates og Steve Jobs begrenser sine barns bruk av egenutviklet teknologi?

Gates og kona ignorerte barnas mas om å få mobiltelefon inntil de var 14 år. Selv om de var frustrerte over at «alle andre» hadde fått mobiltelefoner. Begge tech-gigantene hadde strenge grenser for barnas skjermtid, – ikke mer enn 45 minutter spilltid hver dag, i tillegg til en ekstra time i løpet av hele helgen.

Dette var i tillegg til den tiden på ettermiddagene som er satt av til lekser og lese bøker.

For å samle familien rundt måltidene, hadde både Gates og Jobs faste regler ved spisebordet: «We don’t have cellphones on the table when we are having a meal.»

Når familien spiste middag, gjorde Jobs et poeng av at familien i denne tiden skulle snakke om bøker de leste, om historie og om andre ting som opptok ulike familiemedlemmer. Da Jobs ble spurt om barna hans likte de originale iPadene etter lanseringen, svarte han: «They haven't used it. We limit how much technology our kids use at home.»

Søvnproblemer av skjermbruk

200.000 hele menneskeliv kastes bort på skjermen globalt, særlig sosiale medier. Hva har vi igjen for å bruke så mye tid på skjermen? Svært lite.

Leseforskeren Maryanne Wolf har brukt hjerneskanning for å finne ut hvordan skjermbruk påvirker oss. Blant annet svekket evne til å holde på oppmerksomheten, dårligere trening av emosjonell respons, dårligere hukommelse, søvnproblemer, synssvekkelse og påvirkningen av mental helse.

Dessuten at kulturen forflates, for hva snakker vi om for tiden, når oppmerksomheten hele tiden vies til skjermen? Jo mer tid vi bruker på skjermen, jo mer tjener teknologigigantene, fordi de selger våre personlige data i henhold til hvilken markedsføring vi skal utsettes for.

Vi forstår at vi bør kikke nærmere på hvilke vaner vi legger til rette for i egne familier. Vi forstår at vi må gjøre noe for å hjelpe ungene våre.

Hvor butter det?

Hva er det vi gjør feil?

En ting er sikkert, vi kan ikke skylde på lærere og rektorer. De gjør en god og viktig jobb, som de alltid har gjort. Det er ikke kvaliteten på opplæringen som har blitt dårligere.

Det er elevmassen som har endret seg.

Elevatferden vi leser om i avisene vitner om lite respekt for skole og autoriteter, – som om skolegang, jobb og fremtid ikke betyr noe for enkelte lenger ...

Skolen sliter. Elevene utagerer. Lærerne er utmattet og skolevegringen øker. Folk har det ikke bra.

Et nytt skoleprogram utviklet av Gine Marie H. Heiberg.

Formålet med programmet er å bidra til å skape en bedre skole.

Heiberg har 27 års erfaring som lektor i ungdomsskolen i Oslo og Fredrikstad.

Hun er i likhet med mange andre svært overrasket over hvilken utvikling skole og samfunn har tatt, ikke bare nasjonalt, men også globalt.

«Skal vi leve gode liv, må vi skape gode samfunn. Hver og en av oss, og det begynner med oss selv.»

Skolens utfordringer speiler samfunnets problemer, skriver Jahreie, Iversen og Nesmoen i FB 15.02.34. Helt klart. Vi går her og bevitner et samfunn i forfall, og meningene spriker om hva som er årsaken. At volden og frykten øker, ser vi tydelig i avisoverskriftene.

Det skal bare ett klaps på baken, gitt av en frustrert forelder til ungen som overhodet ikke vil høre, så foreligger det politianmeldelse, dom, og 12.000 kroner i bot. Og sånn må det være. Fordi vold avler vold. Det vet vi.

Er det noen som gir klaps på baken til ungene sine? Er det dét som er grunnen til at vi ser så mye vold i skolen i dag?

Eller er det voldelige dataspill og filmer, som kjører opp nervebaner i hjernen som skaper ungdom i konstant fight-fligt-modus, der aggressiv atferd nærmest går på autopilot, parallelt med økende skjermtid?

Eller er det appene der ungdom sprer vold og aggressivitet til hverandre, via de dyre mobiltelefonene sine?

Kan det være at negative tenkesett og ugrei atferd sprer seg som følge av at populære influensere og «komikere» får eksponere seg i beste sendetid, for eksempel i programmet «Forræder» høsten 2023 på TV2, ifølge Karterud i FB 29.11.23?

Volden og mobbingen øker.

Skolevegringen øker.

Lærere er slitne, og rekrutteringen til lærerutdanningen og førskoleutdanningen skaper bekymringer. Skal vi bare gå her og se på dette, og riste på hodet og skutte oss, uten å være i stand til å gjøre noe med det?

Eller skal vi brette opp ermene og gjøre det vi kan, for å få skole og samfunn inn på de gode sporene vi er vant med fra egen oppvekst?

Er det et tankekors at teknologi-gigantene Bill Gates og Steve Jobs begrenser sine barns bruk av egenutviklet teknologi?

Vi som var ungdommer på 1980- og 90-tallet ville blitt svært overrasket dersom vi skulle lese avisoverskriftene høsten 2023. Det er faktisk nesten ikke til å tro. At det selges narkotika via apper på ungdomsskolen, og at elever truer lærere med vold. Uvirkelig lesing.

