Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Økonomien i Østfold fylkeskommune er presset, og dette får konsekvenser også for de videregående skolene i fylket. Norsk Lektorlag forstår at fylkeskommunen må forholde seg til økonomiske realiteter og at vi må bruke de økonomiske midlene i skolen effektivt.
Men vi frykter innsparingskravene fører til overfylte klasserom og lavere lærertetthet som i realiteten er å spare seg til fant. For en god skole er en investering for fremtiden.
Økonomiske hensyn kan ikke overstyre pedagogikken
I økonomiplanen for Østfold ligger det formulert betydelige innsparingskrav til skolene, og vi kan blant annet lese at «elevtallsvekst må løses innenfor den eksisterende kapasiteten, og utnyttelsesgraden for enkelte tilbud må optimaliseres ytterligere.». I praksis betyr dette flere elever i klasserommene og lavere lærertetthet.
I videregående er det ikke fra nasjonalt hold fastsatt et tak på antall elever pr. lærer, slik det er i ungdomsskolen. I Opplæringsloven står det imidlertid at klassene og gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig.
Økonomiske hensyn kan altså ikke overstyre pedagogikken. Våre lokale tillitsvalgte forteller imidlertid om innsparingskrav som kan tyde på at nettopp dette skjer i Østfold.
For eksempel slås grupper i fellesfag på yrkesfag sammen, og det fortelles om at programfagsklasser må fylles opp før fagene kan settes på timeplanen, noe som hvert fall ikke øker den faglige motivasjonen til eleven.
Dessuten meldes det om at skoler ikke lenger har råd til å dele matteklasser for å tilpasse undervisningen.
Kontrast mellom betingelser og målsettinger
Skolehverdagens betingelser står derfor i kontrast til målene i skolesektoren.
Østfold-politikerne har vedtatt i egen strategi at målet er at alle elever i fylket skal fullføre og bestå videregående skole innen 2030. Tallene viser imidlertid at det ikke bare er et stykke igjen, vi beveger oss feil vei sammenlignet med Viken året før.
82 % fullførte videregående opplæring i Østfold sist skoleår ifølge tilstandsrapporten fra 2023. I Viken skoleåret før var fullførtprosenten 86,9.
Vi er alle tjent med at denne utviklingen snus, og oppskriften er neppe lavere lærertetthet og fullere klasserom. For klassestørrelser har betydning. Det viser også forskningen. For eksempel konkluderer «Does Class Size Matter?» fra 2014 at antallet lærer per elev har relativ stor og varig effekt for elevenes læring, spesielt for elevene som har dårligst utgangspunkt.
Behov for tettere oppfølging
Av elevene som kommer inn i videregående med under 30 grunnskolepoeng, altså under 3 i snitt, er det bare omtrent fire av ti som fullfører videregående skole. Det er derfor denne gruppen som er mest utsatt for å droppe ut eller stryke i ett eller flere fag.
Hvordan vi best hjelper disse elevene, er en stor og kompleks oppgave som har flere svar, men min erfaring som lektor gjennom 20 år, er at disse elevene trenger langt tettere oppfølging enn det som er mulig å gi innenfor rammene vi har i dag.
På studieforberedende utdanningsprogrammer er det vanlig med 30 elever i klassen, og elevmassen er svært heterogen.
For å illustrere hva det betyr i praksis: I en helt vanlig time, der flere elever trenger individuell oppfølging for å lære noe i det hele tatt, har læreren ett og et halvt minutt til hver. Og hvis lista legges for lavt, er det mange som ikke får opplæringen de har krav på fordi de allerede kan det som gjennomgås.
Og det er dette dilemmaet som gjør at mange lektorer og lærere ønsker seg det forskningen også viser har effekt, nemlig mulighet til å redusere klassestørrelser som et tiltak for tilpasset opplæring.
Kunnskap er investering for fremtiden
Hvis politikerne mener alvor i målet om at alle elever skal bestå videregående opplæring, bør de dele bekymringen Norsk Lektorlag har for at klasserommene i Østfold blir fullere.
Det er det motsatte vi trenger hvis alle ungdommer skal tilegne seg kunnskapen som er nødvendig for å delta i yrkeslivet eller studere videre.
