Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ikke alle får en andre sjanse til å komme inn på høyere utdanning.
Realkompetanse er en mulighet i høyere utdanningssystemet som bare gagner personer med tidligere arbeidserfaring. Hvis du mangler studiekompetanse ved 25-årsalderen, kan du fortsatt få tilgang til høyere utdanning og bli student hvis du har 5 års arbeidserfaring.
Denne regelen gir en ny sjanse for mange av oss, men kan også ekskludere neurodivergente personer, som for eksempel høyt fungerende autister som ikke lett får seg jobb på grunn av mangel på sosiale ferdigheter.
Den glemte gutten
Forestill deg en gutt, han sliter med å få venner, tilbringer mesteparten av tiden alene ved pulten sin på skolen. Selv om videregående skole er utfordrende, jobber gutten hardt og får nesten toppkarakterer i norsk og engelsk, bortsett fra i matematikk.
Hva tror du skjer når han, som bare sliter med matematikk, blir valgt tilfeldig for avsluttende matematikkeksamen?
Vel, i dag, er denne gutten 25 år gammel, han bor fortsatt hjemme hos moren uten rettigheter til videre utdanning. Han lengter etter å studere språk og få seg et yrke, men det «perfekte» norske utdanningssystemet har dømt denne gutten til å mislykkes.
Bortglemt av velferdsstaten
Gutten jeg presenterte har Asperger syndrom, noe som gjør ham til en høyt fungerende autist.
Gutten som nå er en ung voksen, kan virke «normal» for de fleste mennesker, men innvendig er han det ikke. Hjernen hans er annerledes enn vår. Mennesker med Asperger opplever at diagnosene deres blir feid under teppet og ikke tatt på alvor av staten og lærerne.
Prøv hardere, selv om du aldri vil lykkes
Dagens regjering argumenterer ofte for at elever bare må studere hardere for å bestå avsluttende eksamen. Det er rettferdig for flertallet av mennesker, men ikke for de som på et mentalt nivå ikke kan forstå et emne på grunn av en diagnose. Hva skal du gjøre hvis hjernen din ikke forstår og fungerer som andres?
Du mislykkes, selvfølgelig igjen, og igjen, uten å få reell veiledning fra systemer som NAV og det enfoldige utdanningssystemet som ikke tilbyr tilstrekkelige måter å tilpasse utdanningsprogresjonen for de som trenger det. Klarer du ikke å skaffe seg arbeidserfaring, vil du aldri være kvalifisert for forutgående erfaringslæring, og du ender opp uten utdanning, uten jobb og mulighet til deltagelse i samfunnet.
Hvor er hjelpen du er så stolt av, NAV?
Et stort problem er at arbeidsmarkedspolitikken ikke treffer alles behov for arbeidsrettet oppfølging. NAV hevder at de hjelper enkeltpersoner med å skaffe seg jobber og arbeidserfaring. men det er rett og slett ikke tilfelle.
Ifølge professor Kjetil van der Wel fra OsloMet, jobber ikke NAV for langtidsmottagere som gutten jeg introduserte deg for. Han peker på at nesten halvparten av mottagerne ikke har fått tilstrekkelig hjelp, og bare en fjerdedel har fått jobb (Nøra, 2019).
Enkel løsning
Forutgående erfaringslæring er flott for mennesker som har sluttet på skolen for å få arbeidserfaring. For mennesker med sosiale funksjonshemninger er det ikke lett få jobb uten utdanning, og de lider under denne strenge regelen. Politikerne vil ha folk til å jobbe, men det har vært flere «mislykkede» reformer fra politiske partier for å gjøre utdanningsprogrammene bedre tilrettelagt.
Jeg foreslår en enkel løsning: Endre regelen for personer med diagnoser eller funksjonshemninger slik at det får en mulighet til å studere høyere utdanning. Kanskje et motivasjonsbrev eller livserfaring i seg selv kunne være nok til å bli vurdert for høyere utdanning etter fylte 25 år? Alle fortjener en sjanse til å være en del av det norske høyere utdanningssystemet.
