Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvaler kommune har i et brev til Kystverket, med kopi til Fredrikstad kommune, Borg Havn IKS og Miljøverndepartementet bl.a. varslet om mulig erstatningsansvar for Fredrikstad kommune med referanse til Grannelova §2 og §9.
Les også
Hvaler rasler med sablene i mudringssaken
Bakgrunnen er at bystyret i Fredrikstad har gitt tillatelse til dumpingen av mudder fra Borg Havn ved Svaleskjæra, tett på Hvalers kommunegrense.
Som grunneier har Fredrikstad kommune utstrakt rett til å disponere over sin egen eiendom, men det går en grense for hva en grunneier kan gjøre dersom det påvirker naboen.
Dersom dumpingen av mudder gjennomføres, dersom mudderet sprer seg over grensen til Hvaler (overveiende sannsynlig), og dersom Hvaler kommune går til søksmål etter nabolovens 2 og 9, hva kan skje?
Les også
Nå skal kommunegrensen overvåkes – under vann
Foreningen Redd Hvalerskjærgården har fått juridisk bistand til å se nærmere på om mudderdumpingen kan anses å være i strid med naboloven, og i så fall om Hvaler kommune vil være i posisjon til å berope seg dette som grunnlag for krav om erstatning dersom dumpingen gjennomføres.
Konklusjonen til våre advokater er at:
- Naboloven gjelder mellom kommuner
- Naboloven gjelder eiendom under vann
- Dumping av 475.000 kubikkmeter forurenset mudder, 760.000 tonn, på en måte og ved hjelp av en teknologi som med overveiende sannsynlighet vil medføre ikke ubetydelig spredning av mudder til naboeiendommen, må anses å være «urimelig eller til skade eller ulempe for granneeigendom», og dermed i strid med nabolova §2.
Les også
Aksjonerte utenfor rådhuset: – Vi vil at Fredrikstad også trekker tillatelsen til sjødeponi for mudderslam
Konsekvensen av dette er at Hvaler kommune, som grunneier av naboeiendommen til dumpeplassen, med hjemmel i naboloven §9 kan kreve erstatning for økonomisk tap som følge av dumpingen. Dette erstatningsansvaret gjelder eksplisitt selv om tiltaket er tillatt etter forurensningsloven, jf. naboloven §9 første ledd.
Erstatning etter naboloven §9 er det økonomiske tapet naboen påføres. Det vil i denne forbindelse innebære f.eks. alle kostnader Hvaler kommune får til å rense sjøbunn, vann, strender og svaberg i overskuelig fremtid. Det er umulig å si hvor mye dette kan beløpe seg til, men det er åpenbart at det kan bli svært betydelige summer.
Ved å tillate dumping ved Svaleskjæra tar Fredrikstad kommune med andre ord en enorm økonomisk risiko, som de i svært liten grad kan påvirke selv, etter at tiltaket er i gang.
Er det virkelig noen i kommunestyret som med hånden på hjertet tror at det er mulig å dumpe 475.000 kubikkmeter mudder iblandet 70 % sjøvann på 55 meters dyp i et strømutsatt område (forsterket med fremtidens ekstremvær) – uten at mudderet kommer til å spre seg over nabogrensen?
Hvorfor skal kommunen tillate dumpingen og påta seg en slik risiko?
Politikk er komplisert, og noen ganger må man ta risiko, men én ting er å ta stor risiko hvis man har råd til å tape og fordi oppsiden er enda større. I denne saken er det ingen oppside for Fredrikstad kommune (det beste som kan skje er at mudderet ligger helt stille til «evig tid» på Fredrikstads side – og det er det svært få som helt ærlig tror på) og kommunen har ikke råd til å tape. Hvorfor skal kommunen da tillate dumpingen og påta seg en slik risiko?
Veien ut av denne risikosituasjonen Fredrikstad kommune kan stå overfor ved å tillate dumping er ganske enkel. Bystyret har makten til å stanse dumpingen, og dermed eliminere risikoen fullstendig, ved å trekke tilbake tillatelsen til å dumpe mudderet i sin del av Hvalerskjærgården nord for Kirkøy, eller noen annen del av sitt sjøområde.
Borg Havn er en viktig havn både næringslivet, og er til alt overmål en NATO-havn. Den må og skal mudres. Ved et nei til dumping fra Fredrikstad, vil Kystverket måtte deponere mudderet på land i godkjente deponier som på Frevars anlegg på Øra, og i Borge Pukkverk, nær havnen.
Ja, landdeponering vil høyst sannsynlig koste mer. Hvor mye mer har der hittil vært umulig å få rede på, alle forespørsler om innsyn er blankt avvist. Av og til undres vi på om det i det hele tatt har vært regnet på.
Et nei til dumping betyr ikke store forsinkelser i mudringsoperasjonen
Fredrikstad har hittil oppført seg som om kommunen selv bekoster mudringen. Det har aldri vært tema, hittil har finansieringen vært gjennom Nasjonal Transportplan, NTP. Økte kostnader for ilandføring av mudderet kan hvis nødvendig dekkes gjennom økningen i forsvarsbudsjettet gitt statusen som NATO-havn hvis ikke NTP-dekning er mulig. Finansieringen er statlig politisk håndverk som Fredrikstads politikere kan hjelpe til med å påvirke.
Et nei til dumping betyr ikke store forsinkelser i mudringsoperasjonen, det er simpelthen bare en omdirigering av farlig avfall fra et sårbart sjømiljø til et trygt deponi på land.
