Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 2022 leste 29 % av befolkningen (over 12 år) minst en papiravis en gjennomsnittlig dag. 81 % leser minst én avis digitalt eller på papir daglig i 2022, mot 83 % i 2021, ifølge Kantar sin Forbruker og Media undersøkelse for mindre enn ett år siden.
Her ønsker jeg å legge vekt på ordet leser. For leser vi digitale aviser på samme måte som papiravisen?
Jeg vil definitivt hevde; Nei – det gjør vi ikke. Det å skrolle nedover en nyhetsside et ledig øyeblikk (kjenner du deg igjen?), som du totalt bruker noen få minutter på, er hvert fall ikke det samme som å lese avisen.
Den digitale transformasjonen av aviser har vært uunngåelig – som resten av den digitale transformasjonen i samfunnet. Som Jeff Bezos (grunnlegger av Amazon) sier (fritt oversatt til norsk): «Det er ikke noe alternativ til digital transformasjon. De som ikke tilpasser seg, vil mislykkes».
Avisene har tilpasset seg, men jeg mener resultatet av digitaliseringen har ført til veldig mye svakere journalistikk. Der papiravisen hadde en tydelig plan for morgendagens avis med et logisk redaksjonelt oppsett – er de digitale avisene avhengige av klikk. Noe du klikker på. Da blir jobben å skape overskrifter som «roper» drama og krise. Det skaper nysgjerrighet og gir klikk.
Jeg forstår det kan virke noe hyklersk at jeg som jobber i Østfolds ledende reklamebyrå, skal jakte på en større sannhet – og samtidig jobbe i en bransje som har vært kjent for å tøye sannheten, skape oppmerksomhet og «rope ut» til irritasjon i mediebildet med annonser som nettopp søker klikk. Likevel, bær over med meg.
Bildet viser overskrifter fritt klipt ut fra vg.no, nrk.no, db.no og TV2.no den 6. februar 2024 – altså de fire største mediehusene i Norge. Hva sier bildet om journalistikken? Er dette interessant, og er dette viktig og samfunnsnyttig informasjon?
Har avisenes samfunnsoppdrag med å informere og opplyse befolkningen om viktige hendelser blitt transformert til ren underholdning?
Algoritmene avisene benytter gir deg personalisert innhold. Det betyr at nyhetsfeeden din er basert på det du allerede har vist interesse for. I stedet for å bredde ut dine (mulige) interesser, får du altså mer av det du liker fra før.
Er du f.eks. veldig interessert i fotball, ser du mer fotball på f.eks. VG. Er du ikke interessert får du minimalt med fotball i din nyhetsfeed. Det var umulig med papiravisen. Den var lik for alle, med kulturbilag og sportsbilag etc. – som du kunne velge å lese eller ikke, eller bare noen ganger.
Med digitale nyheter får vi i mindre grad mulighet til å se disse sakene vi ikke tidligere har vist interesse for. Det medfører at vi antagelig får en smalere og smalere kunnskapsgate vi går ned i.
Jeg tror det er bra å lese papiravisen av og til
Samfunnsdebatten kan følgelig bli mer basert på store overskrifter, fragmentering og ytterpunktenes meninger – enn balansert innhold, sett fra flere sider – ført i pennen av grundig undersøkelsesjournalistikk.
- Klikk trumfer nøyaktighet.
- Klikk trumfer balanse.
- Jakten på klikk skaper overskriftssamfunnet.
Avtroppende CEO i Schibsted, Kristin Skogen Lund – sa i sin samtale med Ole Erik Almlid (sjef NHO) på hans podkast 26. desember 2023 at hun ikke tror papiravisen finnes om 10 år.
Det synes jeg er trist.
Jeg tror det er bra å lese papiravisen av og til. Slik den var ment. For å gi deg selv et større bilde. Oppdage nye ting. Skaffe deg selv en større bredde.
Jeg verdsetter virkelig digitaliseringen, og alt som har blitt enklere med den (banktjenester, leie film, musikk, Google Maps etc.). Men jeg er også superfan av fysisk format.
Min oppfordring er; Støtt din lokale avis, delta i samfunnsdebatten, les politisk motstridende aviser (Aftenposten og Klassekampen), les bøker – skap deres egne oppfatninger og bilder av verden. Vær kritisk.
