Skrevet av: Lars Børge H. Myklevold, Fortidsminneforeningen Harstad og Omegn Lokallag.
Det er Harstad Tidendes sjefredaktør sitt privilegium å synse og mene om ting. Det er også lesernes privilegium å si fra når synsingen ikke holder mål. For lederen sist lørdag, «Nei, den kan’kje vara evig», om Gammelbrygga og den kommende boligblokka, var rett og slett dårlig journalistikk! En ting er at hele innlegget var fullt av hovering og nedlatenheter. En annen at redaktøren mangler forståelse for hva det hele dreier seg om.
Det er greit nok, dog kanskje unødvendig, når redaktøren uttaler seg som om han var en dreven høyrepopulistisk politiker ved å sette alle gode formål opp mot hverandre: Skal vi ha kulturarv eller eldreomsorg?
For i hans verden er det ikke plass til begge deler. Verre er det imidlertid når han påberoper seg å eie realitetene: «I realiteten var den aldri verd å kjempe for». Han burde holdt seg for god til å nedvurdere alle dem som ofret tid og krefter på å kjempe for brygga/mot sementblokka ved å antyde at de alle disse årene ikke var i kontakt med realitetene.
Men for Harstad som bysentrum og for byens innbyggere, var brygga svært viktig å kjempe for. Ikke nødvendigvis bare for brygga si egen skyld, men ikke minst på grunn av sementblokka som kommer i stedet. Harstad sentrum står foran omfattende endring.
Endring er ofte bra, men det som skjer nå, tror jeg ettertida vil se på som en gedigen kvalitetsforringelse. Det samme som har skjedd i Tromsø, og som skjer i flere andre byer i nord, er i ferd med å skje i Harstad. Vi er i ferd med å miste havet av syne. Fortidsminneforeningen og flere andre foreninger og privatpersoner har lenge advart mot dette.
Redaktørens utsagn om at det han kaller «verneinteressene» ikke har vært interessert i å åpne lommeboka, viser manglende forståelse av hvordan kulturarv i bysentrum skal forvaltes. Skal det være sånn at hvis for eksempel kaserna en dag trues av riving, så skal det overlates til private interesser å måtte kjøpe den for at den skal være med oss videre? Nei, det skal være sånn at kommunen sier klart fra til eierne at historisk bygningsmasse skal vedlikeholdes og tas vare på.
Redaktøren kaller Gammelbrygga en visuell skamplett. Vel, ingen kan være evig ung og evig pen, men om kommunen hadde vært bevisst for et par tiår siden kunne den i dag ha framstått som, om ikke evig ung, så i hvert fall pen. I stedet førte gamle kommunale synder til at brygga ble utsatt for spekulativt forfall.
Kommunen solgte en parsell ved siden av brygga, som plutselig gjorde det lukrativt å bygge ei høyblokk på de to tomtene. Og til sist er det også kommunen som har godkjent den nye mastodonten slik den kommer til å framstå.
Gammelbrygga er den siste av ei rad med brygger med mansardtak, eller «amerikatak», en taktype som tidligere preget den sjønære bybebyggelsen i den seine jugendperioden. Sånn sett er det en epoke som forsvinner for godt.
Det er riktig at brygga var knyttet til Harstads trelasthistorie. Slik redaktøren skriver, må det forstås slik at denne delen av historia er mindre verd enn annen harstadhistorie, uten at han begrunner hvorfor. At brygga ikke kom fra Senja på 1870-tallet, diskvalifiserer altså bryggas kulturhistoriske verdi. Det er jammen godt det ikke er redaktøren som skal forvalte Harstad-historia!
Nå er det nå heller ikke slik at Harstad Tidende har sannsynliggjort at brygga ble bygd i 1918/1919, som Harstad Tidende ofte hevder i sin sjølgodhet. Det riktige er at det er bevist at den ble påbygd i 1918/1919 både i lengderetning og i høyden, med det nye «amerikataket».
Det vanlige på den tida var at man bygde på det eksisterende bygget. Det er ikke sikkert det skjedde i tilfellet med brygga, men vi vet det rett og slett ikke! Det kan derfor godt hende at Harstad Tidende har rett i sin påstand, men selv ikke en nordnorsk lokalavis kan se det i sin krystallkule.
Det er imidlertid en enkel sak å ta rede på dette. Det krever bare en enkel visuell dokumentasjon av noen med kompetanse på tradisjonell byggeskikk, før brygga rives.
Hvorfor redaktøren forsøker å framstå som han har greie på bygningskonstruksjoner, vet jeg ikke, for her mislykkes han til de grader. Påstanden om at det er skiftet ut så mye at det er vanskelig å finne noe igjen fra byggeåret, er en merkverdig påstand. For selvsagt er det aller meste av reisverk og bæring fortsatt intakt. Attpåtil er det all grunn til å anta at dette er i god stand!
Videre savner redaktøren at noen har forsøkt å datere bygningen. Fortidsminneforeningen har faktisk for lenge siden tatt til orde for å få undersøkt bærekonstruksjoner og eventuelt foreta dendro-dateringer. Ikke for «bevisføring» av alder, men rett og slett som krav om dokumentasjon av byens historie. En dokumentasjon for ettertida – for evigheta – bør være en selvfølge. Det er snakk om et par titalls tusen kroner. Men det er opp til Harstad kommune å kreve at Bonord gjør dokumentasjon før riving.
Evig eies kun det tapte.
«Hvorfor redaktøren forsøker å framstå som han har greie på bygningskonstruksjoner, vet jeg ikke»
30
0
22.04.2024
Skrevet av: Lars Børge H. Myklevold, Fortidsminneforeningen Harstad og Omegn Lokallag.
Det er Harstad Tidendes sjefredaktør sitt privilegium å synse og mene om ting. Det er også lesernes privilegium å si fra når synsingen ikke holder mål. For lederen sist lørdag, «Nei, den kan’kje vara evig», om Gammelbrygga og den kommende boligblokka, var rett og slett dårlig journalistikk! En ting er at hele innlegget var fullt av hovering og nedlatenheter. En annen at redaktøren mangler forståelse for hva det hele dreier seg om.
Det er greit nok, dog kanskje unødvendig, når redaktøren uttaler seg som om han var en dreven høyrepopulistisk politiker ved å sette alle gode formål opp mot hverandre: Skal vi ha kulturarv eller eldreomsorg?
For i hans verden er det ikke plass til begge deler. Verre er det imidlertid når han påberoper seg å eie realitetene: «I realiteten var den aldri verd å kjempe for». Han burde holdt seg for god til å nedvurdere alle dem som ofret tid og krefter på å kjempe for brygga/mot sementblokka ved å antyde at de alle disse årene ikke var i kontakt med realitetene.
Men for Harstad som bysentrum og for byens innbyggere, var brygga svært viktig å kjempe for. Ikke nødvendigvis bare for brygga si egen skyld,........
© Harstad Tidende
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
