Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I kommunedirektørens forslag til omorganisering kuttes antall virksomhetsledere som jobber nær tjenestene drastisk og toppledelsen øker. Vi i Rødt setter spørsmålstegn ved om vi isteden bør tenke omvendt, dvs. styrke ledelsesleddet nærmest tjenestene og heller kutte direktørstillingene i millionklassen på toppen.
Les også
Her foreslås lederkuttene i kommunen
Rapporten fra kommuneledelsen om omorganiseringen inneholder mye bra, og det er bra at risikovurderinger er gjort på de mest omfattende endringene, men som Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet har kommentert til rapporten, er det mye her som er utydelig og lite konkret, og flere tiltak stiller vi oss spørrende til.
I samfunnet er det økende behov for å arbeide tverrfaglig. Stortinget har vedtatt lovendringer som legger til rette for dette, med forventning om at kommunene følger dette opp.
Velferdslovene er samordna, kommunelova, særlover som barnevernlova, opplæringslova, barnehagelova, helselova, lov om sosiale tjenester, forskrifter og veiledere som disse tjenestene skal følge i det daglige arbeidet.
Men – det er et stort men – myndighetene har ikke endra sitt styringsregime om å styre med tilsyn og kontroll, så det er fortsatt liten tillit i systemet til at ledere og ansatte i kommunen kan ta selvstendige valg, og det er fremdeles et sterkt rettighetsfokus uten at det følger nok penger med.
Mandatet kommunedirektøren fikk fra kommunestyret i 2022 var omfattende; blant annet å redusere i lederstillinger og å lage en flatere og bredere struktur
Med dette som bakteppe er det viktig at Fredrikstad kommune tilpasser organisering til rammer og oppgaver, og ikke minst til den situasjonen en har i kommunen i dag. De største utfordringene er innenfor oppvekst generelt, og barn og unge spesielt. Det er komplekse årsakssammenhenger, og det krever god analytisk kompetanse og organisasjonstalent for å bedre situasjonen.
Mandatet kommunedirektøren fikk fra kommunestyret i 2022 var omfattende; blant annet å redusere i lederstillinger og å lage en flatere og bredere struktur.
Fokuset, slik vi ser det, har blitt lagt på bare en del – å redusere antall ledere. I den forbindelse reagerer vi sterkt på at en foreslår å fjerne eller omplassere et høyt antall virksomhetsledere som jobber nær tjenestene og styrke toppledelsen.
Samtidig som en kutter til beinet i barnehage, skole, og tverrfaglige tjenester, øker en fra seks til sju direktører!
Det føyer seg dessverre inn i det meste av rapporter fra endringsarbeid i kommunesektoren – løsningen er alltid omorganisering, mens spørsmålet vi må stille er:
- Hvordan kan vi bruke ressursene mer effektivt samtidig som vi opprettholder og forbedrer tjenestene?
Vi kan ikke se at rapporten gir godt nok svar på dette spørsmålet. Er det fordi en har jobbet ovenfra og ned, fremfor å ta innover seg innspill fra de som arbeider med barn, unge, syke og eldre?
Vi trenger myndige ledere der tjenestene leveres, ikke flere på toppen
Jonas Gahr Støre har snakket mye om tillitsreform i offentlig sektor, men hvor blir denne tenkinga av i rapporten? Tidligere kommunedirektør snakket på følgende måte: Fag, folk og penger – nå ser det ut til å være i motsatt rekkefølge.
Rødt ser med bekymring på følgene av denne omorganiseringen hvis den blir vedtatt som den foreligger nå. Vi har i vårt alternative budsjett sammen med SV, MDG og Bymiljølista foreslått å satse på spesialpedagoger i alle barnehager og skoler, flere miljøarbeidere i skolen og å sikre levekårsutsatte områder. Da trenger vi myndige ledere der tjenestene leveres, ikke flere på toppen.
Rødt vil følge opp omorganiseringsprosessen aktivt i alle politiske fora, og har mange spørsmål til forslagene i rapporten.
Vi reagerer for eksempel sterkt på oppdelingen av oppvekst i to områder – i en situasjon der stat, KS og fagfolk peker på økt behov for tverrfaglig samarbeid, splitter kommunedirektøren dette i to. Vi mener ressursene bør brukes på å styrke kompetansen og ledelsen nær barn og unge; styrere, pedagogiske ledere, skoleledere, teamledere og kontaktlærere.
Dette skjer videre
Det gjennomføres drøftinger med tillitsvalgte. Det kan komme justeringer til det endelige forslaget som legges frem politisk.
30. januar behandles saken først i partssammensatt utvalg – en kombinasjon av politikere og ansattrepresentanter.
Utvalget avgjør om de ønsker å sende det tilbake til administrasjonen for mer bearbeiding, eller om de sender det videre til behandling i formannskap og etter hvert bystyre.
Når et endelig vedtak er gjort politisk skal alle endringer drøftes med tillitsvalgte og ansatte ivaretas i tråd med arbeidsmiljøloven.
Budsjettet for 2024 beholdes som det er. Målet er at ansvarsfordeling er plassert innen man starter med budsjettarbeidet for 2025, slik at endringene arbeides inn i neste års budsjett.
Organisasjonen skal være på plass fra 1. januar neste år.
Kommune-Norge generelt og Fredrikstad spesielt har store levekårsutfordringer og utfordringer blant barn og unge – det er for lite penger til å gjøre det som er nødvendig.
Rektorene i Fredrikstad har sagt det tydelig: «vi må styrke det forebyggende arbeidet!»
Les også
Brev fra rektorene: – Vi har ikke rammer til å jobbe forebyggende
Det er noen som skal utføre dette, og det er barnehagelærer, lærere, helsesykepleiere, barnevernspedagoger og alle i laget rundt barnet. Da må kommunen organiseres med utgangspunkt i denne virkeligheten.
