Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fördomar har alltid sina rötter i vardagslivet
Olof Palme
For å se et fenomen i perspektiv, kan det være nyttig å bringe fortiden frem i lyset:
Den 8. juni 1999, publiserte lokalavisa et leserbrev av en ansatt ved Sentrum sosialkontor (leserbrevet ble signert med fullt navn og Sentrum sosialkontor). Den ansatte skrev blant annet:
«På sosialkontoret ser vi tydelig at samfunnet blir mer voldelig. Dette skyldes blant annet stadig større innslag av fremmedkulturelle i vårt såkalte fargerike fellesskap. Men dette er bare begynnelsen.»
Et rasistisk innslag i hverdagen; den ansatte fremmet fordommer på grunn av enten etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller hudfarge – og kalte det for «fremmedkulturelle».
I en lederartikkel! to dager senere het det:
«Vi er enige i at brevet bør få betydning for vedkommendes arbeidssituasjon. Når den ansatte viser til episoder ved sin arbeidsplass går han utover en grense. Da er han ikke lenger en privatperson, men en ansatt. Dette må få konsekvenser for medarbeiderens arbeidsoppgaver.»
Noen år senere:
Den 13.08.2023 publiserte lokalavisa et intervju basert på en podkast med Flemming Johnsen, rådgiver for mangfold, inkludering og likeverd i staben til ledelsen i Sarpsborg kommune.
Les også
Den modige byråkraten
«Han kaller en spade for en spade», het det. Elleve dager senere viser det seg at intervjuobjektet er blitt fast spaltist i avisa:
«Det ligger noen utfordrende forventninger i den merkelappen», erkjente han i sitt første innlegg:
Les også
Vi må snakke om utfordringene for å klare å løse dem
Jeg merket meg tre synspunktet i hans første innlegg:
- Det er forunderlig hvordan fakta, påpekinger og forslag innenfor noen områder skal skyves under teppet med ulike argumenter.
- Vi trenger fakta for å prioritere bruk av skattepenger og andre ressurser og for god samfunnsutvikling i tråd med demokratiske prinsipper nedfelt i grunnloven og i internasjonale forpliktelser.
- Så ikke konkluder for tidlig, vær nysgjerrig, skaff deg kunnskap.
Spaltisten underbygde påstanden med udokumenterte enkelthendelser fra sin egen arbeidsplass
Artikkelforfatteren understreket at han skrev/skriver som innbygger i Fredrikstad. Jeg noterte meg også at artikkelen var signert og tilføyd «Rådgiver i Sarpsborg kommune».
Derfor: I sitt siste innlegg 16. april påsto spaltisten noe jeg reagerte negativt på, av flere grunner:
«Innenfor kollektivistisk æreskultur og islam pågår det en «mobilisering» av hat og «haram», særlig blant unge, som vi ikke tidligere har opplevd», het det. Spaltisten underbygde påstanden med udokumenterte enkelthendelser fra sin egen arbeidsplass:
«Vi har nå eksempler helt ned i barneskole der gutter ikke vil male regnbue i tegnetimen fordi det er haram. Hvor har de lært det?»
«Nå er det krefter som vil ha religion tilbake i skolen.»
«Nå har vi eksempler der barn ikke vil dra på kirkebesøk for å få kunnskap om det landet de har flyttet til fordi det er «haram». Hvor har de lært det?»
Jeg undrer hvor spaltisten har det fra at det foregår en «mobilisering» av hat og «haram»?
Kan udokumenterte enkelthendelser fra arbeidsplassen underbygge den slags påstander?
At spaltisten har disse erfaringene behøver ikke å bety at det foregår en «mobilisering»
Mener spaltisten at «mobiliseringen» også foregår innenfor islam der æreskulturen har sluppet taket? Mener spaltisten at det foregår «mobilisering» av hat og «haram» i andre kollektivistiske æreskulturer der islam ikke er involvert? I så fall – hvilke?
En spaltist som først hyller viktigheten av fakta, for deretter å anse udokumenterte påstander og enkelthendelser som gyldige argumenter for at det foregår en «mobilisering» virker på meg suspekt; som om egen virkelighetsbeskrivelse blir gyldig i kraft av spaltistens stilling i Sarpsborg kommune.
At spaltisten har disse erfaringene behøver ikke å bety at det foregår en «mobilisering».
Hvis det er spaltistens mening, bør han gi uttrykk for det, og underbygge det på en troverdig måte.
Jeg ser ikke den helt store forskjellen på å påstå at det er fremmedkulturelle som er årsaken til et mer voldelig samfunn i 1999 (uten å dokumentere påstanden) og det å påstå at det innenfor kollektivistisk æreskultur og islam pågår en «mobilisering» i 2024 (uten å dokumentere påstanden).
Ingen av de ansatte, verken i 1999 eller i 2024, begrunnet sine påstander med dokumentasjon. Det var/er kun synsing. Begge skrev innleggene mens de var/er ansatt i en etat der tema for innleggene angår arbeidsoppgavene.
Jeg tenker at det må stilles større krav til fakta når ansatte i en offentlig etat skal beskrive virkeligheten. All politikk og offentlig virksomhet bør utføres på et faktisk grunnlag – såkalt vitenskap. Det bør gjenspeiles i de offentlige ansattes virkelighetsbeskrivelser i media. Påstander bør dokumenteres med for eksempel forskning eller statistikk. I motsatt fall er det fare for å bli betegnet som både fordomsfull og rasist.
