Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvorfor er det sånn? Del 1
For en tid tilbake ble jeg spurt av en venn:
«Kan ikke du være med og bidra til at vi får på plass en badstue på «Øssia» her i Fredrikstad? Vi har holdt på i fem år for å få på plass en badstue til glede for folk. Midler er bevilget gjennom lokalsamfunnsutvalget og det er frivillige som vil være med og sørge for driften.»
Jo, det kunne jeg vel alltids være med på, så jeg møtte opp på ett av Gamlebyens vannhull hvor temaet ble behandlet av en ivrig flokk med mange ideer og stort pågangsmot.
Les også
Nå går det fra null til to badstuer i Fredrikstad-distriktet
Ideer kom og gikk. Noen ble forkastet og noen ble værende. Konklusjonen ble uansett: Dette kan vi få til!
Da en plassering ikke var mulig å få halt ut av kommunens embetsverk gikk man til det drastiske skritt å anskaffe en mobil badstuenhet fra Finland. Den ville man gjerne plassere ved Ringverven rett på sørsiden av Gamlebyen.
Det kunne man ikke. Vannet i elven var ikke rent nok, strømmen var for stri, og sist, men ikke minst, dette området var vernet.
Les også
Her er Fredrikstads nye badstue
Etter mye ståk og møye fikk man aller nådigst ha en åpning på Gamlebyens båtforenings opplagsplass. Ordføreren stilte velvillig opp og det ble blåst fanfare på dusjaphone og klippet snor etter alle kunstens regler. Åpningen var intet mindre enn en suksess.
Endelig kunne Fredrikstad, i likhet med Sarpsborg og andre fine byer, skilte med en vaskeekte vedfyrt badstue.
Et sted å være hadde man imidlertid ikke. Etter et midlertidig opphold på Kongstenbadets uteområde fikk man etter mye om og men tilvist nok en midlertidig plass på Vispen. Ikke akkurat det mest sentrale stedet på Øssia, selv om det har sin sjarm.
Forundringen ble stor da man oppdaget at kommunen selv kan bygge seg et fergeleie i det selvsamme vernede området på Ringverven.
Hvorfor er det slik?
Kommunen kan bygge en permanent innretning i det vernede området mens et innbyggerdrevet initiativ ikke kan ha en mobil innretning på samme plass?
Jeg kjenner at historien om Kong Salomon og Jørgen hattemaker absolutt har noe for seg.
Hvorfor er det sånn? Del 2
«Hei, vil du være med å dra i gang et nytt serveringssted i Gamlebyen?»
Det kunne jeg godt tenke meg, for ideen virket bra. Den som skulle drive er flink med folk og vin og stemning og sånt, så forholdene skulle ligge vel til rette for et godt tilbud til både gjester og fastboende. Skjenkebevilling kunne innvilges, men det viste seg å være et skjær i sjøen.
Reguleringen av bygget var ikke forenlig med serveringsformål.
Utleier mente at alt var i orden, men hadde tatt sørgelig feil. Forventet behandlingstid for omregulering var 13 uker, med mindre det skulle foreligge skjær i sjøen.
Les også
Fredrikstad Kino har aldri hatt tillatelse til å vise film – nå skal det ryddes opp
Skuffelsen ble ikke noe mindre da man et par dager senere kunne lese i avisen at Fredrikstad kommune har drevet kino uten å ha de nødvendige tillatelser. Dette skulle man imidlertid rette opp i på det neste møtet to dager senere. Man hadde heller ikke sett noen grunn til å stoppe kinodriften i påvente av at den nødvendige tillatelsen ville foreligge.
Hvorfor er det sånn at når kommunen selv ikke har sysakene sine i orden, kan det fikses på to dager?
En annen stakkar må regne med en utsettelse på sitt prosjekt i minst 13 uker. Her fantes heller ingen mulighet for midlertidige løsninger i påvente av en beslutning.
Igjen kjenner jeg på følelsen av å være hattemaker, i og for seg et aktverdig yrke, som en gang i tiden pent fikk finne seg i at Kong Salomon bestemte temmelig eneveldig.