I kommunedirektørens forslag til omorganisering kuttes antall virksomhetsledere som jobber nær tjenestene drastisk og toppledelsen øker. Vi i Rødt setter spørsmålstegn ved om vi isteden bør tenke omvendt, dvs. styrke ledelsesleddet nærmest tjenestene og heller kutte direktørstillingene i millionklassen på toppen.
Rapporten fra kommuneledelsen om omorganiseringen inneholder mye bra, og det er bra at risikovurderinger er gjort på de mest omfattende endringene, men som Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet har kommentert til rapporten, er det mye her som er utydelig og lite konkret, og flere tiltak stiller vi oss spørrende til.
I samfunnet er det økende behov for å arbeide tverrfaglig. Stortinget har vedtatt lovendringer som legger til rette for dette, med forventning om at kommunene følger dette opp.
Velferdslovene er samordna, kommunelova, særlover som barnevernlova, opplæringslova, barnehagelova, helselova, lov om sosiale tjenester, forskrifter og veiledere som disse tjenestene skal følge i det daglige arbeidet.
Men – det er et stort men – myndighetene har ikke endra sitt styringsregime om å styre med tilsyn og kontroll, så det er fortsatt liten tillit i systemet til at ledere og ansatte i kommunen kan ta selvstendige valg, og det er fremdeles et sterkt rettighetsfokus uten at det følger nok penger med.
Mandatet kommunedirektøren fikk fra kommunestyret i 2022 var omfattende; blant annet å redusere i lederstillinger og å lage en flatere og bredere struktur
Med dette som bakteppe er det viktig at Fredrikstad kommune tilpasser organisering til rammer og oppgaver, og ikke minst til den situasjonen en har i kommunen i dag. De største utfordringene er innenfor oppvekst generelt, og barn og unge spesielt. Det er komplekse årsakssammenhenger, og det krever god analytisk kompetanse og organisasjonstalent for å bedre situasjonen.
Mandatet kommunedirektøren fikk fra kommunestyret i 2022 var omfattende; blant annet å redusere i lederstillinger og å lage en flatere og bredere struktur.
Fokuset, slik vi ser det, har blitt lagt på bare en del – å redusere antall ledere. I den forbindelse reagerer vi sterkt på at en foreslår å fjerne eller omplassere et høyt antall virksomhetsledere som jobber nær tjenestene og styrke toppledelsen.
Samtidig som en kutter til beinet i barnehage, skole, og tverrfaglige tjenester, øker en fra seks til sju direktører!
Det føyer seg dessverre inn i det meste av rapporter fra endringsarbeid i kommunesektoren – løsningen er alltid omorganisering, mens spørsmålet vi må stille er:
Vi kan ikke se at rapporten gir godt nok svar på dette spørsmålet. Er det fordi en har jobbet ovenfra og ned, fremfor å ta innover seg innspill fra de som arbeider med barn, unge, syke og eldre?
Vi trenger myndige ledere der tjenestene leveres, ikke flere på toppen
Jonas Gahr Støre har snakket mye om tillitsreform i offentlig sektor, men hvor blir denne tenkinga av i rapporten? Tidligere kommunedirektør snakket på følgende måte: Fag, folk og penger – nå ser det ut til å være i motsatt rekkefølge.
Rødt ser med bekymring på følgene av denne omorganiseringen hvis den blir vedtatt som den foreligger nå. Vi har i vårt alternative budsjett sammen med SV, MDG og Bymiljølista foreslått å satse på spesialpedagoger i alle barnehager og skoler, flere miljøarbeidere i skolen og å sikre levekårsutsatte områder. Da trenger vi myndige ledere der tjenestene leveres, ikke flere på toppen.
Rødt vil følge opp omorganiseringsprosessen aktivt i alle politiske fora, og har mange spørsmål til forslagene i rapporten.
Vi reagerer for eksempel sterkt på oppdelingen av oppvekst i to områder – i en situasjon der stat, KS og fagfolk peker på økt behov for tverrfaglig samarbeid, splitter kommunedirektøren dette i to. Vi mener ressursene bør brukes på å styrke kompetansen og ledelsen nær barn og unge; styrere, pedagogiske ledere, skoleledere, teamledere og kontaktlærere.
Det gjennomføres drøftinger med tillitsvalgte. Det kan komme justeringer til det endelige forslaget som legges frem politisk.
30. januar behandles saken først i partssammensatt utvalg – en kombinasjon av politikere og ansattrepresentanter.
Utvalget avgjør om de ønsker å sende det tilbake til administrasjonen for mer bearbeiding, eller om de sender det videre til behandling i formannskap og etter hvert bystyre.
Når et endelig vedtak er gjort politisk skal alle endringer drøftes med tillitsvalgte og ansatte ivaretas i tråd med arbeidsmiljøloven.
Budsjettet for 2024 beholdes som det er. Målet er at ansvarsfordeling er plassert innen man starter med budsjettarbeidet for 2025, slik at endringene arbeides inn i neste års budsjett.
Organisasjonen skal være på plass fra 1. januar neste år.
Kommune-Norge generelt og Fredrikstad spesielt har store levekårsutfordringer og utfordringer blant barn og unge – det er for lite penger til å gjøre det som er nødvendig.
Rektorene i Fredrikstad har sagt det tydelig: «vi må styrke det forebyggende arbeidet!»
Det er noen som skal utføre dette, og det er barnehagelærer, lærere, helsesykepleiere, barnevernspedagoger og alle i laget rundt barnet. Da må kommunen organiseres med utgangspunkt i denne virkeligheten.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
