Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med tanke på at det er 76 år til århundreskiftet ser jeg med bekymring på utviklingen av Fredrikstad, som kan virke tilfeldig.
I de fleste land er det 4-års valgperioder som uten tvil påvirker evnen til langsiktig planlegging og gjennomføring av viktige tiltak. Forskjellige grupper trekker ofte hver sin vei. LO kjemper for økt kjøpekraft, arbeidsgiverne for moderasjon og overskudd og store firmaer påvirker nybygging.
Kampen om miljø vil i stor grad påvirke byen og utfordre vårt demokrati. Vi har mye å lære av Cherokee Nations 7th Generation styringsfilosofi hvor viktige beslutninger vurderes i et 175-års perspektiv.
Hvor lang tidshorisont styrer vi etter, 2050 eller 2100?
Ny kraft trengs
Det kan umulig være langsiktig. Staten og Fredrikstad drives etter vekstfilosofien som i dag gjør at vi bruker dobbelt så mye ressurser som vi kan for å være bærekraftig!
Les også
Hadde alle levd som oss i Norge ville vi hatt behov for over tre kloder
Olje og gass, som har gitt oss enorme inntekter, har dessverre også medført ekstrem vekst i offentlig sektor, høye kostnader og lønninger. Kun nasjonene i Midtøsten har tilsvarende muligheter.
Påvirker dette også utviklingen av Fredrikstad frem mot århundreskiftet?
Staten vil med konvertering til utslippsfri strøm drive landet mot det grønne skiftet. Før nye alternativer er utredet binder man seg dessverre til kraft fra vindgeneratorer og solceller, kraft Fredrikstad vil være avhengig av.
Det dreier som om tusener av kvadratmeter til solceller og Zephyr/Vattenfalls planer om 66–91 vindkraftverk med høyde på 260–370 meter i havet sør for Hvaler, på et areal på cirka 200 kvadratkilometer.
En delt by
Når jeg som Fredrikstad (Øssia) patriot leser lokalaviser og følger nyheter om byen, blir jeg skremt.
Det bygges lite pene, men «profitable» blokker i «klæddær»!
En vanvittig boligblokk ved Seut og flere lite pene blokker sør for Selbak. Blokkene vest for vannbassenget med utsikt mot byen og foreslått blokker langs elven ved Gressvik er akseptable, men jeg er mer skeptisk til FMV-området som blir en egen by i byen.
Hver dag øker køene mot brua og flere tusen nye boliger på Østsiden vil kreve ny bru ved Torp. Et øket antall bomstasjoner og butikker på Østsiden vi bidra til å dele byen. Veiforbindelsen fra Øra mot E6 er, i likhet med forsøket på å tette igjen byen for bilkjøring, håpløs.
Vi føler det nå med alle veiprosjektene i byen. Man kan ikke belage seg på at alle skal gå eller sykle. Bomvanviddet rundt byen og den foreslåtte gang- og sykkelveien langs Rolvsøyveien er like håpløs som eiendomsskatten.
Skal vi få til vekst i næringslivet trenger vi et mye bedre apparat for nyskaping, finansiering og etablering av nytt næringsliv
Ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI) kan de fleste rene rutine- og datajobber etc. elimineres. Vanvittige 6.600 kommunalt ansatte bør kunne reduseres til 4.000 og frigjøre minst 1,5 mrd. Det må være helt feil å satse på at 15.000 arbeidstagere skal pendle 200 km tur-retur Oslo og bruke tusener av kilowatt-timer til transport. Dobbeltspor til Sverige kan heller ikke vente.
Vi må starte NÅ
Skal vi få til vekst i næringslivet trenger vi et mye bedre apparat for nyskaping, finansiering og etablering av nytt næringsliv.
Vi må skape minst 10.000 nye verdiskapende arbeidsplasser. Fredrikstad har forutsetninger for å bli en perle med fine forhold for boliger kombinert med industri. Vi har stor dypvanns containerhavn, variert industri, div. konsulentfirmaer, fine friarealer med kort vei til Hvaler, seilesenteret Hankø, Sverige og Danmark.
For meg virker det som styringen og utviklingen går i «klæddær» selv om jeg ser problemene med den kampen kommunen må føre mot store firmaer og boligutbyggere.
Kravene til miljø og nullutslipp med 50 % reduksjon av forbruket vil bli en enorm utfordring for kommunen med reduserte lønninger og skatteinntekter. Skal vi nå målene mot 2050, og ennå vanskeligere mot slutten av århundret, må vi starte NÅ!
Når jeg ser på alle oppgavene kommunen skal løse og alle arbeidsoppgavene, kan vi ikke ha tusen kokker. Alle store byggverk og gigantprosjekter gjennom historien har vært drevet av små grupper av eksperter og enkeltpersoner med tunge mandat lik et .
