Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helene Begby vil gi meg en motstemme i Fredriksstad Blad her om dagen og i helgen kritiserte styreleder i foreningen Nevromangfold Norge, Kristina Athanasiou «Back2School», et program mot skolevegring som ble nevnt i Nyhetsmorgen den 27 februar under en debatt om skolefravær. Jeg nevnte «Back2School» som et eksempel på et tiltak rettet mot skolen for å avhjelpe problemet med skolevegring eller ufrivillig skolefravær i en kronikk i Fredriksstad Blad.
Les også
Nå må både media og politikere våkne opp
Helene Begby er en representant for en allianse, sikkert uorganisert men likevel kraftfull, som ser seg tjent med å mistenkeliggjøre fagpersoner som kjemper for at skolene skal ta i bruk metoder som har dokumentert effekt fra forskning. Hun har solid støtte for sitt syn fra både lærerutdanningene og utdanningsforbundet. Derfor bruker hun formuleringen «såkalte» evidensbaserte programmer, vel vitende om at når de er «såkalte» så hefter det noe negativt ved dem.
Dette har en lang historie i skolekretser. Fortellingen om lærerens unike kompetanse og metodefrihet har vært fortalt i årtier. Samtidig har problemene i skolen vokst fra år til år. Den ene læreren etter den andre fremstår offentlig som fortvilte over ikke å mestre dagens utfordringer.
Samtidig blir evidensbaserte metoder utlagt som rigide, mekaniske og umenneskelige. Kun lærerens vurderingsevne alene er garantisten for etisk forsvarlig og medmenneskelig behandling av eleven. Nylig fikk Utdanningsforbundet gjennomslag for lovlig å kunne gripe fysisk inn overfor elever som er utagerende og aggressive, i stedet for å anvende dokumentert kunnskap om hvordan lærere kan påvirke elevenes atferd uten fysisk inngripen. Vi venter i spenning og gru på hvor mange slåsskamper det blir mellom lærer og elev i tiden fremover.
Både Helene Begby og Kristina Athanasiou skriver at Back2School har fått massiv kritikk av Norges fremste eksperter. Men Norges fremste eksperter i skoleforskning har prinsipiell aversjon mot evidensbaserte metoder uansett virkning. Kristina Athanasiou sier eksplisitt at programmet er ineffektivt. Det vet hun ingenting om. Foreløpig vet vi ikke effekten av programmet. Danmark har positive erfaringer men har ikke publisert forskning enda.
Les også
Back2School er et plaster på et åpent blødende sår
Kristina Athanasiou er styreleder i Nevromangfold Norge. Hennes kritikk av Back2School er at det fokuserer på eleven og foreldrene som mål for å få eleven tilbake til skolen og ikke tilrettelegging på skolen. Det er strengt tatt ikke helt riktig. Så vidt jeg vet har Back2School fokus både på skolen, barnet og foreldrene avhengig av hvor årsakene til fraværet ligger.
Nevromangfold er forestillingen om at mennesker med nevrologisk baserte diagnoser bare er naturlig mangfold av menneskelig hjerner og er en naturlig del av samfunnet. De skal ikke behandles men samfunnet må tilrettelegge for dem. Derfor vil de ikke behandle barn med Tourettes syndrom, autismespekteret og Asperger syndrom. De sammenligner det med konverteringsterapi på homofile. Barn med skolefravær tilhører nevromangfoldgruppen og skal derved ikke behandles. Det er litt uklart hva som bør gjøres bortsett fra å oppfylle opplæringslovens bokstav.
Helene Begby trekker frem økonomiske interesser når det gjelder evidensbaserte metoder på barns oppvekst og at jeg har vært pådriver for lansering av slike programmer. En saksopplysning trengs her. Jeg introduserte De utrolige årene (DUÅ) for Helsedirektoratet i 1999 og har hatt ansvaret for implementeringen av dette programmet i norske kommuner og BUP’er for forebygging og behandling av barn med atferdsvansker. Alle utgifter forbundet med programmet er betalt og betales fremdeles av Helsedirektoratet og selv har jeg bare nytt godt av ordinær professorlønn ved Universitetet i Tromsø.
Les også
Skolevegring – hva må gjøres?