Mye godt arbeid er gjort, og mange gode initiativ er igangsatt. Men vi forstår at vi må gjøre enda mer. Hva er viktigere enn å hjelpe ungene våre til å leve gode liv?

Verdens neste pandemi er svekket psykisk helse, ifølge Gallup.

Er det et tankekors at teknologi-gigantene Bill Gates og Steve Jobs begrenser sine barns bruk av egenutviklet teknologi?

Gates og kona ignorerte barnas mas om å få mobiltelefon inntil de var 14 år. Selv om de var frustrerte over at «alle andre» hadde fått mobiltelefoner. Begge tech-gigantene hadde strenge grenser for barnas skjermtid, – ikke mer enn 45 minutter spilltid hver dag, i tillegg til en ekstra time i løpet av hele helgen.

Dette var i tillegg til den tiden på ettermiddagene som er satt av til lekser og lese bøker.

For å samle familien rundt måltidene, hadde både Gates og Jobs faste regler ved spisebordet: «We don’t have cellphones on the table when we are having a meal.»

Når familien spiste middag, gjorde Jobs et poeng av at familien i denne tiden skulle snakke om bøker de leste, om historie og om andre ting som opptok ulike familiemedlemmer. Da Jobs ble spurt om barna hans likte de originale iPadene etter lanseringen, svarte han: «They haven't used it. We limit how much technology our kids use at home.»

200.000 hele menneskeliv kastes bort på skjermen globalt, særlig sosiale medier. Hva har vi igjen for å bruke så mye tid på skjermen? Svært lite.

Leseforskeren Maryanne Wolf har brukt hjerneskanning for å finne ut hvordan skjermbruk påvirker oss. Blant annet svekket evne til å holde på oppmerksomheten, dårligere trening av emosjonell respons, dårligere hukommelse, søvnproblemer, synssvekkelse og påvirkningen av mental helse.

Dessuten at kulturen forflates, for hva snakker vi om for tiden, når oppmerksomheten hele tiden vies til skjermen? Jo mer tid vi bruker på skjermen, jo mer tjener teknologigigantene, fordi de selger våre personlige data i henhold til hvilken markedsføring vi skal utsettes for.

Vi forstår at vi bør kikke nærmere på hvilke vaner vi legger til rette for i egne familier. Vi forstår at vi må gjøre noe for å hjelpe ungene våre.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.

QOSHE - Nå gjelder det – alle må ta ansvar og SAMMEN må vi oppdra barna våre - Gine Marie H. Heiberg
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Nå gjelder det – alle må ta ansvar og SAMMEN må vi oppdra barna våre

8 20
16.04.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvor butter det?

Hva er det vi gjør feil?

En ting er sikkert, vi kan ikke skylde på lærere og rektorer. De gjør en god og viktig jobb, som de alltid har gjort. Det er ikke kvaliteten på opplæringen som har blitt dårligere.

Det er elevmassen som har endret seg.

Elevatferden vi leser om i avisene vitner om lite respekt for skole og autoriteter, – som om skolegang, jobb og fremtid ikke betyr noe for enkelte lenger ...

Skolen sliter. Elevene utagerer. Lærerne er utmattet og skolevegringen øker. Folk har det ikke bra.

Program ZHINE SKOLE

Et nytt skoleprogram utviklet av Gine Marie H. Heiberg.

Formålet med programmet er å bidra til å skape en bedre skole.

Heiberg har 27 års erfaring som lektor i ungdomsskolen i Oslo og Fredrikstad.

Hun er i likhet med mange andre svært overrasket over hvilken utvikling skole og samfunn har tatt, ikke bare nasjonalt, men også globalt.

«Skal vi leve gode liv, må vi skape gode samfunn. Hver og en av oss, og det begynner med oss selv.»

Vold avler vold

Skolens utfordringer speiler samfunnets problemer, skriver Jahreie, Iversen og Nesmoen i FB 15.02.34. Helt klart. Vi går her og bevitner et samfunn i forfall, og meningene spriker om hva som er årsaken. At volden og frykten øker, ser vi tydelig i avisoverskriftene.

Les også

Skolens utfordringer speiler samfunnets problemer

Det skal bare ett klaps på baken, gitt av en frustrert forelder til ungen som overhodet ikke vil høre, så foreligger det politianmeldelse, dom, og 12.000 kroner i bot. Og sånn må det være. Fordi vold avler vold. Det vet vi.

Er det noen som gir klaps på baken til ungene sine? Er det dét som er grunnen til at vi ser så mye vold i skolen i dag?

Eller er det voldelige dataspill og filmer, som kjører opp nervebaner i hjernen som skaper ungdom i konstant fight-fligt-modus, der aggressiv atferd nærmest går på autopilot, parallelt med økende skjermtid?

Eller er det appene der ungdom sprer vold og aggressivitet til hverandre, via de dyre mobiltelefonene sine?

Uvirkelig å lese om narkosalg på skoler

Kan det være at negative tenkesett og ugrei atferd sprer seg som følge av at populære influensere og «komikere» får eksponere seg i beste sendetid, for eksempel i programmet «Forræder» høsten 2023 på TV2, ifølge Karterud i FB 29.11.23?

Volden og mobbingen øker.

Skolevegringen øker.

Lærere er slitne, og rekrutteringen til lærerutdanningen og førskoleutdanningen skaper bekymringer. Skal vi bare gå her og se på........

© Fredriksstad Blad


Get it on Google Play