Foreningen Redd Hvalerskjærgården anbefaler innstendig kommunestyret i Fredrikstad kommune å beskytte sin egen økonomi mot utilsiktet risiko ved umiddelbart å trekke tillatelsen til dumping på kommunegrensen til Hvaler ved Svaleskjæra, og samtidig beskytte Hvalerskjærgården, Oslofjorden og Ytre Hvaler nasjonalpark mot potensielt irreversible skader.
Hvaler kommune har i et brev til Kystverket, med kopi til Fredrikstad kommune, Borg Havn IKS og Miljøverndepartementet bl.a. varslet om mulig erstatningsansvar for Fredrikstad kommune med referanse til Grannelova §2 og §9.
Bakgrunnen er at bystyret i Fredrikstad har gitt tillatelse til dumpingen av mudder fra Borg Havn ved Svaleskjæra, tett på Hvalers kommunegrense.
Som grunneier har Fredrikstad kommune utstrakt rett til å disponere over sin egen eiendom, men det går en grense for hva en grunneier kan gjøre dersom det påvirker naboen.
Dersom dumpingen av mudder gjennomføres, dersom mudderet sprer seg over grensen til Hvaler (overveiende sannsynlig), og dersom Hvaler kommune går til søksmål etter nabolovens 2 og 9, hva kan skje?
Foreningen Redd Hvalerskjærgården har fått juridisk bistand til å se nærmere på om mudderdumpingen kan anses å være i strid med naboloven, og i så fall om Hvaler kommune vil være i posisjon til å berope seg dette som grunnlag for krav om erstatning dersom dumpingen gjennomføres.
Konklusjonen til våre advokater er at:
Konsekvensen av dette er at Hvaler kommune, som grunneier av naboeiendommen til dumpeplassen, med hjemmel i naboloven §9 kan kreve erstatning for økonomisk tap som følge av dumpingen. Dette erstatningsansvaret gjelder eksplisitt selv om tiltaket er tillatt etter forurensningsloven, jf. naboloven §9 første ledd.
Erstatning etter naboloven §9 er det økonomiske tapet naboen påføres. Det vil i denne forbindelse innebære f.eks. alle kostnader Hvaler kommune får til å rense sjøbunn, vann, strender og svaberg i overskuelig fremtid. Det er umulig å si hvor mye dette kan beløpe seg til, men det er åpenbart at det kan bli svært betydelige summer.
Ved å tillate dumping ved Svaleskjæra tar Fredrikstad kommune med andre ord en enorm økonomisk risiko, som de i svært liten grad kan påvirke selv, etter at tiltaket er i gang.
Er det virkelig noen i kommunestyret som med hånden på hjertet tror at det er mulig å dumpe 475.000 kubikkmeter mudder iblandet 70 % sjøvann på 55 meters dyp i et strømutsatt område (forsterket med fremtidens ekstremvær) – uten at mudderet kommer til å spre seg over nabogrensen?
Hvorfor skal kommunen tillate dumpingen og påta seg en slik risiko?
Politikk er komplisert, og noen ganger må man ta risiko, men én ting er å ta stor risiko hvis man har råd til å tape og fordi oppsiden er enda større. I denne saken er det ingen oppside for Fredrikstad kommune (det beste som kan skje er at mudderet ligger helt stille til «evig tid» på Fredrikstads side – og det er det svært få som helt ærlig tror på) og kommunen har ikke råd til å tape. Hvorfor skal kommunen da tillate dumpingen og påta seg en slik risiko?
Veien ut av denne risikosituasjonen Fredrikstad kommune kan stå overfor ved å tillate dumping er ganske enkel. Bystyret har makten til å stanse dumpingen, og dermed eliminere risikoen fullstendig, ved å trekke tilbake tillatelsen til å dumpe mudderet i sin del av Hvalerskjærgården nord for Kirkøy, eller noen annen del av sitt sjøområde.
Borg Havn er en viktig havn både næringslivet, og er til alt overmål en NATO-havn. Den må og skal mudres. Ved et nei til dumping fra Fredrikstad, vil Kystverket måtte deponere mudderet på land i godkjente deponier som på Frevars anlegg på Øra, og i Borge Pukkverk, nær havnen.
Ja, landdeponering vil høyst sannsynlig koste mer. Hvor mye mer har der hittil vært umulig å få rede på, alle forespørsler om innsyn er blankt avvist. Av og til undres vi på om det i det hele tatt har vært regnet på.
Et nei til dumping betyr ikke store forsinkelser i mudringsoperasjonen
Fredrikstad har hittil oppført seg som om kommunen selv bekoster mudringen. Det har aldri vært tema, hittil har finansieringen vært gjennom Nasjonal Transportplan, NTP. Økte kostnader for ilandføring av mudderet kan hvis nødvendig dekkes gjennom økningen i forsvarsbudsjettet gitt statusen som NATO-havn hvis ikke NTP-dekning er mulig. Finansieringen er statlig politisk håndverk som Fredrikstads politikere kan hjelpe til med å påvirke.
Et nei til dumping betyr ikke store forsinkelser i mudringsoperasjonen, det er simpelthen bare en omdirigering av farlig avfall fra et sårbart sjømiljø til et trygt deponi på land.
Foreningen Redd Hvalerskjærgården anbefaler innstendig kommunestyret i Fredrikstad kommune å beskytte sin egen økonomi mot utilsiktet risiko ved umiddelbart å trekke tillatelsen til dumping på kommunegrensen til Hvaler ved Svaleskjæra, og samtidig beskytte Hvalerskjærgården, Oslofjorden og Ytre Hvaler nasjonalpark mot potensielt irreversible skader.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