Back2School har jeg ingen tilknytning til. Budskapet i min kronikk var at samfunnsforskere har brukt mye tid og ressurser på å kartlegge omfang og årsaker til bl.a. skolefravær. Vi vet mye om dette og tiden er nå inne for å gripe inn for å løse problemet. Da er min innfallsvinkel å bruke forskningsbasert kunnskap, mens Begby og Athanasiou velger å angripe et eksempel på et tiltak som det nå forskes på. Deres løsning er mer ressurser til skolen slik at opplæringsloven kan oppfylles. Men det er ikke nok, dessverre. Helt ny kunnskap må inn i skolen.
Jeg etterlyser derfor «evidensbasert politikk», der sentrale skolepolitikere vedtar å prøve ut nye metoder knyttet til eksperimentell forskning for å undersøke virkningene av tiltakene før det spres bredt ut i landet. Back2School er nå under slik utprøvning ved de Regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU/RBUP) i Oslo, Bergen og Tromsø med følgeforskning. Det bør støttes, ikke motarbeides.
Helene Begby vil gi meg en motstemme i Fredriksstad Blad her om dagen og i helgen kritiserte styreleder i foreningen Nevromangfold Norge, Kristina Athanasiou «Back2School», et program mot skolevegring som ble nevnt i Nyhetsmorgen den 27 februar under en debatt om skolefravær. Jeg nevnte «Back2School» som et eksempel på et tiltak rettet mot skolen for å avhjelpe problemet med skolevegring eller ufrivillig skolefravær i en kronikk i Fredriksstad Blad.
Helene Begby er en representant for en allianse, sikkert uorganisert men likevel kraftfull, som ser seg tjent med å mistenkeliggjøre fagpersoner som kjemper for at skolene skal ta i bruk metoder som har dokumentert effekt fra forskning. Hun har solid støtte for sitt syn fra både lærerutdanningene og utdanningsforbundet. Derfor bruker hun formuleringen «såkalte» evidensbaserte programmer, vel vitende om at når de er «såkalte» så hefter det noe negativt ved dem.
Dette har en lang historie i skolekretser. Fortellingen om lærerens unike kompetanse og metodefrihet har vært fortalt i årtier. Samtidig har problemene i skolen vokst fra år til år. Den ene læreren etter den andre fremstår offentlig som fortvilte over ikke å mestre dagens utfordringer.
Samtidig blir evidensbaserte metoder utlagt som rigide, mekaniske og umenneskelige. Kun lærerens vurderingsevne alene er garantisten for etisk forsvarlig og medmenneskelig behandling av eleven. Nylig fikk Utdanningsforbundet gjennomslag for lovlig å kunne gripe fysisk inn overfor elever som er utagerende og aggressive, i stedet for å anvende dokumentert kunnskap om hvordan lærere kan påvirke elevenes atferd uten fysisk inngripen. Vi venter i spenning og gru på hvor mange slåsskamper det blir mellom lærer og elev i tiden fremover.
Både Helene Begby og Kristina Athanasiou skriver at Back2School har fått massiv kritikk av Norges fremste eksperter. Men Norges fremste eksperter i skoleforskning har prinsipiell aversjon mot evidensbaserte metoder uansett virkning. Kristina Athanasiou sier eksplisitt at programmet er ineffektivt. Det vet hun ingenting om. Foreløpig vet vi ikke effekten av programmet. Danmark har positive erfaringer men har ikke publisert forskning enda.
Kristina Athanasiou er styreleder i Nevromangfold Norge. Hennes kritikk av Back2School er at det fokuserer på eleven og foreldrene som mål for å få eleven tilbake til skolen og ikke tilrettelegging på skolen. Det er strengt tatt ikke helt riktig. Så vidt jeg vet har Back2School fokus både på skolen, barnet og foreldrene avhengig av hvor årsakene til fraværet ligger.
Nevromangfold er forestillingen om at mennesker med nevrologisk baserte diagnoser bare er naturlig mangfold av menneskelig hjerner og er en naturlig del av samfunnet. De skal ikke behandles men samfunnet må tilrettelegge for dem. Derfor vil de ikke behandle barn med Tourettes syndrom, autismespekteret og Asperger syndrom. De sammenligner det med konverteringsterapi på homofile. Barn med skolefravær tilhører nevromangfoldgruppen og skal derved ikke behandles. Det er litt uklart hva som bør gjøres bortsett fra å oppfylle opplæringslovens bokstav.