Med tanke på at det er 76 år til århundreskiftet ser jeg med bekymring på utviklingen av Fredrikstad, som kan virke tilfeldig.
I de fleste land er det 4-års valgperioder som uten tvil påvirker evnen til langsiktig planlegging og gjennomføring av viktige tiltak. Forskjellige grupper trekker ofte hver sin vei. LO kjemper for økt kjøpekraft, arbeidsgiverne for moderasjon og overskudd og store firmaer påvirker nybygging.
Kampen om miljø vil i stor grad påvirke byen og utfordre vårt demokrati. Vi har mye å lære av Cherokee Nations 7th Generation styringsfilosofi hvor viktige beslutninger vurderes i et 175-års perspektiv.
Hvor lang tidshorisont styrer vi etter, 2050 eller 2100?
Det kan umulig være langsiktig. Staten og Fredrikstad drives etter vekstfilosofien som i dag gjør at vi bruker dobbelt så mye ressurser som vi kan for å være bærekraftig!
Olje og gass, som har gitt oss enorme inntekter, har dessverre også medført ekstrem vekst i offentlig sektor, høye kostnader og lønninger. Kun nasjonene i Midtøsten har tilsvarende muligheter.
Påvirker dette også utviklingen av Fredrikstad frem mot århundreskiftet?
Staten vil med konvertering til utslippsfri strøm drive landet mot det grønne skiftet. Før nye alternativer er utredet binder man seg dessverre til kraft fra vindgeneratorer og solceller, kraft Fredrikstad vil være avhengig av.
Det dreier som om tusener av kvadratmeter til solceller og Zephyr/Vattenfalls planer om 66–91 vindkraftverk med høyde på 260–370 meter i havet sør for Hvaler, på et areal på cirka 200 kvadratkilometer.
Når jeg som Fredrikstad (Øssia) patriot leser lokalaviser og følger nyheter om byen, blir jeg skremt.
Det bygges lite pene, men «profitable» blokker i «klæddær»!
En vanvittig boligblokk ved Seut og flere lite pene blokker sør for Selbak. Blokkene vest for vannbassenget med utsikt mot byen og foreslått blokker langs elven ved Gressvik er akseptable, men jeg er mer skeptisk til FMV-området som blir en egen by i byen.
Hver dag øker køene mot brua og flere tusen nye boliger på Østsiden vil kreve ny bru ved Torp. Et øket antall bomstasjoner og butikker på Østsiden vi bidra til å dele byen. Veiforbindelsen fra Øra mot E6 er, i likhet med forsøket på å tette igjen byen for bilkjøring, håpløs.
Vi føler det nå med alle veiprosjektene i byen. Man kan ikke belage seg på at alle skal gå eller sykle. Bomvanviddet rundt byen og den foreslåtte gang- og sykkelveien langs Rolvsøyveien er like håpløs som eiendomsskatten.
Skal vi få til vekst i næringslivet trenger vi et mye bedre apparat for nyskaping, finansiering og etablering av nytt næringsliv
Ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI) kan de fleste rene rutine- og datajobber etc. elimineres. Vanvittige 6.600 kommunalt ansatte bør kunne reduseres til 4.000 og frigjøre minst 1,5 mrd. Det må være helt feil å satse på at 15.000 arbeidstagere skal pendle 200 km tur-retur Oslo og bruke tusener av kilowatt-timer til transport. Dobbeltspor til Sverige kan heller ikke vente.
Skal vi få til vekst i næringslivet trenger vi et mye bedre apparat for nyskaping, finansiering og etablering av nytt næringsliv.
Vi må skape minst 10.000 nye verdiskapende arbeidsplasser. Fredrikstad har forutsetninger for å bli en perle med fine forhold for boliger kombinert med industri. Vi har stor dypvanns containerhavn, variert industri, div. konsulentfirmaer, fine friarealer med kort vei til Hvaler, seilesenteret Hankø, Sverige og Danmark.
For meg virker det som styringen og utviklingen går i «klæddær» selv om jeg ser problemene med den kampen kommunen må føre mot store firmaer og boligutbyggere.
Kravene til miljø og nullutslipp med 50 % reduksjon av forbruket vil bli en enorm utfordring for kommunen med reduserte lønninger og skatteinntekter. Skal vi nå målene mot 2050, og ennå vanskeligere mot slutten av århundret, må vi starte NÅ!
Når jeg ser på alle oppgavene kommunen skal løse og alle arbeidsoppgavene, kan vi ikke ha tusen kokker. Alle store byggverk og gigantprosjekter gjennom historien har vært drevet av små grupper av eksperter og enkeltpersoner med tunge mandat lik et .
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
