Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nok en gang har en opprivende personkonflikt preget karmøypolitikken. Det er leit, av flere grunner. For det første er dette tragisk for de direkte involverte. Personer som har lagt ned enormt mye tid som tillitsvalgte for innbyggerne, opplever at det som skal være positiv og meningsfull tidsbruk, ender opp med tårer, søvnløse netter, stress og konflikt.
At en av Karmøys mest populære politikere, Karmøylistas mor, Susan Borg, kommer gråtende ut av eget partis årsmøte, er på ingen måte greit.
Så er det også trist for alle politikerne på Karmøy som ikke er en del av denne eller tidligere konflikter. Opplevelsen av at karmøypolitikken preges av kaos, krangel og personlig maktkamp, rammer også dem som år etter år jobber hardt og saklig, med respekt og innestemme. Dermed rammer konfliktene også indirekte.
Det blir også mer fokus på personer, framfor politikk.
Vi har fått noen få kommentarer på at det i den sammenheng gjør skaden større at Haugesunds Avis skriver om en slik personkonflikt, eller at vi i alle fall er for tett på. Offentlig eksponering kan øke konfliktnivået. Og vårt arbeid med dette spiser av kapasiteten vi har til å dekke andre saker. Dette skal vi være våkne for.
For meg er det likevel åpenbart en del av vår rolle og oppgave å være tett på i slike saker. Dette er en konflikt som har bygd seg opp lenge, og da vi gikk inn i den, hadde allerede Karmøylistas styre vedtatt å ekskludere to medlemmer. Konflikten delvis lammer partiet som ble nest størst ved kommunevalget i Haugalandets største kommune.
Om Ole Kristian Nilsen og Jan Birger Medhaug, som er de to utmeldte, ikke har sentrale roller nå, har de vært førende politikere tidligere. Nilsen var gruppeleder for Høyre, og Medhaug utfordret Dag Inge Aarhus som ordførerkandidat i samme parti, før konflikten der ga en helt annen løsning. Det var også raskt åpenbart at konflikten kunne få følger for flere personer.
Det har den gjort, når nå enkelte av Karmøylistas kommunestyremedlemmer neppe vil representere det partiet videre. Dette kan endre maktbalansen i kommunestyret og svekke Karmøylista på lang sikt.
Hva handler egentlig konflikten om? Dette er et spørsmål jeg har fått en del ganger den siste uka. Vi og offentligheten har fått en del innsyn i dette, ikke minst fordi Medhaug og Nilsen har gitt styret lov til å gå ut med mer info om årsakene enn det som vanlig personalhåndtering åpner for.
Styret har en lang liste med ting som de til sammen mener er grunn nok for å kaste ut de to medlemmene. Etter min vurdering er det ingen enkeltpunkter på den lista som i seg selv burde være god nok grunn til å ekskludere noen fra et parti. Men totalen og presentasjonen av det viser en personkonflikt som har bygget seg opp.
Flere av tingene styret mener Medhaug og Nilsen kan kritiseres for, vil den andre siden kanskje mene at de to bør ha ros for; at de stiller spørsmål, utfordrer ledelsen og kanskje er mer formelle enn det man har vært vant til i Karmøylista. I denne saken ser nok begge sider at man gjerne skulle hatt mer utfyllende vedtekter – partilover – som gir klarere kjøreregler for hvordan partiet skal styres og hvordan man håndterer konflikter og eventuelle eksklusjonssaker.
Her er det også en ekstra utfordring at dette er et lokalt parti uten noen overbygning. Da Karmøy Høyre var i krise, grep fylkesledelsen inn, og da det var konflikt i Rødt i Karmøy, fikk man også hjelp fra moderpartiet. Den muligheten har ikke Karmøylista, og dette har gjort ryddejobben til styreleder Veronika Digernes svært krevende.
Selv om jeg og andre i avisen har pratet mye med personer på begge sider i denne konflikten, sliter jeg med å si bastant hva som er den faktiske kjernen i den. Det er også partene uenige om, noe som alltid gjør konflikter ekstra vanskelige. Er man i det minste enige om hva man er uenige om, er det lettere å finne løsninger.
