Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vet at boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Målet er fortsatt at flest mulig skal få eie sin egen bolig, men vi trenger også et krafttak for å sikre god standard og en overkommelig pris på leiemarkedet for de som ikke er i stand til å eie egen bolig.

I Fredrikstad økte søknadene til kommunale boliger fra 581 for 2022 til 682 for 2023, en økning på 101 eller drøye 17 prosent. I samme periode økte antallet kommunale boliger fra 550 til 552, altså bygges det langt færre boliger enn behovet tilsier.

Leder for tildelingskontoret har forklart økningen med dyrtiden vi er inne pluss at bosetting av ukrainske flyktninger kan legge større press på det private utleiemarkedet.

På slutten av fjoråret møtte Rødt som vara til helse og velferdsutvalget og stilte spørsmål om hvilke konsekvenser det planlagte budsjettkuttet ville få for tildeling av boliger i kommunen. Administrasjonen meldte tilbake at sannsynlighet var stor for at mange kom til å måtte vente lengre på å få tildelt bolig.

Les også

Nå er det nye tider i Fredrikstad-politikken

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. Kommunene har et særskilt ansvar for å sikre at folk bor godt, men det er ikke lovpålagt med kommunale boliger. Rødt har tidligere kritisert kommunens leiepolitikk og i siste bystyre i 2023 fremmet vi forslag om å sette et tak på maks 3 % økning i året på leieprisen i de kommunale boligene.

Vi fikk dessverre ikke flertall for dette, men sammen med Ap, PP, SV, MDG, BYM, INP og SP fikk vi gjennomslag for at det skal utarbeides en strategi for de kommunale utleieboligene som skal inneholde tiltak for bedre vedlikehold og forvaltning. I tillegg skal det sees på om det er hensiktsmessig å dele opp boligporteføljen i en del for såkalte gjennomstrømningsboliger og en del for langtidsleie.

I bystyret i februar kom nok en seier for leietagerne i de kommunale boligene. Sammen med de samme partiene sikret vi at leieprisen i 2024 fryses på 2023-nivå.

Prisveksten i 2023 endte på 4,8 prosent, så det vil si at en leietager som betalte 10.000 i 2023 for kommunal bolig vil spare nesten 500 kr i måneden på at husleia ikke justeres opp. Det er nesten 6000 kr i året.

I en tid der mange sliter med å få endene til møtes er dette et viktig gjennomslag. Kommunale leiligheter er et helt avgjørende botilbud for dem som ikke har råd til å komme inn på det ordinære leie- eller eiermarkedet.

For å sikre alle like muligheter til et sted å bo, trenger vi en boligpolitikk som ikke overlater styringa til et ustabilt boligmarked. Det meste av dette må løses nasjonalt, men vi kan instruere kommunen til å ta et større ansvar og sikre nok utleieboliger. Og som bystyret nå har vist i de siste to møtene, så kan politikerne ta et større ansvar for i sikre en bedre boligpolitikk i kommunen.

Nå har vi fryst leieprisene i år, det neste målet vi må strekke oss etter nå er å bygge flere utleieboliger. En økning på to boliger i året er ikke nok, vi trenger flere utleieboliger nå.

Vi vet at boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Målet er fortsatt at flest mulig skal få eie sin egen bolig, men vi trenger også et krafttak for å sikre god standard og en overkommelig pris på leiemarkedet for de som ikke er i stand til å eie egen bolig.

I Fredrikstad økte søknadene til kommunale boliger fra 581 for 2022 til 682 for 2023, en økning på 101 eller drøye 17 prosent. I samme periode økte antallet kommunale boliger fra 550 til 552, altså bygges det langt færre boliger enn behovet tilsier.

Leder for tildelingskontoret har forklart økningen med dyrtiden vi er inne pluss at bosetting av ukrainske flyktninger kan legge større press på det private utleiemarkedet.

