Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det er mange grufulle konflikter og katastrofer i verden, som sender mangfoldige millioner av mennesker på flukt. Noen av disse menneskene kommer til Norge. Da vurderes det om de har reelt krav på status som flyktninger og opphold, og så skal de i så fall bosettes. I 2024 er norske kommuner bedt om å bosette til sammen 37.000 flyktninger.
Antallet fordeles utover etter forskjellige kriterier, blant annet etter størrelse. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som sender forespørsel til kommunene, og så bestemmer kommunestyrene hvor mange de skal ta imot.
Nå er det flere mennesker på flukt, som har kommet til Norge, og som landet har tatt imot. Derfor øker antallet flyktninger IMDi ber kommunene bosette i 2024. Haugesund er spurt om 335 personer, Karmøy 340, Tysvær 130, Vindafjord 105, Sveio 35, Bømlo 110, Etne 25 – og så videre.
Før valget spurte vi alle partiene om hva de tenkte om å bosette flyktninger; om de ville bosette minst så mange som IMDi ba om. I nesten alle kommunene svarte partiene som nå er styrende at, jo, det vil de.
Men nå, noen få måneder, senere, sier kommune etter kommune på Haugalandet nei til anmodningen fra IMDi. Mange kommuner velger å redusere antallet betraktelig.
Haugesund går fra 335 til 150, Karmøy fra 340 til 200, Bømlo fra 110 til 60, Sauda fra 65 til 25, Etne fra 25 til 15, Tysvær fra 130 til 50 … Den sistnevnte var riktignok en av få kommuner der partiene som nå har styringen, før valget svarte at de neppe ville ta imot det antallet flyktninger IMDi ber om.
Vindafjord og Sveio er to kommuner som ligger an til ville bosette det antallet de er bedt om, med 105 i Vindafjord og 35 i Sveio.
Så har vi lille Bokn som åpner ferjelemmen og sier ja til 20, selv om IMDi bare ba om 10.
Det er grunn til å være kritisk til at så mange lokalpolitikere har stemt mot det partiene lovet før valget når det gjelder bosetting av flyktninger. Man kan lett si at de svikter de svakeste når det trengs som mest. Og var kommunenes vilje til å ta imot flyktninger viktig for deg ved valg av parti, har du grunn til å føle deg lurt.
Denne saken bør likevel diskuteres mer nyansert enn som så. La oss ta Karmøy som eksempel: Der har politikerne stort sett alltid sagt ja til IMDis anmodning. Fra 2019 til 2021 var dette ganske enkelt, da Imdi ba om 30, 30 og 40 årlig bosatte flyktninger. Så økte det til 250 i 2022 – og 345 i fjor. Kommunen fulgte opp og tok imot.
Nå ba altså IMDi om 340 i år. Det vil si totalt 935 flyktninger på tre år, etter 100 på de tre årene foran.
Det er naturlig at behovet for å bosette flyktninger svinger med urolighetene i verden. Men variasjonen er en stor utfordring for kommunene. De får dekket ekstrakostnadene bosetting av flyktninger medfører, men svingningene og uforutsigbarheten gjør for eksempel at kommunen kan sitte med store lønnskostnader når flyktningstrømmen, og pengene, deretter stopper opp.
Etter forrige flyktningbølge ønsket en del kommuner å ta imot flere flyktninger enn de fikk tildelt – fordi kommunene hadde bygd opp et stort mottaksapparat.
En annen utfordring er kapasitet i skole, helsevesen osv. Har man fastlegemangel er det vanskelig å ta imot tusen flyktninger på tre år. Boligene skal også finnes, men leiemarkedet er ganske skrapt på Haugalandet. Derfor forstår jeg i grunnen at Karmøy og andre kommuner reduserer antallet de sier de kan ta imot, selv om det i utgangspunktet virker noe smålig – og man dytter utfordringene over på andre.
(Så skal det nevnes at i flere kommuner var det enkeltpersoner og partier som talte for å øke antallet man tar imot.)
Mer ubehagelig er det uansett at enkelte partier har tatt til orde for å håndplukke flyktninger.
