Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stadig flere ønsker å kjøpe og bruke brukte klær. Det er bra, for nye klær er et digert miljøproblem! Klesbransjen legger beslag på enorme arealer og ressurser, med en produksjon som krever store mengder vann og kjemikalier. I tillegg er mange klær laget av plaststoffer som avgir mikroplast når det brukes og vaskes.
Dette er ikke nytt, og stadig flere er klar over de kjipe faktaene. Heldigvis har dårlig samvittighet for mange blitt fulgt opp med handling. Nordmenn er blitt flinkere til å kjøpe brukt. Samtidig opplever noen at prisene på bruktklær har økt i takt med populariteten.
På TikTok ble Fretex nylig kritisert for å ha dyrere klær enn kjedebutikkene. Det skal jo egentlig ikke så mye til, og kjedebutikkenes forretningsmodellbør uansett ikke være normen.
Likevel viser kritikken at markedet er prissensitivt. Nordmenn er blitt vant til å kunne handle svært billige klær. For enkelte er shopping en hobby, og klær en måte å uttrykke seg på. Det er alt annet enn bærekraftig, men noe vi må forholde oss til når vi skal jobbe med å redusere forbruket.
Det tar nemlig tid å endre holdninger og vaner. Samtidig haster det å få ned utslippene fra bransjen. Hele åtte prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra tekstilproduksjon, mer enn alle utslipp fra fly- og båttransport til sammen (UNEP).
Og i takt med at forbruket øker, bruker vi klærne våre stadig kortere. Det er derfor viktig med konkrete tiltak som er tilpasset forbruksmønsteret vårt.
Klesbyttedagen er et slikt tiltak. Det er et arrangement hvor alle som vil kan bytte til seg klær – helt gratis. Det eneste man trenger, er å ta med noen gamle klær man ikke bruker, til innbytte. Det bør være nok å ta av; en gjennomsnittlig garderobe i Norge inneholder hele 359 plagg ...
LES MER OM ARRANGEMENTENE I FREDRIKSTAD:
- Skytterhuset Torsnes
- Fredrikstad Øst Frivilligsentral
- Vestbygda ungdomsskole, Manstad
I 2016 arrangerte Naturvernforbundet den første Klesbyttedagen, og det tok ikke lang tid før suksessen var et faktum. Allerede året etter hadde mange hørt om konseptet og ville være med. Klær som sjelden eller aldri ble brukt, fikk forlenget levetid – helt uten kostnader.
Siden den gang har klesbytte blitt stadig mer populært – og vanlig. Nå holdes det små og store klesbyttearrangementer rundt om i landet hele året.
Miljøgevinsten er betydelig. I fjor sørget 12 500 gjester for at nærmere 75 000 plagg fikk nye eiere på Klesbyttedagen. Det tilsvarer 450 000 kilo CO₂
I år arrangeres Den store klesbyttedagen 27. april, men forhåpentligvis skal det byttes både før og etter denne dagen. For det spiller ingen rolle når eller hvordan, så lenge det blir gjort.
Gjenbruk lønner seg for miljøet, og da bør det også lønne seg for forbrukeren. Klesbytte sørger for begge deler.
Stadig flere ønsker å kjøpe og bruke brukte klær. Det er bra, for nye klær er et digert miljøproblem! Klesbransjen legger beslag på enorme arealer og ressurser, med en produksjon som krever store mengder vann og kjemikalier. I tillegg er mange klær laget av plaststoffer som avgir mikroplast når det brukes og vaskes.
Dette er ikke nytt, og stadig flere er klar over de kjipe faktaene. Heldigvis har dårlig samvittighet for mange blitt fulgt opp med handling. Nordmenn er blitt flinkere til å kjøpe brukt. Samtidig opplever noen at prisene på bruktklær har økt i takt med populariteten.
På TikTok ble Fretex nylig kritisert for å ha dyrere klær enn kjedebutikkene. Det skal jo egentlig ikke så mye til, og kjedebutikkenes forretningsmodellbør uansett ikke være normen.
Likevel viser kritikken at markedet er prissensitivt. Nordmenn er blitt vant til å kunne handle svært billige klær. For enkelte er shopping en hobby, og klær en måte å uttrykke seg på. Det er alt annet enn bærekraftig, men noe vi må forholde oss til når vi skal jobbe med å redusere forbruket.
Det tar nemlig tid å endre holdninger og vaner. Samtidig haster det å få ned utslippene fra bransjen. Hele åtte prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra tekstilproduksjon, mer enn alle utslipp fra fly- og båttransport til sammen (UNEP).
Og i takt med at forbruket øker, bruker vi klærne våre stadig kortere. Det er derfor viktig med konkrete tiltak som er tilpasset forbruksmønsteret vårt.
Klesbyttedagen er et slikt tiltak. Det er et arrangement hvor alle som vil kan bytte til seg klær – helt gratis. Det eneste man trenger, er å ta med noen gamle klær man ikke bruker, til innbytte. Det bør være nok å ta av; en gjennomsnittlig garderobe i Norge inneholder hele 359 plagg ...
LES MER OM ARRANGEMENTENE I FREDRIKSTAD:
I 2016 arrangerte Naturvernforbundet den første Klesbyttedagen, og det tok ikke lang tid før suksessen var et faktum. Allerede året etter hadde mange hørt om konseptet og ville være med. Klær som sjelden eller aldri ble brukt, fikk forlenget levetid – helt uten kostnader.
Siden den gang har klesbytte blitt stadig mer populært – og vanlig. Nå holdes det små og store klesbyttearrangementer rundt om i landet hele året.
Miljøgevinsten er betydelig. I fjor sørget 12 500 gjester for at nærmere 75 000 plagg fikk nye eiere på Klesbyttedagen. Det tilsvarer 450 000 kilo CO₂
I år arrangeres Den store klesbyttedagen 27. april, men forhåpentligvis skal det byttes både før og etter denne dagen. For det spiller ingen rolle når eller hvordan, så lenge det blir gjort.
Gjenbruk lønner seg for miljøet, og da bør det også lønne seg for forbrukeren. Klesbytte sørger for begge deler.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
