Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
KJÆRE LESER! Nå er det 128 år siden unge Bernt Seland sto i det lille trykkeriet i Møllervegen i Haugesund sentrum og gjorde klar den første utgaven av Haugesunds Avis. 3. desember 1895. Det var da fire teksttette sider, og cirka halvparten av plassen ble brukt til annonser.
«Husmødre se her!!» er tittelen der handelsmann Daniel Anderssen reklamerer for såpen Sapolia. Sadelmager Jacobsen tilbyr «Overstoppede Møbler», mens Mikkel Næss prøver seg på en overtalende variant: «Vær så venlig» er tittelen på forretningens annonse, før den fortsetter: «og gaa hen til Mikal Næss og gjør Deres Julehandel, da jeg er vel assortert i Husholdningsvarer». Vinhandel M. Haurbach frister med Extra hvid Portvin til to kroner, mens mjød kun koster en krone.
Siden har det skjedd en del med Haugesunds Avis, og medieverdenen. Og med alt annet. Nesten.
Da Haugesunds Avis ble grunnlagt, var det allerede tre andre aviser i byen, og siden er det mange andre har startet opp. Bare Haugesunds Avis har vært her hele tiden. Også for vår avis har det vært kriser, men ansatte, eiere, abonnenter og annonsører har berget avisen gjennom stormene.
Vi har overlevd fordi regionen har støttet opp om oss, og fordi vi har endret oss med tiden og folket. Noen ganger har vi justert kursen lovlig seint, andre ganger har vi vært for kjappe – eller sjanglet litt i feil retning. Avisdrift er ingen eksakt vitenskap.
Det siste tiåret har det vært en enorm endring i hvordan folk leser nyheter. Redaktør Bernt Seland var opptatt av teknologi, men da han møysommelig trykte avissidene i Møllervegen, kan han ikke ha ant at det ville komme en tid der folk flest leser journalistikken fra avisen hans på mobiltelefonen. Jeg tror han hadde vært begeistret. Tenk å ha muligheten til å nå hele Haugalandet med nyhetene umiddelbart; akkurat når de har skjedd!
Så ville kanskje gründeren blitt usikker på om han våget å satse på forretningen om han også hadde visst at nå kan hvem som helst selv publisere hva som helst til hvemsomhelst, for eksempel i sosiale medier. Vil da folk betale for å lese det vi publiserer?
Redaksjonelle medier er under press i hele verden, men jeg tror de aldri har vært viktigere. Når verden flyter over av feilinformasjon, delvis bevisst laget for å villede, når store stater fabrikkerer «nyheter» for å skape uro eller påvirke valg, når konspirasjonsteorier florerer og kunstig intelligens konstruerer historier uten at vi vet hva som er kildene – da er det absolutt et behov for at vi har redaktører og journalister som har et sterkt etisk regelverk å jobbe ut fra, og som er uavhengige.
Vi som gjør denne jobben er ikke feilfrie. Vi har også personlige oppfatninger som preger våre valg, og det er ting vi ikke forstår. Men jeg lover at vi hver eneste dag gjør det vi kan for å fortelle våre lesere det vi tror leserne bør vite, og ønsker å vite.
Dette må vi balansere med at vi er en kommersiell, privat bedrift og må ha et stort nok publikum til å klare oss økonomisk; Haugesunds Avis får ikke ei krone i pressestøtte. Alt vi gjør er finansiert av abonnentene og annonsørene. Derfor kan vi ikke bare bry oss om hva som er viktig, men også om hva leserne leser. Heldigvis er det ganske ofte et samsvar mellom disse to tingene.
To av de store utfordringene redaktørstyrte medier står i nå, økonomisk, er fallende annonseinntekter og stor kostnadsvekst. Fallende reklameinntekter var det som felte TV Haugaland. Da de gikk konkurs, vakte det oppsikt – og stor sympati. Faktisk så stor at en lokal kommunalt eid næringspark gikk ut og sa de vil sponse TVH med et betydelig beløp årlig når de nå starter opp igjen. Det er en problematisk finansieringsmåte, både med tanke på hva næringsparkens oppgave er, og med tanke på sponsing av nyhetsjournalistikk ikke er lov. Intensjonene er uansett gode, og vi må anta at slik sponsing endres til vanlig reklamekjøp – som er selvsagt er lov – og anbefalt.