Hvorfor er det sånn at man skal sitte med den følelsen i dag i møte med øvrigheta?
Hvorfor er det sånn? Del 1
For en tid tilbake ble jeg spurt av en venn:
«Kan ikke du være med og bidra til at vi får på plass en badstue på «Øssia» her i Fredrikstad? Vi har holdt på i fem år for å få på plass en badstue til glede for folk. Midler er bevilget gjennom lokalsamfunnsutvalget og det er frivillige som vil være med og sørge for driften.»
Jo, det kunne jeg vel alltids være med på, så jeg møtte opp på ett av Gamlebyens vannhull hvor temaet ble behandlet av en ivrig flokk med mange ideer og stort pågangsmot.
Ideer kom og gikk. Noen ble forkastet og noen ble værende. Konklusjonen ble uansett: Dette kan vi få til!
Da en plassering ikke var mulig å få halt ut av kommunens embetsverk gikk man til det drastiske skritt å anskaffe en mobil badstuenhet fra Finland. Den ville man gjerne plassere ved Ringverven rett på sørsiden av Gamlebyen.
Det kunne man ikke. Vannet i elven var ikke rent nok, strømmen var for stri, og sist, men ikke minst, dette området var vernet.
Etter mye ståk og møye fikk man aller nådigst ha en åpning på Gamlebyens båtforenings opplagsplass. Ordføreren stilte velvillig opp og det ble blåst fanfare på dusjaphone og klippet snor etter alle kunstens regler. Åpningen var intet mindre enn en suksess.
Endelig kunne Fredrikstad, i likhet med Sarpsborg og andre fine byer, skilte med en vaskeekte vedfyrt badstue.
Et sted å være hadde man imidlertid ikke. Etter et midlertidig opphold på Kongstenbadets uteområde fikk man etter mye om og men tilvist nok en midlertidig plass på Vispen. Ikke akkurat det mest sentrale stedet på Øssia, selv om det har sin sjarm.
Forundringen ble stor da man oppdaget at kommunen selv kan bygge seg et fergeleie i det selvsamme vernede området på Ringverven.
Hvorfor er det slik?
Kommunen kan bygge en permanent innretning i det vernede området mens et innbyggerdrevet initiativ ikke kan ha en mobil innretning på samme plass?
Jeg kjenner at historien om Kong Salomon og Jørgen hattemaker absolutt har noe for seg.
Hvorfor er det sånn? Del 2
«Hei, vil du være med å dra i gang et nytt serveringssted i Gamlebyen?»
Det kunne jeg godt tenke meg, for ideen virket bra. Den som skulle drive er flink med folk og vin og stemning og sånt, så forholdene skulle ligge vel til rette for et godt tilbud til både gjester og fastboende. Skjenkebevilling kunne innvilges, men det viste seg å være et skjær i sjøen.
Reguleringen av bygget var ikke forenlig med serveringsformål.
Utleier mente at alt var i orden, men hadde tatt sørgelig feil. Forventet behandlingstid for omregulering var 13 uker, med mindre det skulle foreligge skjær i sjøen.
Skuffelsen ble ikke noe mindre da man et par dager senere kunne lese i avisen at Fredrikstad kommune har drevet kino uten å ha de nødvendige tillatelser. Dette skulle man imidlertid rette opp i på det neste møtet to dager senere. Man hadde heller ikke sett noen grunn til å stoppe kinodriften i påvente av at den nødvendige tillatelsen ville foreligge.
Hvorfor er det sånn at når kommunen selv ikke har sysakene sine i orden, kan det fikses på to dager?
En annen stakkar må regne med en utsettelse på sitt prosjekt i minst 13 uker. Her fantes heller ingen mulighet for midlertidige løsninger i påvente av en beslutning.
Igjen kjenner jeg på følelsen av å være hattemaker, i og for seg et aktverdig yrke, som en gang i tiden pent fikk finne seg i at Kong Salomon bestemte temmelig eneveldig.
Hvorfor er det sånn at man skal sitte med den følelsen i dag i møte med øvrigheta?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