Min opplevelse er at dette først og fremst er en personkonflikt, der det har kommet inn nye partimedlemmer og utfordret eksisterende partikultur, og at det har skjedd på en måte mange har opplevd som ubehagelig og uønsket. Andre har ønsket dette velkommen. Man reagerer ikke nødvendigvis mest på hva som er gjort, men på måten man gjør det på. Styret har følt seg motarbeidet av enkeltmedlemmer og har til slutt satt foten kraftig ned.
Les også
Sendte «konfidensiell» mail til medlemmene - lukket pressekonferanse i gang
Dette har da også blitt en maktkamp, reell eller opplevd. Historikken til Nilsen og Medhaug tilsier at de ikke er med i politikken bare fordi det er «kjekt å følge med»; de ønsker innflytelse. Det er høyst legitimt, men selvsagt bør også Medhaug og Nilsen nå tenke hardt og lenge på hvordan de tilnærmet seg et parti som tok dem raskt inn i varmen, og på valglista, etter konflikten de absolutt var en del av i Høyre.
Vi andre bør ikke trekke lettvinte konklusjoner, men det er pussig om ikke disse to nå selv også reflekterer over hvorfor de har vært i flere konflikter som kan ha fellestrekk.
Og, generelt sett, spesielt vi som er godt voksne menn bør være ekstra oppmerksomme på hvordan vi virker på folk rundt oss når vi dundrer på med skråsikkerhet og tyngde. Kanskje er det noe der, også. Noe om ydmykhet og vilje til å tilpasse seg andre. Dette framstår som en unødvendig konflikt.
Karmøylista er rystet av dette. Gode folk går ut, gode folk er igjen. Vi får håpe man nå finner en fornuftig vei videre, og at skaden alle disse konfliktene har gjort på folks ønske om å engasjere seg i karmøypolitikken, lar seg reparere ved at man framover viser at uenighet løses best med respekt og dialog.
Les også
Raser: – Veldig trist at vi ikke har oppdaget det før
Nok en gang har en opprivende personkonflikt preget karmøypolitikken. Det er leit, av flere grunner. For det første er dette tragisk for de direkte involverte. Personer som har lagt ned enormt mye tid som tillitsvalgte for innbyggerne, opplever at det som skal være positiv og meningsfull tidsbruk, ender opp med tårer, søvnløse netter, stress og konflikt.
At en av Karmøys mest populære politikere, Karmøylistas mor, Susan Borg, kommer gråtende ut av eget partis årsmøte, er på ingen måte greit.
Så er det også trist for alle politikerne på Karmøy som ikke er en del av denne eller tidligere konflikter. Opplevelsen av at karmøypolitikken preges av kaos, krangel og personlig maktkamp, rammer også dem som år etter år jobber hardt og saklig, med respekt og innestemme. Dermed rammer konfliktene også indirekte.
Det blir også mer fokus på personer, framfor politikk.
Vi har fått noen få kommentarer på at det i den sammenheng gjør skaden større at Haugesunds Avis skriver om en slik personkonflikt, eller at vi i alle fall er for tett på. Offentlig eksponering kan øke konfliktnivået. Og vårt arbeid med dette spiser av kapasiteten vi har til å dekke andre saker. Dette skal vi være våkne for.
For meg er det likevel åpenbart en del av vår rolle og oppgave å være tett på i slike saker. Dette er en konflikt som har bygd seg opp lenge, og da vi gikk inn i den, hadde allerede Karmøylistas styre vedtatt å ekskludere to medlemmer. Konflikten delvis lammer partiet som ble nest størst ved kommunevalget i Haugalandets største kommune.
Om Ole Kristian Nilsen og Jan Birger Medhaug, som er de to utmeldte, ikke har sentrale roller nå, har de vært førende politikere tidligere. Nilsen var gruppeleder for Høyre, og Medhaug utfordret Dag Inge Aarhus som ordførerkandidat i samme parti, før konflikten der ga en helt annen løsning. Det var også raskt åpenbart at konflikten kunne få følger for flere personer.