For det er her alle lokalmediene er avhengig av at lokale virksomheter bruker oss. Selvsagt først og fremst fordi det er den beste måten å kommunisere med lokale kunder på, men også fordi det er en dugnad å holde på gode, lokale, redaktørstyrte medier. Mens annonseinntektene våre får en del år siden var dobbelt så store som opplagsinntektene, er det nå motsatt.
Kostnadsveksten i samfunnet rammer kundene våre, og den rammer oss direkte. Alt har blitt dyrere. Avisen betaler også for dyr strøm, og alle lønninger har gått kraftig opp. Spesielt kostnadene til trykk og distribusjon har økt mye. Da blir hver papiravis svært kostbar å produsere. Denne prisveksten må vi dessverre skyve videre til papir-abonnentene, og vi nærmer oss nå smertegrensen for hvor lenge vi kan gi ut papiravis seks dager i uken.
Samtidig er det gledelig å se at vi stadig får flere og flere digitale lesere og abonnenter. 2024 vil trolig bli det første året hvor de heldigitale opplagsinntektene er størst. De digitale annonseinntektene har allerede i to-tre år vært større enn inntektene fra reklame i papir.
Dette viser at Haugesunds Avis fortsatt har en lys framtid, selv om det stadig er utfordringer. Ingen lager det journalistiske innholdet vi lager, og vi skal stadig jobbe for å være viktige, nyttige og underholdende for så mange som mulig. Å holde på gode lokalmedier er en slags dugnad.
Vi takker for at dere er med oss, og lover å stå hardt på videre, for å gjøre Haugalandet enda bedre. Eller som det står i annonsen til Mikal Næss i den første utgaven: «Jeg skal love at være den billigste forholdsvis efter Varens Kvalitet.»
KJÆRE LESER! Nå er det 128 år siden unge Bernt Seland sto i det lille trykkeriet i Møllervegen i Haugesund sentrum og gjorde klar den første utgaven av Haugesunds Avis. 3. desember 1895. Det var da fire teksttette sider, og cirka halvparten av plassen ble brukt til annonser.
«Husmødre se her!!» er tittelen der handelsmann Daniel Anderssen reklamerer for såpen Sapolia. Sadelmager Jacobsen tilbyr «Overstoppede Møbler», mens Mikkel Næss prøver seg på en overtalende variant: «Vær så venlig» er tittelen på forretningens annonse, før den fortsetter: «og gaa hen til Mikal Næss og gjør Deres Julehandel, da jeg er vel assortert i Husholdningsvarer». Vinhandel M. Haurbach frister med Extra hvid Portvin til to kroner, mens mjød kun koster en krone.
Siden har det skjedd en del med Haugesunds Avis, og medieverdenen. Og med alt annet. Nesten.
Da Haugesunds Avis ble grunnlagt, var det allerede tre andre aviser i byen, og siden er det mange andre har startet opp. Bare Haugesunds Avis har vært her hele tiden. Også for vår avis har det vært kriser, men ansatte, eiere, abonnenter og annonsører har berget avisen gjennom stormene.
Vi har overlevd fordi regionen har støttet opp om oss, og fordi vi har endret oss med tiden og folket. Noen ganger har vi justert kursen lovlig seint, andre ganger har vi vært for kjappe – eller sjanglet litt i feil retning. Avisdrift er ingen eksakt vitenskap.
Det siste tiåret har det vært en enorm endring i hvordan folk leser nyheter. Redaktør Bernt Seland var opptatt av teknologi, men da han møysommelig trykte avissidene i Møllervegen, kan han ikke ha ant at det ville komme en tid der folk flest leser journalistikken fra avisen hans på mobiltelefonen. Jeg tror han hadde vært begeistret. Tenk å ha muligheten til å nå hele Haugalandet med nyhetene umiddelbart; akkurat når de har skjedd!