På slutten av fjoråret møtte Rødt som vara til helse og velferdsutvalget og stilte spørsmål om hvilke konsekvenser det planlagte budsjettkuttet ville få for tildeling av boliger i kommunen. Administrasjonen meldte tilbake at sannsynlighet var stor for at mange kom til å måtte vente lengre på å få tildelt bolig.

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. Kommunene har et særskilt ansvar for å sikre at folk bor godt, men det er ikke lovpålagt med kommunale boliger. Rødt har tidligere kritisert kommunens leiepolitikk og i siste bystyre i 2023 fremmet vi forslag om å sette et tak på maks 3 % økning i året på leieprisen i de kommunale boligene.

Vi fikk dessverre ikke flertall for dette, men sammen med Ap, PP, SV, MDG, BYM, INP og SP fikk vi gjennomslag for at det skal utarbeides en strategi for de kommunale utleieboligene som skal inneholde tiltak for bedre vedlikehold og forvaltning. I tillegg skal det sees på om det er hensiktsmessig å dele opp boligporteføljen i en del for såkalte gjennomstrømningsboliger og en del for langtidsleie.

I bystyret i februar kom nok en seier for leietagerne i de kommunale boligene. Sammen med de samme partiene sikret vi at leieprisen i 2024 fryses på 2023-nivå.

Prisveksten i 2023 endte på 4,8 prosent, så det vil si at en leietager som betalte 10.000 i 2023 for kommunal bolig vil spare nesten 500 kr i måneden på at husleia ikke justeres opp. Det er nesten 6000 kr i året.

I en tid der mange sliter med å få endene til møtes er dette et viktig gjennomslag. Kommunale leiligheter er et helt avgjørende botilbud for dem som ikke har råd til å komme inn på det ordinære leie- eller eiermarkedet.

For å sikre alle like muligheter til et sted å bo, trenger vi en boligpolitikk som ikke overlater styringa til et ustabilt boligmarked. Det meste av dette må løses nasjonalt, men vi kan instruere kommunen til å ta et større ansvar og sikre nok utleieboliger. Og som bystyret nå har vist i de siste to møtene, så kan politikerne ta et større ansvar for i sikre en bedre boligpolitikk i kommunen.

Nå har vi fryst leieprisene i år, det neste målet vi må strekke oss etter nå er å bygge flere utleieboliger. En økning på to boliger i året er ikke nok, vi trenger flere utleieboliger nå.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.

QOSHE - Et skritt i riktig retning for bedre leiepolitikk i Fredrikstad kommune - Hannah Berg
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Et skritt i riktig retning for bedre leiepolitikk i Fredrikstad kommune

9 0
27.02.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vet at boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Målet er fortsatt at flest mulig skal få eie sin egen bolig, men vi trenger også et krafttak for å sikre god standard og en overkommelig pris på leiemarkedet for de som ikke er i stand til å eie egen bolig.

I Fredrikstad økte søknadene til kommunale boliger fra 581 for 2022 til 682 for 2023, en økning på 101 eller drøye 17 prosent. I samme periode økte antallet kommunale boliger fra 550 til 552, altså bygges det langt færre boliger enn behovet tilsier.

Leder for tildelingskontoret har forklart økningen med dyrtiden vi er inne pluss at bosetting av ukrainske flyktninger kan legge større press på det private utleiemarkedet.

På slutten av fjoråret møtte Rødt som vara til helse og velferdsutvalget og stilte spørsmål om hvilke konsekvenser det planlagte budsjettkuttet ville få for tildeling av boliger i kommunen. Administrasjonen meldte tilbake at sannsynlighet var stor for at mange kom til å måtte vente lengre på å få tildelt bolig.

Les også

Nå er det nye tider i Fredrikstad-politikken

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. Kommunene har et særskilt ansvar for å sikre at folk bor godt, men det er ikke lovpålagt med kommunale boliger. Rødt har tidligere kritisert kommunens leiepolitikk og i siste bystyre i 2023 fremmet vi forslag om å sette et tak på maks 3 % økning i året på........

© Fredriksstad Blad


Get it on Google Play