Det vakte nasjonal oppmerksomhet og kritikk da Drammen kommune vedtok å be spesielt om flyktninger fra Ukraina. Dette har flere stemplet som ulovlig, men det spørsmålet er ikke endelig avklart. Det pekes uansett på at kommunene kun skal si noe om antall, ikke om hvor flyktningene skal komme fra. Hvem som er flyktninger, og som trenger hjelp mest, er det andre som må vurdere. Flyktningpolitikken er statlig.
Slike prioriterende, og dermed også ekskluderende og diskriminerende vedtak forsøkte enkelte partier å få til også lokalt – og da uten å ha de spesielle utfordringene innvandringskommunen Drammen har.
På Karmøy foreslo Frp at kommunen skulle forutsette at 90 prosent av flyktningene skal komme fra Ukraina. De ble nedstemt, så vedtaket sier at flyktningene skal komme fra «Ukraina og andre konfliktområder.» Det bør være innenfor, selv om det nok også kan komme flyktninger som ikke kommer fra konflikter, men naturkatastrofer osv.
I Sveio fikk Frp, Høyre og Sp skremmende nok flertall i formannskapet for å vedta å bosette flyktninger fra ett eneste land: Ukraina. I kommunestyret tok heldigvis Jarle Jacobsen (KrF) opp igjen rådmannens ikke-diskriminerende forslag om 35 flyktninger, uten å nevne land. Dette ble vedtatt med 13 mot 12 stemmer, og kommunen berget seg unna et potensielt ulovlig, og i alle fall ubehagelig, vedtak.
Når politikerne prøver seg på slike varianter, kan det med velvilje tolkes som at man føler et ekstra ansvar for Ukraina. Ok. Men det bør være et ubrytelig prinsipp at flyktningene som kommer til Norge og Haugalandet i reell nød, tas imot av kommunene på samme premisser, uavhengig av faktorer som nasjonalitet, hudfarge eller eventuell religion.
Ellers er vi inne på et farlig spor.
Det er mange grufulle konflikter og katastrofer i verden, som sender mangfoldige millioner av mennesker på flukt. Noen av disse menneskene kommer til Norge. Da vurderes det om de har reelt krav på status som flyktninger og opphold, og så skal de i så fall bosettes. I 2024 er norske kommuner bedt om å bosette til sammen 37.000 flyktninger.
Antallet fordeles utover etter forskjellige kriterier, blant annet etter størrelse. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som sender forespørsel til kommunene, og så bestemmer kommunestyrene hvor mange de skal ta imot.
Nå er det flere mennesker på flukt, som har kommet til Norge, og som landet har tatt imot. Derfor øker antallet flyktninger IMDi ber kommunene bosette i 2024. Haugesund er spurt om 335 personer, Karmøy 340, Tysvær 130, Vindafjord 105, Sveio 35, Bømlo 110, Etne 25 – og så videre.
Før valget spurte vi alle partiene om hva de tenkte om å bosette flyktninger; om de ville bosette minst så mange som IMDi ba om. I nesten alle kommunene svarte partiene som nå er styrende at, jo, det vil de.
Men nå, noen få måneder, senere, sier kommune etter kommune på Haugalandet nei til anmodningen fra IMDi. Mange kommuner velger å redusere antallet betraktelig.
Haugesund går fra 335 til 150, Karmøy fra 340 til 200, Bømlo fra 110 til 60, Sauda fra 65 til 25, Etne fra 25 til 15, Tysvær fra 130 til 50 … Den sistnevnte var riktignok en av få kommuner der partiene som nå har styringen, før valget svarte at de neppe ville ta imot det antallet flyktninger IMDi ber om.
Vindafjord og Sveio er to kommuner som ligger an til ville bosette det antallet de er bedt om, med 105 i Vindafjord og 35 i Sveio.
Så har vi lille Bokn som åpner ferjelemmen og sier ja til 20, selv om IMDi bare ba om 10.
