Skrevet av: Hanne Linaker kommunestyrerepresentant for Harstad AP, og nestleder i plan- og næringsutvalget.

Jeg er vokst opp i en forsvarskommune. Under oppveksten var krig noe vi lekte i skogen bak huset med hjemmelaga gevær sagd ut av en treplanke, og noe vi hørte besteforeldrene våre fortelle historier om.

Realiteten i dag er en helt annen for oppvoksende generasjon. Vi er inne i en ny kald krig sies det, vi leve i en førkrigstid. Krig er en brutal realitet vi som samfunn forhold oss til som et aktuelt scenario. Krigen i Ukraina, gir et alvorlig bakteppe, og en begrunnet frykt for en ny storkrig.

Langtidsplanen for Forsvaret som ble lagt frem i går er derfor en av de viktigste i tida, og den gir et historisk løft for Forsvaret. Det skal gjøres tunge investeringer, og Forsvaret styrkes over hele linja. I nord er det varslet en ny brigade, vedtak om nedleggelse av Andøya reverseres, og Kystjegerkommandoen på Trondenes i Harstad styrkes med 2,5 milliarder kroner, for å nevne noe. Harstad AP har også tatt til ordet for å gjenetablere befalsutdanning i nord – det ville vært et viktig grep for å sikre varig militærfaglig kompetanse i nord, for de som utdannes i nord, blir i nord.

Og når Forsvaret styrkes i nord, styrkes Forsvaret av hele landet. Arbeiderpartiet har alltid hatt fokus på et sterkt forsvar, resultatene ser vi nå. Arbeiderpartiet er forsvarspartiet, og det er Troms Arbeiderparti som er den tydeligste forsvarsstemmen i nord.

Men, langtidsplanen løser ikke alt. Forsvarets tilstedeværelse er både en belastning og en berikelse. Sånn vil det være. Totalforsvarskonseptet bygger på at også sivilsamfunnet skal bidra i krise – mot at Forsvaret bidrar til samfunnet i fredstid. Da er samspillet og evnen til å se hverandres interesser viktig. Investeringer i Forsvaret, må også ha ringvirkninger i sivilsamfunnet. Det er ikke en selvfølge, men en klar forventning til dette. Noe skjer naturlig, økt personell medfører økt befolkning i regionen, flere medflyttere, og større aktivitet i næringslivet for å nevne noe. Dette skal vi være med å legge til rette for.

Samtidig skal vi være veldig tydelig på at vi forventer at også andre samfunnsoppgaver styrkes gjennom finansiering fra staten, slik at både Forsvaret og sivilsamfunnet er rustet for økt aktivitet. Dette gjelder boligbygging, det gjelder fylkesveier, jernbane og annen infrastruktur og det gjelder styrking av helsetjenestene. På den måten vil totalforsvaret være best mulig rustet.

NATO fylte 75 år for noen dager siden. Det, i lag med EU, er det viktigste fredsprosjektet vi har. Fordi, vi angriper ikke noen som spiller på det samme laget. En styrking av Forsvaret, og en styrking av NATO, er derfor ingen provoserende krigshandling. Det er tvert i mot viktig for at freden skal være det eneste og riktige valget, også for framtida.