Det er litt dyrere på kort sikt, men det vil lønne seg på lang sikt – både menneskelig og samfunnsøkonomisk.
Økonomien i Østfold fylkeskommune er presset, og dette får konsekvenser også for de videregående skolene i fylket. Norsk Lektorlag forstår at fylkeskommunen må forholde seg til økonomiske realiteter og at vi må bruke de økonomiske midlene i skolen effektivt.
Men vi frykter innsparingskravene fører til overfylte klasserom og lavere lærertetthet som i realiteten er å spare seg til fant. For en god skole er en investering for fremtiden.
I økonomiplanen for Østfold ligger det formulert betydelige innsparingskrav til skolene, og vi kan blant annet lese at «elevtallsvekst må løses innenfor den eksisterende kapasiteten, og utnyttelsesgraden for enkelte tilbud må optimaliseres ytterligere.». I praksis betyr dette flere elever i klasserommene og lavere lærertetthet.
I videregående er det ikke fra nasjonalt hold fastsatt et tak på antall elever pr. lærer, slik det er i ungdomsskolen. I Opplæringsloven står det imidlertid at klassene og gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig.
Økonomiske hensyn kan altså ikke overstyre pedagogikken. Våre lokale tillitsvalgte forteller imidlertid om innsparingskrav som kan tyde på at nettopp dette skjer i Østfold.
For eksempel slås grupper i fellesfag på yrkesfag sammen, og det fortelles om at programfagsklasser må fylles opp før fagene kan settes på timeplanen, noe som hvert fall ikke øker den faglige motivasjonen til eleven.
Dessuten meldes det om at skoler ikke lenger har råd til å dele matteklasser for å tilpasse undervisningen.
Skolehverdagens betingelser står derfor i kontrast til målene i skolesektoren.
Østfold-politikerne har vedtatt i egen strategi at målet er at alle elever i fylket skal fullføre og bestå videregående skole innen 2030. Tallene viser imidlertid at det ikke bare er et stykke igjen, vi beveger oss feil vei sammenlignet med Viken året før.
82 % fullførte videregående opplæring i Østfold sist skoleår ifølge tilstandsrapporten fra 2023. I Viken skoleåret før var fullførtprosenten 86,9.
Vi er alle tjent med at denne utviklingen snus, og oppskriften er neppe lavere lærertetthet og fullere klasserom. For klassestørrelser har betydning. Det viser også forskningen. For eksempel konkluderer «Does Class Size Matter?» fra 2014 at antallet lærer per elev har relativ stor og varig effekt for elevenes læring, spesielt for elevene som har dårligst utgangspunkt.
Av elevene som kommer inn i videregående med under 30 grunnskolepoeng, altså under 3 i snitt, er det bare omtrent fire av ti som fullfører videregående skole. Det er derfor denne gruppen som er mest utsatt for å droppe ut eller stryke i ett eller flere fag.
Hvordan vi best hjelper disse elevene, er en stor og kompleks oppgave som har flere svar, men min erfaring som lektor gjennom 20 år, er at disse elevene trenger langt tettere oppfølging enn det som er mulig å gi innenfor rammene vi har i dag.
På studieforberedende utdanningsprogrammer er det vanlig med 30 elever i klassen, og elevmassen er svært heterogen.
For å illustrere hva det betyr i praksis: I en helt vanlig time, der flere elever trenger individuell oppfølging for å lære noe i det hele tatt, har læreren ett og et halvt minutt til hver. Og hvis lista legges for lavt, er det mange som ikke får opplæringen de har krav på fordi de allerede kan det som gjennomgås.
Og det er dette dilemmaet som gjør at mange lektorer og lærere ønsker seg det forskningen også viser har effekt, nemlig mulighet til å redusere klassestørrelser som et tiltak for tilpasset opplæring.
Hvis politikerne mener alvor i målet om at alle elever skal bestå videregående opplæring, bør de dele bekymringen Norsk Lektorlag har for at klasserommene i Østfold blir fullere.
Det er det motsatte vi trenger hvis alle ungdommer skal tilegne seg kunnskapen som er nødvendig for å delta i yrkeslivet eller studere videre.
Det er litt dyrere på kort sikt, men det vil lønne seg på lang sikt – både menneskelig og samfunnsøkonomisk.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