Alle kan peke på enkelthendelser. Det er først når enkelthendelsene blir systematisert at de har verdi som momenter/argumenter i en samfunnsdebatt.
Hva har skjedd i den verdikonservative lokalavisa? Er synspunktene fra 1999 ikke lenger gyldige?
Fördomar har alltid sina rötter i vardagslivet
Olof Palme
For å se et fenomen i perspektiv, kan det være nyttig å bringe fortiden frem i lyset:
Den 8. juni 1999, publiserte lokalavisa et leserbrev av en ansatt ved Sentrum sosialkontor (leserbrevet ble signert med fullt navn og Sentrum sosialkontor). Den ansatte skrev blant annet:
«På sosialkontoret ser vi tydelig at samfunnet blir mer voldelig. Dette skyldes blant annet stadig større innslag av fremmedkulturelle i vårt såkalte fargerike fellesskap. Men dette er bare begynnelsen.»
Et rasistisk innslag i hverdagen; den ansatte fremmet fordommer på grunn av enten etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller hudfarge – og kalte det for «fremmedkulturelle».
I en lederartikkel! to dager senere het det:
«Vi er enige i at brevet bør få betydning for vedkommendes arbeidssituasjon. Når den ansatte viser til episoder ved sin arbeidsplass går han utover en grense. Da er han ikke lenger en privatperson, men en ansatt. Dette må få konsekvenser for medarbeiderens arbeidsoppgaver.»
Noen år senere:
Den 13.08.2023 publiserte lokalavisa et intervju basert på en podkast med Flemming Johnsen, rådgiver for mangfold, inkludering og likeverd i staben til ledelsen i Sarpsborg kommune.
«Han kaller en spade for en spade», het det. Elleve dager senere viser det seg at intervjuobjektet er blitt fast spaltist i avisa:
«Det ligger noen utfordrende forventninger i den merkelappen», erkjente han i sitt første innlegg:
Jeg merket meg tre synspunktet i hans første innlegg:
Spaltisten underbygde påstanden med udokumenterte enkelthendelser fra sin egen arbeidsplass
Artikkelforfatteren understreket at han skrev/skriver som innbygger i Fredrikstad. Jeg noterte meg også at artikkelen var signert og tilføyd «Rådgiver i Sarpsborg kommune».
Derfor: I sitt siste innlegg 16. april påsto spaltisten noe jeg reagerte negativt på, av flere grunner:
«Innenfor kollektivistisk æreskultur og islam pågår det en «mobilisering» av hat og «haram», særlig blant unge, som vi ikke tidligere har opplevd», het det. Spaltisten underbygde påstanden med udokumenterte enkelthendelser fra sin egen arbeidsplass:
«Vi har nå eksempler helt ned i barneskole der gutter ikke vil male regnbue i tegnetimen fordi det er haram. Hvor har de lært det?»
«Nå er det krefter som vil ha religion tilbake i skolen.»
«Nå har vi eksempler der barn ikke vil dra på kirkebesøk for å få kunnskap om det landet de har flyttet til fordi det er «haram». Hvor har de lært det?»
Jeg undrer hvor spaltisten har det fra at det foregår en «mobilisering» av hat og «haram»?
Kan udokumenterte enkelthendelser fra arbeidsplassen underbygge den slags påstander?
At spaltisten har disse erfaringene behøver ikke å bety at det foregår en «mobilisering»
Mener spaltisten at «mobiliseringen» også foregår innenfor islam der æreskulturen har sluppet taket? Mener spaltisten at det foregår «mobilisering» av hat og «haram» i andre kollektivistiske æreskulturer der islam ikke er involvert? I så fall – hvilke?
En spaltist som først hyller viktigheten av fakta, for deretter å anse udokumenterte påstander og enkelthendelser som gyldige argumenter for at det foregår en «mobilisering» virker på meg suspekt; som om egen virkelighetsbeskrivelse blir gyldig i kraft av spaltistens stilling i Sarpsborg kommune.
At spaltisten har disse erfaringene behøver ikke å bety at det foregår en «mobilisering».
Hvis det er spaltistens mening, bør han gi uttrykk for det, og underbygge det på en troverdig måte.
Jeg ser ikke den helt store forskjellen på å påstå at det er fremmedkulturelle som er årsaken til et mer voldelig samfunn i 1999 (uten å dokumentere påstanden) og det å påstå at det innenfor kollektivistisk æreskultur og islam pågår en «mobilisering» i 2024 (uten å dokumentere påstanden).
Ingen av de ansatte, verken i 1999 eller i 2024, begrunnet sine påstander med dokumentasjon. Det var/er kun synsing. Begge skrev innleggene mens de var/er ansatt i en etat der tema for innleggene angår arbeidsoppgavene.
Jeg tenker at det må stilles større krav til fakta når ansatte i en offentlig etat skal beskrive virkeligheten. All politikk og offentlig virksomhet bør utføres på et faktisk grunnlag – såkalt vitenskap. Det bør gjenspeiles i de offentlige ansattes virkelighetsbeskrivelser i media. Påstander bør dokumenteres med for eksempel forskning eller statistikk. I motsatt fall er det fare for å bli betegnet som både fordomsfull og rasist.
Alle kan peke på enkelthendelser. Det er først når enkelthendelsene blir systematisert at de har verdi som momenter/argumenter i en samfunnsdebatt.
Hva har skjedd i den verdikonservative lokalavisa? Er synspunktene fra 1999 ikke lenger gyldige?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