Og som vanlig håper jeg noen er helt uenig. Debatt skaper nettopp et større bilde.
I 2022 leste 29 % av befolkningen (over 12 år) minst en papiravis en gjennomsnittlig dag. 81 % leser minst én avis digitalt eller på papir daglig i 2022, mot 83 % i 2021, ifølge Kantar sin Forbruker og Media undersøkelse for mindre enn ett år siden.
Her ønsker jeg å legge vekt på ordet leser. For leser vi digitale aviser på samme måte som papiravisen?
Jeg vil definitivt hevde; Nei – det gjør vi ikke. Det å skrolle nedover en nyhetsside et ledig øyeblikk (kjenner du deg igjen?), som du totalt bruker noen få minutter på, er hvert fall ikke det samme som å lese avisen.
Den digitale transformasjonen av aviser har vært uunngåelig – som resten av den digitale transformasjonen i samfunnet. Som Jeff Bezos (grunnlegger av Amazon) sier (fritt oversatt til norsk): «Det er ikke noe alternativ til digital transformasjon. De som ikke tilpasser seg, vil mislykkes».
Avisene har tilpasset seg, men jeg mener resultatet av digitaliseringen har ført til veldig mye svakere journalistikk. Der papiravisen hadde en tydelig plan for morgendagens avis med et logisk redaksjonelt oppsett – er de digitale avisene avhengige av klikk. Noe du klikker på. Da blir jobben å skape overskrifter som «roper» drama og krise. Det skaper nysgjerrighet og gir klikk.
Jeg forstår det kan virke noe hyklersk at jeg som jobber i Østfolds ledende reklamebyrå, skal jakte på en større sannhet – og samtidig jobbe i en bransje som har vært kjent for å tøye sannheten, skape oppmerksomhet og «rope ut» til irritasjon i mediebildet med annonser som nettopp søker klikk. Likevel, bær over med meg.
Bildet viser overskrifter fritt klipt ut fra vg.no, nrk.no, db.no og TV2.no den 6. februar 2024 – altså de fire største mediehusene i Norge. Hva sier bildet om journalistikken? Er dette interessant, og er dette viktig og samfunnsnyttig informasjon?
Har avisenes samfunnsoppdrag med å informere og opplyse befolkningen om viktige hendelser blitt transformert til ren underholdning?
Algoritmene avisene benytter gir deg personalisert innhold. Det betyr at nyhetsfeeden din er basert på det du allerede har vist interesse for. I stedet for å bredde ut dine (mulige) interesser, får du altså mer av det du liker fra før.
Er du f.eks. veldig interessert i fotball, ser du mer fotball på f.eks. VG. Er du ikke interessert får du minimalt med fotball i din nyhetsfeed. Det var umulig med papiravisen. Den var lik for alle, med kulturbilag og sportsbilag etc. – som du kunne velge å lese eller ikke, eller bare noen ganger.
Med digitale nyheter får vi i mindre grad mulighet til å se disse sakene vi ikke tidligere har vist interesse for. Det medfører at vi antagelig får en smalere og smalere kunnskapsgate vi går ned i.
Jeg tror det er bra å lese papiravisen av og til
Samfunnsdebatten kan følgelig bli mer basert på store overskrifter, fragmentering og ytterpunktenes meninger – enn balansert innhold, sett fra flere sider – ført i pennen av grundig undersøkelsesjournalistikk.
Avtroppende CEO i Schibsted, Kristin Skogen Lund – sa i sin samtale med Ole Erik Almlid (sjef NHO) på hans podkast 26. desember 2023 at hun ikke tror papiravisen finnes om 10 år.
Det synes jeg er trist.
Jeg tror det er bra å lese papiravisen av og til. Slik den var ment. For å gi deg selv et større bilde. Oppdage nye ting. Skaffe deg selv en større bredde.
Jeg verdsetter virkelig digitaliseringen, og alt som har blitt enklere med den (banktjenester, leie film, musikk, Google Maps etc.). Men jeg er også superfan av fysisk format.
Min oppfordring er; Støtt din lokale avis, delta i samfunnsdebatten, les politisk motstridende aviser (Aftenposten og Klassekampen), les bøker – skap deres egne oppfatninger og bilder av verden. Vær kritisk.
Og som vanlig håper jeg noen er helt uenig. Debatt skaper nettopp et større bilde.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