Ikke alle får en andre sjanse til å komme inn på høyere utdanning.
Realkompetanse er en mulighet i høyere utdanningssystemet som bare gagner personer med tidligere arbeidserfaring. Hvis du mangler studiekompetanse ved 25-årsalderen, kan du fortsatt få tilgang til høyere utdanning og bli student hvis du har 5 års arbeidserfaring.
Denne regelen gir en ny sjanse for mange av oss, men kan også ekskludere neurodivergente personer, som for eksempel høyt fungerende autister som ikke lett får seg jobb på grunn av mangel på sosiale ferdigheter.
Forestill deg en gutt, han sliter med å få venner, tilbringer mesteparten av tiden alene ved pulten sin på skolen. Selv om videregående skole er utfordrende, jobber gutten hardt og får nesten toppkarakterer i norsk og engelsk, bortsett fra i matematikk.
Hva tror du skjer når han, som bare sliter med matematikk, blir valgt tilfeldig for avsluttende matematikkeksamen?
Vel, i dag, er denne gutten 25 år gammel, han bor fortsatt hjemme hos moren uten rettigheter til videre utdanning. Han lengter etter å studere språk og få seg et yrke, men det «perfekte» norske utdanningssystemet har dømt denne gutten til å mislykkes.
Gutten jeg presenterte har Asperger syndrom, noe som gjør ham til en høyt fungerende autist.
Gutten som nå er en ung voksen, kan virke «normal» for de fleste mennesker, men innvendig er han det ikke. Hjernen hans er annerledes enn vår. Mennesker med Asperger opplever at diagnosene deres blir feid under teppet og ikke tatt på alvor av staten og lærerne.
Dagens regjering argumenterer ofte for at elever bare må studere hardere for å bestå avsluttende eksamen. Det er rettferdig for flertallet av mennesker, men ikke for de som på et mentalt nivå ikke kan forstå et emne på grunn av en diagnose. Hva skal du gjøre hvis hjernen din ikke forstår og fungerer som andres?
Du mislykkes, selvfølgelig igjen, og igjen, uten å få reell veiledning fra systemer som NAV og det enfoldige utdanningssystemet som ikke tilbyr tilstrekkelige måter å tilpasse utdanningsprogresjonen for de som trenger det. Klarer du ikke å skaffe seg arbeidserfaring, vil du aldri være kvalifisert for forutgående erfaringslæring, og du ender opp uten utdanning, uten jobb og mulighet til deltagelse i samfunnet.
Et stort problem er at arbeidsmarkedspolitikken ikke treffer alles behov for arbeidsrettet oppfølging. NAV hevder at de hjelper enkeltpersoner med å skaffe seg jobber og arbeidserfaring. men det er rett og slett ikke tilfelle.
Ifølge professor Kjetil van der Wel fra OsloMet, jobber ikke NAV for langtidsmottagere som gutten jeg introduserte deg for. Han peker på at nesten halvparten av mottagerne ikke har fått tilstrekkelig hjelp, og bare en fjerdedel har fått jobb (Nøra, 2019).
Forutgående erfaringslæring er flott for mennesker som har sluttet på skolen for å få arbeidserfaring. For mennesker med sosiale funksjonshemninger er det ikke lett få jobb uten utdanning, og de lider under denne strenge regelen. Politikerne vil ha folk til å jobbe, men det har vært flere «mislykkede» reformer fra politiske partier for å gjøre utdanningsprogrammene bedre tilrettelagt.
Jeg foreslår en enkel løsning: Endre regelen for personer med diagnoser eller funksjonshemninger slik at det får en mulighet til å studere høyere utdanning. Kanskje et motivasjonsbrev eller livserfaring i seg selv kunne være nok til å bli vurdert for høyere utdanning etter fylte 25 år? Alle fortjener en sjanse til å være en del av det norske høyere utdanningssystemet.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
