Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Leder og nestleder i Utdanningsforbundet i Østfold, Wenche Langvik Pereira og Mari Odberg Bjerke, mener jeg har skivebom i min kritikk av skolens håndtering av skolevegring i mine debattinnlegg i Fredriksstad Blad.
Først lurte jeg på hvilken blink jeg hadde bommet på, for å oppdage at det dreier seg om Utdanningsforbundets holdning til lovendringen om at lærere skal kunne gripe inn fysisk overfor elever som utagerer, at Utdanningsforbundet er tilhenger av forskning og at jeg har hengt ut lærere som har uttalt seg offentlig om sin utilstrekkelighet i klasserommet.
I flere kronikker og avisinnlegg i den senere tid har jeg sitert lærere som har uttrykt sin fortvilelse over ikke å mestre utfordringene de møter i klasserommet. En av dem skrev at hun ikke kjente seg igjen i utfordringene hun møtte som nyutdannet lærer sammenlignet med hva hun ble forespeilet i lærerutdanningen. Uttalelsene var uttrykk for fortvilelse over manglende kunnskap om hvordan problemene skulle takles og kritikk av lærerutdanningene som ikke hadde forberedt dem på disse utfordringene.
Uttalelsene kom i debattene om innføringen av lovendringen om fysisk inngripen overfor elever og var støtte til denne lovendringen. Dette er ikke å henge ut disse lærerne. Det er å synliggjøre fortvilelsen og berømme dem for deres åpenhet.
Når det gjelder lovforslaget støtter Utdanningsforbundet ifølge Pereira og Bjerke de overordnede intensjonene bak lovforslaget men «at lovregulering i utgangspunktet ikke er det beste sporet for utfordringer som er av pedagogisk karakter og lovgivning er ikke et redskap som erstatter dialog og refleksjon».
Under debatten om lovforslaget etterlyste daværende leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, retningslinjer fra regjeringen om hvordan lærere skulle forholde seg til den økende voldsbruk hos elevene. I den forbindelse sa han: «Vi vil vite hvor grensene går for fysisk makt. Det vil skape trygghet». Jeg valgte den gang å tolke det som at han ønsket lovendring. Hvis Utdanningsforbundet har skiftet mening er det fint.
Pereira og Bjerke er fortørnet over at jeg i min kronikk «Å håndtere skolefravær – skal vi bruke forskning eller ideologi?» skrev at «Helene Begby er en representant for en allianse, sikkert uorganisert men likevel kraftfull, som ser seg tjent med å mistenkeliggjøre fagpersoner som kjemper for at skolene skal ta i bruk metoder som har dokumentert effekt fra forskning».
Motstanden mot evidensbaserte metoder har vært og er fremdeles sterk i lærermiljøene. I en kronikk i Aftenposten refererer Steffen Handal til barnehagestyrere: «Styrerne mener at metodene er bakstreverske og stammer fra en tid da barn ble behandlet som objekter, og ikke subjekter».
En gruppe pedagoger fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT skrev i et tilsvar til meg om evidensbaserte metoder i fjor: «Å redusere barn til objekter står i motsetning til rettigheter som barn er gitt gjennom FNs barnekonvensjon».
Vi som har arbeidet med etterutdanning av lærere i evidensbaserte metoder både i barnehage og skole opplever hele tiden sterk motstand og mistro til metoder som har dokumentert effekt. Motstanden kan meget vel karakteriseres som en allianse selv om den ikke er organisert og formalisert.
Pereira og Bjerke refererer til Utdanningsforbundets politikk for landsmøteperioden 2024–27 der det står at profesjonsutøvelsen skal bygge på erfaring og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Da spørs det hvilken forskning man vil ha. Hittil har de vært motstandere av at det implementeres evidensbaserte programmer i skolen. Det er effektforskning som trengs og da må man bruke eksperimentet som forskningsmetode.
Elefanten i klasserommet er lærernes metodefrihet. Det kan se ut som at skolesamfunnet ikke betrakter pedagogikk som et vitenskapelig fag men som et privat anliggende hos den enkelte lærer.
Det fremkommer i de fleste skoledebatter at lærere har så høy skolekompetanse at de selv er i stand til å bruke metoder i undervisningen uten å få kunnskap fra andre.
Den ellers så sindige professoren fra Hedmark Thomas Nordahl langet ut i NRK Debatten om testing i skolen for en stund siden: «Er det et ord som lærere bør ta ut av sitt begrepsapparat så er det metodefrihet. Det må i så fall være en frihet til å velge mellom metoder man vet virker.»
Utdanningsforbundets nye leder Geir Røsvoll kom med en betimelig oppfordring i NRK Nyhetsmorgen forleden: «Regjeringen må ta mer ansvar for vold og overgrep i skolen».
Bakgrunnen var at både Utdanningsforbundet og Kommunenes sentralforbund skjøv ansvaret fra seg og ned til den enkelte skole. Statsråd Kari Nessa Nordtun kvitterte med å si at regjeringen har fått vedtatt lovendringen om fysisk inngripen overfor elevene. Det var en gal avgjørelse. Statsråden bør pålegge utdanningsinstitusjonene å forske på effekter av pedagogiske metoder og undervise i evidensbaserte metoder i skolen. Så bør metodefrihet ut av lærernes begrepsapparat som professor Thomas Nordal foreslo.
VI SETTER MED DETTE STREK FOR DEBATTEN MED MINDRE DET KOMMER HELT NYE MOMENTER I SAKEN:
Les også
Skivebom fra Mørch
Les også
Svar til Mørch: – Back2School er ikke løsningen mot skolevegring
Les også
Generiske programmer løser ikke systemiske utfordringer
Les også
Nei takk til offentlig dressur!
Les også
Skolevegring – hva må gjøres?