Det har den gjort, når nå enkelte av Karmøylistas kommunestyremedlemmer neppe vil representere det partiet videre. Dette kan endre maktbalansen i kommunestyret og svekke Karmøylista på lang sikt.
Hva handler egentlig konflikten om? Dette er et spørsmål jeg har fått en del ganger den siste uka. Vi og offentligheten har fått en del innsyn i dette, ikke minst fordi Medhaug og Nilsen har gitt styret lov til å gå ut med mer info om årsakene enn det som vanlig personalhåndtering åpner for.
Styret har en lang liste med ting som de til sammen mener er grunn nok for å kaste ut de to medlemmene. Etter min vurdering er det ingen enkeltpunkter på den lista som i seg selv burde være god nok grunn til å ekskludere noen fra et parti. Men totalen og presentasjonen av det viser en personkonflikt som har bygget seg opp.
Flere av tingene styret mener Medhaug og Nilsen kan kritiseres for, vil den andre siden kanskje mene at de to bør ha ros for; at de stiller spørsmål, utfordrer ledelsen og kanskje er mer formelle enn det man har vært vant til i Karmøylista. I denne saken ser nok begge sider at man gjerne skulle hatt mer utfyllende vedtekter – partilover – som gir klarere kjøreregler for hvordan partiet skal styres og hvordan man håndterer konflikter og eventuelle eksklusjonssaker.
Her er det også en ekstra utfordring at dette er et lokalt parti uten noen overbygning. Da Karmøy Høyre var i krise, grep fylkesledelsen inn, og da det var konflikt i Rødt i Karmøy, fikk man også hjelp fra moderpartiet. Den muligheten har ikke Karmøylista, og dette har gjort ryddejobben til styreleder Veronika Digernes svært krevende.
Selv om jeg og andre i avisen har pratet mye med personer på begge sider i denne konflikten, sliter jeg med å si bastant hva som er den faktiske kjernen i den. Det er også partene uenige om, noe som alltid gjør konflikter ekstra vanskelige. Er man i det minste enige om hva man er uenige om, er det lettere å finne løsninger.
Min opplevelse er at dette først og fremst er en personkonflikt, der det har kommet inn nye partimedlemmer og utfordret eksisterende partikultur, og at det har skjedd på en måte mange har opplevd som ubehagelig og uønsket. Andre har ønsket dette velkommen. Man reagerer ikke nødvendigvis mest på hva som er gjort, men på måten man gjør det på. Styret har følt seg motarbeidet av enkeltmedlemmer og har til slutt satt foten kraftig ned.
Dette har da også blitt en maktkamp, reell eller opplevd. Historikken til Nilsen og Medhaug tilsier at de ikke er med i politikken bare fordi det er «kjekt å følge med»; de ønsker innflytelse. Det er høyst legitimt, men selvsagt bør også Medhaug og Nilsen nå tenke hardt og lenge på hvordan de tilnærmet seg et parti som tok dem raskt inn i varmen, og på valglista, etter konflikten de absolutt var en del av i Høyre.
Vi andre bør ikke trekke lettvinte konklusjoner, men det er pussig om ikke disse to nå selv også reflekterer over hvorfor de har vært i flere konflikter som kan ha fellestrekk.
Og, generelt sett, spesielt vi som er godt voksne menn bør være ekstra oppmerksomme på hvordan vi virker på folk rundt oss når vi dundrer på med skråsikkerhet og tyngde. Kanskje er det noe der, også. Noe om ydmykhet og vilje til å tilpasse seg andre. Dette framstår som en unødvendig konflikt.
Karmøylista er rystet av dette. Gode folk går ut, gode folk er igjen. Vi får håpe man nå finner en fornuftig vei videre, og at skaden alle disse konfliktene har gjort på folks ønske om å engasjere seg i karmøypolitikken, lar seg reparere ved at man framover viser at uenighet løses best med respekt og dialog.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