Det er grunn til å være kritisk til at så mange lokalpolitikere har stemt mot det partiene lovet før valget når det gjelder bosetting av flyktninger. Man kan lett si at de svikter de svakeste når det trengs som mest. Og var kommunenes vilje til å ta imot flyktninger viktig for deg ved valg av parti, har du grunn til å føle deg lurt.
Denne saken bør likevel diskuteres mer nyansert enn som så. La oss ta Karmøy som eksempel: Der har politikerne stort sett alltid sagt ja til IMDis anmodning. Fra 2019 til 2021 var dette ganske enkelt, da Imdi ba om 30, 30 og 40 årlig bosatte flyktninger. Så økte det til 250 i 2022 – og 345 i fjor. Kommunen fulgte opp og tok imot.
Nå ba altså IMDi om 340 i år. Det vil si totalt 935 flyktninger på tre år, etter 100 på de tre årene foran.
Det er naturlig at behovet for å bosette flyktninger svinger med urolighetene i verden. Men variasjonen er en stor utfordring for kommunene. De får dekket ekstrakostnadene bosetting av flyktninger medfører, men svingningene og uforutsigbarheten gjør for eksempel at kommunen kan sitte med store lønnskostnader når flyktningstrømmen, og pengene, deretter stopper opp.
Etter forrige flyktningbølge ønsket en del kommuner å ta imot flere flyktninger enn de fikk tildelt – fordi kommunene hadde bygd opp et stort mottaksapparat.
En annen utfordring er kapasitet i skole, helsevesen osv. Har man fastlegemangel er det vanskelig å ta imot tusen flyktninger på tre år. Boligene skal også finnes, men leiemarkedet er ganske skrapt på Haugalandet. Derfor forstår jeg i grunnen at Karmøy og andre kommuner reduserer antallet de sier de kan ta imot, selv om det i utgangspunktet virker noe smålig – og man dytter utfordringene over på andre.
(Så skal det nevnes at i flere kommuner var det enkeltpersoner og partier som talte for å øke antallet man tar imot.)
Mer ubehagelig er det uansett at enkelte partier har tatt til orde for å håndplukke flyktninger.
Det vakte nasjonal oppmerksomhet og kritikk da Drammen kommune vedtok å be spesielt om flyktninger fra Ukraina. Dette har flere stemplet som ulovlig, men det spørsmålet er ikke endelig avklart. Det pekes uansett på at kommunene kun skal si noe om antall, ikke om hvor flyktningene skal komme fra. Hvem som er flyktninger, og som trenger hjelp mest, er det andre som må vurdere. Flyktningpolitikken er statlig.
Slike prioriterende, og dermed også ekskluderende og diskriminerende vedtak forsøkte enkelte partier å få til også lokalt – og da uten å ha de spesielle utfordringene innvandringskommunen Drammen har.
På Karmøy foreslo Frp at kommunen skulle forutsette at 90 prosent av flyktningene skal komme fra Ukraina. De ble nedstemt, så vedtaket sier at flyktningene skal komme fra «Ukraina og andre konfliktområder.» Det bør være innenfor, selv om det nok også kan komme flyktninger som ikke kommer fra konflikter, men naturkatastrofer osv.
I Sveio fikk Frp, Høyre og Sp skremmende nok flertall i formannskapet for å vedta å bosette flyktninger fra ett eneste land: Ukraina. I kommunestyret tok heldigvis Jarle Jacobsen (KrF) opp igjen rådmannens ikke-diskriminerende forslag om 35 flyktninger, uten å nevne land. Dette ble vedtatt med 13 mot 12 stemmer, og kommunen berget seg unna et potensielt ulovlig, og i alle fall ubehagelig, vedtak.
Når politikerne prøver seg på slike varianter, kan det med velvilje tolkes som at man føler et ekstra ansvar for Ukraina. Ok. Men det bør være et ubrytelig prinsipp at flyktningene som kommer til Norge og Haugalandet i reell nød, tas imot av kommunene på samme premisser, uavhengig av faktorer som nasjonalitet, hudfarge eller eventuell religion.
Ellers er vi inne på et farlig spor.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
