Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mållagets Magne Aasbrenn er uenig i at elever blir bedre i bokmål om de slipper skriftlig sidemål. Til å være lærer mener jeg han har begrenset innlevelse i de svake elevenes utfordringer.
Les også
Fredrikstad kommune med kostbar språkleg symbolpolitikk
En urovekkende stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen med kritisk lave lese- og skriveferdigheter. Dette gjelder ikke minst i Østfold. Disse elevene vil slite enda mer på videregående og i arbeidslivet.
Veien til læring i alle fag går gjennom å bli god i eget hovedmål. Det er derfor avgjørende å satse på nettopp elevenes lese- og skriveferdigheter i dette. Det er nokså innlysende at den som sliter med eget hovedmål bare blir mer forvirret dersom hen samtidig pålegges å skrive et til forveksling og forvirring ganske likt sidemål. Sidemål fungerer her som en snubletråd i opplæringen.
Språkrådet har tidligere vist til forskning som «gir holdepunkter» for at andre språk kan øke den språklige kompetansen, underforstått også nynorsk for bokmålselever. Men dette gjelder eventuelt bare de sterkeste elevene, og som i norsk typisk er jentene.
Jeg forstår ikke at den pensjonerte læreren kan mene at de svakere elevene skulle ha særlig evne, og langt mindre interesse, av å «se språket utenfra», og slik bli mer bevisste på eget språk.
Kravet til nynorsk i offentlig forvaltning er utdatert, og bør fjernes
Norsk arbeidsliv trenger kompetanse i mange fag, og som skolen bør prioritere. Skriftlig sidemål er ikke ett av dem. Ved å ta ut skriftlig sidemål kan skolen fokusere på å få alle gode i hovedmål, og på andre kompetansebehov i arbeidslivet.
Kravet til nynorsk i offentlig forvaltning er utdatert, og bør fjernes. I dag er de normerte språkene så vidt like i sine ytterpunkter at det er lite grunnlag for misforståelser. Og det som skrives som sidemål er som regel dårlig (jeg har selv god erfaring i å skrive dårlig nynorsk). I dag finnes det gode programmer som kan oversette begge veier. Jeg leste et sted at Mållaget var imot slike program i skolen, fordi elevene da ikke selv måtte lære skriftlig sidemål.
Det eneste jeg lærte av skriftlig sidemål var motvilje, og jeg sverget å aldri lese en bok på nynorsk før krav om skriftlig sidemål ble opphevet. Dette har jeg holdt. Det meste av god litteratur finnes på bokmål eller engelsk. Til og med Jon Fosse finnes på engelsk. Da øker jeg samtidig min kompetanse på engelsk, og som jeg faktisk har bruk for i arbeidslivet. Det er fint å leve uten nynorsk/sidemål.
Vi trenger en lovendring slik at elevene kan fokusere på fag som er etterspurt i arbeidslivet i fremtiden. Ikke krav om skriftlig sidemål som snubletråder for elever som sliter. Dette handler ikke om å avskaffe nynorsk. Det som er ukultivert er å ødelegge for dem som sliter med å lese og å skrive.
Det mest åpenbare i måldebatten er at Mållaget med sin enfoldige nynorsksplint i øye aldri har sett eller brydd seg om de svake elevene i skolen.
Mållagets Magne Aasbrenn er uenig i at elever blir bedre i bokmål om de slipper skriftlig sidemål. Til å være lærer mener jeg han har begrenset innlevelse i de svake elevenes utfordringer.
En urovekkende stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen med kritisk lave lese- og skriveferdigheter. Dette gjelder ikke minst i Østfold. Disse elevene vil slite enda mer på videregående og i arbeidslivet.
Veien til læring i alle fag går gjennom å bli god i eget hovedmål. Det er derfor avgjørende å satse på nettopp elevenes lese- og skriveferdigheter i dette. Det er nokså innlysende at den som sliter med eget hovedmål bare blir mer forvirret dersom hen samtidig pålegges å skrive et til forveksling og forvirring ganske likt sidemål. Sidemål fungerer her som en snubletråd i opplæringen.