Helene Begby trekker frem økonomiske interesser når det gjelder evidensbaserte metoder på barns oppvekst og at jeg har vært pådriver for lansering av slike programmer. En saksopplysning trengs her. Jeg introduserte De utrolige årene (DUÅ) for Helsedirektoratet i 1999 og har hatt ansvaret for implementeringen av dette programmet i norske kommuner og BUP’er for forebygging og behandling av barn med atferdsvansker. Alle utgifter forbundet med programmet er betalt og betales fremdeles av Helsedirektoratet og selv har jeg bare nytt godt av ordinær professorlønn ved Universitetet i Tromsø.
Back2School har jeg ingen tilknytning til. Budskapet i min kronikk var at samfunnsforskere har brukt mye tid og ressurser på å kartlegge omfang og årsaker til bl.a. skolefravær. Vi vet mye om dette og tiden er nå inne for å gripe inn for å løse problemet. Da er min innfallsvinkel å bruke forskningsbasert kunnskap, mens Begby og Athanasiou velger å angripe et eksempel på et tiltak som det nå forskes på. Deres løsning er mer ressurser til skolen slik at opplæringsloven kan oppfylles. Men det er ikke nok, dessverre. Helt ny kunnskap må inn i skolen.
Jeg etterlyser derfor «evidensbasert politikk», der sentrale skolepolitikere vedtar å prøve ut nye metoder knyttet til eksperimentell forskning for å undersøke virkningene av tiltakene før det spres bredt ut i landet. Back2School er nå under slik utprøvning ved de Regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU/RBUP) i Oslo, Bergen og Tromsø med følgeforskning. Det bør støttes, ikke motarbeides.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
Å håndtere skolefravær – skal vi bruke forskning eller ideologi?
7
0
20.03.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helene Begby vil gi meg en motstemme i Fredriksstad Blad her om dagen og i helgen kritiserte styreleder i foreningen Nevromangfold Norge, Kristina Athanasiou «Back2School», et program mot skolevegring som ble nevnt i Nyhetsmorgen den 27 februar under en debatt om skolefravær. Jeg nevnte «Back2School» som et eksempel på et tiltak rettet mot skolen for å avhjelpe problemet med skolevegring eller ufrivillig skolefravær i en kronikk i Fredriksstad Blad.
Les også
Nå må både media og politikere våkne opp
Helene Begby er en representant for en allianse, sikkert uorganisert men likevel kraftfull, som ser seg tjent med å mistenkeliggjøre fagpersoner som kjemper for at skolene skal ta i bruk metoder som har dokumentert effekt fra forskning. Hun har solid støtte for sitt syn fra både lærerutdanningene og utdanningsforbundet. Derfor bruker hun formuleringen «såkalte» evidensbaserte programmer, vel vitende om at når de er «såkalte» så hefter det noe negativt ved dem.
Dette har en lang historie i skolekretser. Fortellingen om lærerens unike kompetanse og metodefrihet har vært fortalt i årtier. Samtidig har problemene i skolen vokst fra år til år. Den ene læreren etter den andre fremstår offentlig som fortvilte over ikke å mestre dagens utfordringer.
Samtidig blir evidensbaserte metoder utlagt som rigide, mekaniske og umenneskelige. Kun lærerens vurderingsevne alene er garantisten for etisk forsvarlig og medmenneskelig behandling av eleven. Nylig fikk Utdanningsforbundet gjennomslag for lovlig å kunne gripe fysisk inn overfor elever som er utagerende og aggressive, i stedet for å anvende dokumentert kunnskap om hvordan lærere kan påvirke elevenes atferd uten fysisk inngripen. Vi venter i spenning og gru på hvor mange slåsskamper det blir mellom lærer og elev i tiden fremover.
Både Helene Begby og Kristina Athanasiou skriver at Back2School har fått massiv kritikk av Norges fremste eksperter. Men Norges fremste eksperter i skoleforskning har prinsipiell aversjon mot evidensbaserte metoder uansett virkning. Kristina Athanasiou sier eksplisitt at programmet er ineffektivt. Det vet hun ingenting om. Foreløpig vet vi ikke effekten av programmet. Danmark har positive erfaringer men har ikke publisert forskning enda.
Les også
Back2School er........
© Fredriksstad Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
