Kjære Pappa.
I dag kunne du fylt 85 år. Denne dagen skulle vi har feiret deg med selskap, og med alle dine kjære rundt deg. Men sånn blei det ikke. Du gikk dessverre bort 2. juledag 2015.
Du traff mamma i Trondheim våren -62 og dere giftet dere etter ei kort forlovelsestid, på Senja. Ferden videre gikk til Harstad samme året der dere stiftet bo. De første årene bodde vi i Harstadåsen og Samasjøen men i 1970 flyttet vi inn i Kanebogveien i et flunkende nytt hus som du hadde bygd til oss. Som tømrermester satte du di æra i å være nøye i arbeidet du gjorde og det skulle også være riktig og pent. Og det lærte du videre til oss ungene. Guttene i familien fikk tidlig være med deg på oppdrag og du lærte villig bort kunnskapene dine.
I barndommen våres var du i perioder i en jobb som gjorde at du var bortreist i ukedagene men du kom alltid hjem i helgene. Det var alltid stor stas for oss. Selv om du var trøtt og sliten etter ei lang arbeidsuke, hadde du alltid tid til oss. Når vi var små la du deg på gulvet for å ta middagskvilen din og vi fikk lov til å kravle rundt og på deg, og mamma fikk ikke lov til å jage oss bort. Og du, ja du sov som en stein.
Om somrene campet vi rundt omkring med hus teltet vårt som du bar på sterke armer uten å klage. Etter hvert fikk vi båt som vi brukte flittig rundt skjærgården i Harstad. Det ble mang en sommerferie til Senja med turer på havet og turer til fine fiskevann med de 2 eldste guttene. Andre somrer kjørte vi den lange veien til Trondheim og til din familie som vi ikke så for ofte. Om vinteren ble det mang en skitur og høstene ble vi tatt med i bærmarka. Når vi ble for voksen til å være med dere på ferie, kjørte du og ho mamma rundt omkring i Norge og besøkte mange fine steder. Dere hadde det så fint og dere koste dere i hverandres selskap. Dere likte mange av de samme tingene og delte mange fine opplevelser.
Du var en arbeidsom mann. Etter hvert ble du lærer på Stangnes videregående skole, på Bygg og Anlegg. Der ble du resten av din arbeidskarriere. Og i løpet av 2 somrer tok du pedagogikk i Alta så du kunne være bedre rustet i jobben din. Som lærer satte du elevene dine høyt og du strakk deg gjerne litt ekstra for de som trengte det. Det var viktig for deg at de kunne faget når de gikk ut av skolen. Du var også rettferdig og inkluderende. På fritiden satt du ofte ved tegnebrettet og tegnet for hånd, hus, hytter, garasjer og industribygg for folk i Harstad. Byggekontroller tok du og på deg så vi kan trygt si at du var en arbeidsom mann. I tillegg var du i mange år frivillig i brannkorpset i Harstad. Der du støtt og stadig var på utrykning både natt og dag.
Du var den som øvelseskjørte med oss og når vi hadde kjørt opp, var det aldri nei i din munn når vi spurte om å få låne bilen. Du var heller aldri tungbedt om vi trengte hjelp eller bistand til noe. Og du stilte også ofte opp når andre trengte en hjelpende hånd.
Da du var i tidlig 40 årene holdt vi på å miste deg i et hjerte infarkt, men du sto han av. Du var sterk og etter ett års tid med rekonvalesens var du tilbake i jobb og på farta som før og i mange år gikk det bra men etter hvert ble du mer og mer syk og du ble sittende mye hjemme i godstolen. Selv om du i perioder var mye innlagt på sykehuset så sa du alltid at du hadde det bra. Og du var like optimistisk, selv om du egentlig var veldig syk. Du klagde aldri, det lå ikke for deg. Du var bare så takknemlig for at du ble så godt ivaretatt av legene og sykepleierne du hadde rundt deg.
Du var en utrulig snill, omtenksom og godhjertet ektemann og pappa. Du bar ho mamma på hendene gjennom livet og visste ikke hva godt du skulle gjøre for ho og oss. Etter hvert fikk du svigerbarn og de satte du høyt. Barnebarn og oldebarn blei det også mange av etter hvert. De ble din store glede i livet. Det vanket mange gode og varme klemmer og et trygt fang. Selv om du var en travel mann, hadde du alltid tid til oss alle. Det var alltid mye leven og liv hjemme hos oss. Og latteren satt veldig løst.
Da du ble borte ble det veldig tomt både for mamma og for oss andre. Men vi lever på de gode minnene vi har av deg. Mamma bruker å si at en gang skal vi møtes igjen og det er ei god trøst når lengselen blir for stor.
Vi lyser fred over ditt minne
Barna
Til minne om vår pappa Odd Skogtrø Jacobsen
12
0
06.04.2024
Kjære Pappa.
I dag kunne du fylt 85 år. Denne dagen skulle vi har feiret deg med selskap, og med alle dine kjære rundt deg. Men sånn blei det ikke. Du gikk dessverre bort 2. juledag 2015.
Du traff mamma i Trondheim våren -62 og dere giftet dere etter ei kort forlovelsestid, på Senja. Ferden videre gikk til Harstad samme året der dere stiftet bo. De første årene bodde vi i Harstadåsen og Samasjøen men i 1970 flyttet vi inn i Kanebogveien i et flunkende nytt hus som du hadde bygd til oss. Som tømrermester satte du di æra i å være nøye i arbeidet du gjorde og det skulle også være riktig og pent. Og det lærte du videre til oss ungene. Guttene i familien fikk tidlig være med deg på oppdrag og du lærte villig bort kunnskapene dine.
I barndommen våres var du i perioder i en jobb som gjorde at du var bortreist i ukedagene men du kom alltid hjem i helgene. Det var alltid stor stas for oss. Selv om du var trøtt og sliten etter ei lang arbeidsuke, hadde du alltid tid til oss. Når vi var små la du deg på gulvet for å ta middagskvilen din og vi fikk lov........
© Harstad Tidende
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