Språkrådet har tidligere vist til forskning som «gir holdepunkter» for at andre språk kan øke den språklige kompetansen, underforstått også nynorsk for bokmålselever. Men dette gjelder eventuelt bare de sterkeste elevene, og som i norsk typisk er jentene.
Jeg forstår ikke at den pensjonerte læreren kan mene at de svakere elevene skulle ha særlig evne, og langt mindre interesse, av å «se språket utenfra», og slik bli mer bevisste på eget språk.
Kravet til nynorsk i offentlig forvaltning er utdatert, og bør fjernes
Norsk arbeidsliv trenger kompetanse i mange fag, og som skolen bør prioritere. Skriftlig sidemål er ikke ett av dem. Ved å ta ut skriftlig sidemål kan skolen fokusere på å få alle gode i hovedmål, og på andre kompetansebehov i arbeidslivet.
Kravet til nynorsk i offentlig forvaltning er utdatert, og bør fjernes. I dag er de normerte språkene så vidt like i sine ytterpunkter at det er lite grunnlag for misforståelser. Og det som skrives som sidemål er som regel dårlig (jeg har selv god erfaring i å skrive dårlig nynorsk). I dag finnes det gode programmer som kan oversette begge veier. Jeg leste et sted at Mållaget var imot slike program i skolen, fordi elevene da ikke selv måtte lære skriftlig sidemål.
Det eneste jeg lærte av skriftlig sidemål var motvilje, og jeg sverget å aldri lese en bok på nynorsk før krav om skriftlig sidemål ble opphevet. Dette har jeg holdt. Det meste av god litteratur finnes på bokmål eller engelsk. Til og med Jon Fosse finnes på engelsk. Da øker jeg samtidig min kompetanse på engelsk, og som jeg faktisk har bruk for i arbeidslivet. Det er fint å leve uten nynorsk/sidemål.
Vi trenger en lovendring slik at elevene kan fokusere på fag som er etterspurt i arbeidslivet i fremtiden. Ikke krav om skriftlig sidemål som snubletråder for elever som sliter. Dette handler ikke om å avskaffe nynorsk. Det som er ukultivert er å ødelegge for dem som sliter med å lese og å skrive.
Det mest åpenbare i måldebatten er at Mållaget med sin enfoldige nynorsksplint i øye aldri har sett eller brydd seg om de svake elevene i skolen.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
Mållaget ofrer de svake elevene
25
0
03.04.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mållagets Magne Aasbrenn er uenig i at elever blir bedre i bokmål om de slipper skriftlig sidemål. Til å være lærer mener jeg han har begrenset innlevelse i de svake elevenes utfordringer.
Les også
Fredrikstad kommune med kostbar språkleg symbolpolitikk
En urovekkende stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen med kritisk lave lese- og skriveferdigheter. Dette gjelder ikke minst i Østfold. Disse elevene vil slite enda mer på videregående og i arbeidslivet.
Veien til læring i alle fag går gjennom å bli god i eget hovedmål. Det er derfor avgjørende å satse på nettopp elevenes lese- og skriveferdigheter i dette. Det er nokså innlysende at den som sliter med eget hovedmål bare blir mer forvirret dersom hen samtidig pålegges å skrive et til forveksling og forvirring ganske likt sidemål. Sidemål fungerer her som en snubletråd i opplæringen.
Språkrådet har tidligere vist til forskning som «gir holdepunkter» for at andre språk kan øke den språklige kompetansen, underforstått også nynorsk for bokmålselever. Men dette gjelder eventuelt bare de sterkeste elevene, og som i norsk typisk er jentene.
Jeg forstår ikke at den pensjonerte læreren kan mene at de svakere elevene skulle ha særlig evne, og langt mindre interesse, av å «se språket utenfra», og slik bli mer bevisste på eget språk.
Kravet til nynorsk i offentlig........
© Fredriksstad Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