Les også
Svar til Willy Tore Mørch: Vitner om en manglende forståelse for en kritisk situasjon
Les også
Å håndtere skolefravær – skal vi bruke forskning eller ideologi?
Les også
Back2School er et plaster på et åpent blødende sår
Les også
Om skolefravær og non-stop terapi
Leder og nestleder i Utdanningsforbundet i Østfold, Wenche Langvik Pereira og Mari Odberg Bjerke, mener jeg har skivebom i min kritikk av skolens håndtering av skolevegring i mine debattinnlegg i Fredriksstad Blad.
Først lurte jeg på hvilken blink jeg hadde bommet på, for å oppdage at det dreier seg om Utdanningsforbundets holdning til lovendringen om at lærere skal kunne gripe inn fysisk overfor elever som utagerer, at Utdanningsforbundet er tilhenger av forskning og at jeg har hengt ut lærere som har uttalt seg offentlig om sin utilstrekkelighet i klasserommet.
I flere kronikker og avisinnlegg i den senere tid har jeg sitert lærere som har uttrykt sin fortvilelse over ikke å mestre utfordringene de møter i klasserommet. En av dem skrev at hun ikke kjente seg igjen i utfordringene hun møtte som nyutdannet lærer sammenlignet med hva hun ble forespeilet i lærerutdanningen. Uttalelsene var uttrykk for fortvilelse over manglende kunnskap om hvordan problemene skulle takles og kritikk av lærerutdanningene som ikke hadde forberedt dem på disse utfordringene.
Uttalelsene kom i debattene om innføringen av lovendringen om fysisk inngripen overfor elever og var støtte til denne lovendringen. Dette er ikke å henge ut disse lærerne. Det er å synliggjøre fortvilelsen og berømme dem for deres åpenhet.
Når det gjelder lovforslaget støtter Utdanningsforbundet ifølge Pereira og Bjerke de overordnede intensjonene bak lovforslaget men «at lovregulering i utgangspunktet ikke er det beste sporet for utfordringer som er av pedagogisk karakter og lovgivning er ikke et redskap som erstatter dialog og refleksjon».
Under debatten om lovforslaget etterlyste daværende leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, retningslinjer fra regjeringen om hvordan lærere skulle forholde seg til den økende voldsbruk hos elevene. I den forbindelse sa han: «Vi vil vite hvor grensene går for fysisk makt. Det vil skape trygghet». Jeg valgte den gang å tolke det som at han ønsket lovendring. Hvis Utdanningsforbundet har skiftet mening er det fint.
Pereira og Bjerke er fortørnet over at jeg i min kronikk «Å håndtere skolefravær – skal vi bruke forskning eller ideologi?» skrev at «Helene Begby er en representant for en allianse, sikkert uorganisert men likevel kraftfull, som ser seg tjent med å mistenkeliggjøre fagpersoner som kjemper for at skolene skal ta i bruk metoder som har dokumentert effekt fra forskning».
Motstanden mot evidensbaserte metoder har vært og er fremdeles sterk i lærermiljøene. I en kronikk i Aftenposten refererer Steffen Handal til barnehagestyrere: «Styrerne mener at metodene er bakstreverske og stammer fra en tid da barn ble behandlet som objekter, og ikke subjekter».
En gruppe pedagoger fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT skrev i et tilsvar til meg om evidensbaserte metoder i fjor: «Å redusere barn til objekter står i motsetning til rettigheter som barn er gitt gjennom FNs barnekonvensjon».
Vi som har arbeidet med etterutdanning av lærere i evidensbaserte metoder både i barnehage og skole opplever hele tiden sterk motstand og mistro til metoder som har dokumentert effekt. Motstanden kan meget vel karakteriseres som en allianse selv om den ikke er organisert og formalisert.
Pereira og Bjerke refererer til Utdanningsforbundets politikk for landsmøteperioden 2024–27 der det står at profesjonsutøvelsen skal bygge på erfaring og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Da spørs det hvilken forskning man vil ha. Hittil har de vært motstandere av at det implementeres evidensbaserte programmer i skolen. Det er effektforskning som trengs og da må man bruke eksperimentet som forskningsmetode.
Elefanten i klasserommet er lærernes metodefrihet. Det kan se ut som at skolesamfunnet ikke betrakter pedagogikk som et vitenskapelig fag men som et privat anliggende hos den enkelte lærer.
Det fremkommer i de fleste skoledebatter at lærere har så høy skolekompetanse at de selv er i stand til å bruke metoder i undervisningen uten å få kunnskap fra andre.
Den ellers så sindige professoren fra Hedmark Thomas Nordahl langet ut i NRK Debatten om testing i skolen for en stund siden: «Er det et ord som lærere bør ta ut av sitt begrepsapparat så er det metodefrihet. Det må i så fall være en frihet til å velge mellom metoder man vet virker.»
Utdanningsforbundets nye leder Geir Røsvoll kom med en betimelig oppfordring i NRK Nyhetsmorgen forleden: «Regjeringen må ta mer ansvar for vold og overgrep i skolen».
Bakgrunnen var at både Utdanningsforbundet og Kommunenes sentralforbund skjøv ansvaret fra seg og ned til den enkelte skole. Statsråd Kari Nessa Nordtun kvitterte med å si at regjeringen har fått vedtatt lovendringen om fysisk inngripen overfor elevene. Det var en gal avgjørelse. Statsråden bør pålegge utdanningsinstitusjonene å forske på effekter av pedagogiske metoder og undervise i evidensbaserte metoder i skolen. Så bør metodefrihet ut av lærernes begrepsapparat som professor Thomas Nordal foreslo.
VI SETTER MED DETTE STREK FOR DEBATTEN MED MINDRE DET KOMMER HELT NYE MOMENTER I SAKEN:
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