Så ville kanskje gründeren blitt usikker på om han våget å satse på forretningen om han også hadde visst at nå kan hvem som helst selv publisere hva som helst til hvemsomhelst, for eksempel i sosiale medier. Vil da folk betale for å lese det vi publiserer?
Redaksjonelle medier er under press i hele verden, men jeg tror de aldri har vært viktigere. Når verden flyter over av feilinformasjon, delvis bevisst laget for å villede, når store stater fabrikkerer «nyheter» for å skape uro eller påvirke valg, når konspirasjonsteorier florerer og kunstig intelligens konstruerer historier uten at vi vet hva som er kildene – da er det absolutt et behov for at vi har redaktører og journalister som har et sterkt etisk regelverk å jobbe ut fra, og som er uavhengige.
Vi som gjør denne jobben er ikke feilfrie. Vi har også personlige oppfatninger som preger våre valg, og det er ting vi ikke forstår. Men jeg lover at vi hver eneste dag gjør det vi kan for å fortelle våre lesere det vi tror leserne bør vite, og ønsker å vite.
Dette må vi balansere med at vi er en kommersiell, privat bedrift og må ha et stort nok publikum til å klare oss økonomisk; Haugesunds Avis får ikke ei krone i pressestøtte. Alt vi gjør er finansiert av abonnentene og annonsørene. Derfor kan vi ikke bare bry oss om hva som er viktig, men også om hva leserne leser. Heldigvis er det ganske ofte et samsvar mellom disse to tingene.
To av de store utfordringene redaktørstyrte medier står i nå, økonomisk, er fallende annonseinntekter og stor kostnadsvekst. Fallende reklameinntekter var det som felte TV Haugaland. Da de gikk konkurs, vakte det oppsikt – og stor sympati. Faktisk så stor at en lokal kommunalt eid næringspark gikk ut og sa de vil sponse TVH med et betydelig beløp årlig når de nå starter opp igjen. Det er en problematisk finansieringsmåte, både med tanke på hva næringsparkens oppgave er, og med tanke på sponsing av nyhetsjournalistikk ikke er lov. Intensjonene er uansett gode, og vi må anta at slik sponsing endres til vanlig reklamekjøp – som er selvsagt er lov – og anbefalt.
For det er her alle lokalmediene er avhengig av at lokale virksomheter bruker oss. Selvsagt først og fremst fordi det er den beste måten å kommunisere med lokale kunder på, men også fordi det er en dugnad å holde på gode, lokale, redaktørstyrte medier. Mens annonseinntektene våre får en del år siden var dobbelt så store som opplagsinntektene, er det nå motsatt.
Kostnadsveksten i samfunnet rammer kundene våre, og den rammer oss direkte. Alt har blitt dyrere. Avisen betaler også for dyr strøm, og alle lønninger har gått kraftig opp. Spesielt kostnadene til trykk og distribusjon har økt mye. Da blir hver papiravis svært kostbar å produsere. Denne prisveksten må vi dessverre skyve videre til papir-abonnentene, og vi nærmer oss nå smertegrensen for hvor lenge vi kan gi ut papiravis seks dager i uken.
Samtidig er det gledelig å se at vi stadig får flere og flere digitale lesere og abonnenter. 2024 vil trolig bli det første året hvor de heldigitale opplagsinntektene er størst. De digitale annonseinntektene har allerede i to-tre år vært større enn inntektene fra reklame i papir.
Dette viser at Haugesunds Avis fortsatt har en lys framtid, selv om det stadig er utfordringer. Ingen lager det journalistiske innholdet vi lager, og vi skal stadig jobbe for å være viktige, nyttige og underholdende for så mange som mulig. Å holde på gode lokalmedier er en slags dugnad.
Vi takker for at dere er med oss, og lover å stå hardt på videre, for å gjøre Haugalandet enda bedre. Eller som det står i annonsen til Mikal Næss i den første utgaven: «Jeg skal love at være den billigste forholdsvis efter Varens Kvalitet.»
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
