Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Jeg ble glad da jeg tirsdag kunne lese i Haugesunds Avis at flertallspartiene i Haugesund, Høyre, Frp, Venstre og Pp, hadde blitt enige med Ap om et budsjettforlik. De samlet seg om et felles investeringsbudsjett.
Det aller største diskusjonstemaet hadde vært kutt i mengden penger partiene ville bruke på et nytt folkebad på Flotmyr. Flertallet ønsket å kutte 100 millioner kroner fra investeringsrammen på 433 millioner kroner, og ta ut planer om nye lokaler til kulturskole.
Dette ga ramaskrik både herfra og derfra. Leserbrevene haglet. Øyo Biblioteket mobiliserte mot kutt med fullsatt debatt.
Det så også ut til at enkelte politikere er blitt vitalisert av å komme fra til . Endelig kunne man klemme litt til med retorikken, uten å måtte være så sabla ansvarlig og slik?
SVs nyss avgåtte varaordfører Trine Meling Stokland skrev leseverdige raljeringer i sosiale medier, der Høyre og Frps kutt fikk gjennomgå med mange elegante emojier, og «ansvarlighet» ble satt mellom hermetegn.
Arbeiderpartiets fremste ordvirtuos Geir F. Lie slo fast at en svømmehall til 330 millioner kroner ville være et badekar. Det var friskt en stund der.
Jeg liker at det er litt temperatur og debatt, men likevel syntes jeg det var veldig positivt at partiene som har 74 prosent av velgerne i Haugesund bak seg, ble enige om et felles investeringsbudsjett. Og det er ikke fordi jeg er så fryktelig opptatt av folkebadet, selv om jeg liker ei god vannsklie. Nei, jeg tenker heller det er et veldig godt tegn for fireårsperioden at de store partiene i Haugesund klarer å bli enige om dette, selv om det var halvampert underveis.
Et investeringsbudsjett er nemlig en langsiktig sak. Det binder opp kommunens ressurser i mange år. Det dagens styrelse bestemmer, påvirker i veldig stor grad det neste styret. Og det etter der.
Derfor bør det bygges størst mulig enighet om store, langsiktige beslutninger, som for eksempel å bygge et folkebad byen og regionen skal ha glede og nytte av i mange tiår.
Slik enighet er det god tradisjon for i mange kommunestyrer, og på Stortinget ser man for eksempel at man forsøker å få brede forlik når det gjelder pensjonsreformer, utenrikspolitikk og andre saker der det opplagt har verdi at man ikke vingler etter hvem som sitter med makta. Et skrekkeksempel på slik vingling, er at det nå brukes enorme pengesummer på meningsløs reversering av en for dårlig forankret regionreform.
At de store partiene, til tross for en opphetet debatt, fortsetter å snakke saklig sammen, og inngår et kompromiss der man ikke er helt fornøyd med alt, men har både gitt og fått, vitner om ansvarlighet fra begge sider.
Det trenger byen, for flertallspartiene har virkelig rett i at det er grunn til bekymring for stor gjeldsvekst – godt utover det politikerne tidligere har vært enige om skal være grensen. Og Ap, SV og flere har helt rett i at skal man først bygge folkebad, bør man jaggu gjøre det skikkelig. (Karmsundgata er bokstavelig talt et lysende eksempel på det motsatte nå: For å spare litt penger har man droppet en gangbru, og vi har nå fått et lysregulert fotgjengerfelt over en heftig trafikkert firefeltsvei. Det er jo virkelig ikke ideelt.)
Så er jeg fortsatt bekymret for gjeldsveksten til Haugesund, og tar ikke for gitt at dette var siste økonomiske skjær i sjøen for folkebadet, men Haugesund kommune har uansett mye bedre sjanse for å møte utfordringene når de store partiene snakker godt sammen og finner kompromisser.
For oss som også er glad i Karmøy, gir jo dette noen tanker. Der skal budsjettet behandles i kommunestyret mandag. Det politiske debattklimaet i Karmøy kommune har til dels vært knallhardt. Det har vært unødvendige omkamper i sak etter sak. Diskusjonen rundt det framforhandlede frikjøpet av Jarle Nilsen (Ap) er også et eksempel på hvordan det ligger an. Selvsagt skal den rollen og pengebruken belyses og diskuteres, som vi har bidratt til. Måten det skjer på både blant politikerne og i formannskapet, tyder imidlertid på at en del politikere enten ikke forstår pragmatisk politikk og posisjonskamp, eller, mer sannsynlig, ser seg mer tjent med å dyrke konfliktene enn å finne kompromisser og gode løsninger.
Som innbygger i Karmøy bekymrer dette meg.
Jeg ble glad da jeg tirsdag kunne lese i Haugesunds Avis at flertallspartiene i Haugesund, Høyre, Frp, Venstre og Pp, hadde blitt enige med Ap om et budsjettforlik. De samlet seg om et felles investeringsbudsjett.
Det aller største diskusjonstemaet hadde vært kutt i mengden penger partiene ville bruke på et nytt folkebad på Flotmyr. Flertallet ønsket å kutte 100 millioner kroner fra investeringsrammen på 433 millioner kroner, og ta ut planer om nye lokaler til kulturskole.
Dette ga ramaskrik både herfra og derfra. Leserbrevene haglet. Øyo Biblioteket mobiliserte mot kutt med fullsatt debatt.
Det så også ut til at enkelte politikere er blitt vitalisert av å komme fra til . Endelig kunne man klemme litt til med retorikken, uten å måtte være så sabla ansvarlig og slik?
SVs nyss avgåtte varaordfører Trine Meling Stokland skrev leseverdige raljeringer i sosiale medier, der Høyre og Frps kutt fikk gjennomgå med mange elegante emojier, og «ansvarlighet» ble satt mellom hermetegn.
Arbeiderpartiets fremste ordvirtuos Geir F. Lie slo fast at en svømmehall til 330 millioner kroner ville være et badekar. Det var friskt en stund der.
Jeg liker at det er litt temperatur og debatt, men likevel syntes jeg det var veldig positivt at partiene som har 74 prosent av velgerne i Haugesund bak seg, ble enige om et felles investeringsbudsjett. Og det er ikke fordi jeg er så fryktelig opptatt av folkebadet, selv om jeg liker ei god vannsklie. Nei, jeg tenker heller det er et veldig godt tegn for fireårsperioden at de store partiene i Haugesund klarer å bli enige om dette, selv om det var halvampert underveis.
Et investeringsbudsjett er nemlig en langsiktig sak. Det binder opp kommunens ressurser i mange år. Det dagens styrelse bestemmer, påvirker i veldig stor grad det neste styret. Og det etter der.
Derfor bør det bygges størst mulig enighet om store, langsiktige beslutninger, som for eksempel å bygge et folkebad byen og regionen skal ha glede og nytte av i mange tiår.
Slik enighet er det god tradisjon for i mange kommunestyrer, og på Stortinget ser man for eksempel at man forsøker å få brede forlik når det gjelder pensjonsreformer, utenrikspolitikk og andre saker der det opplagt har verdi at man ikke vingler etter hvem som sitter med makta. Et skrekkeksempel på slik vingling, er at det nå brukes enorme pengesummer på meningsløs reversering av en for dårlig forankret regionreform.
At de store partiene, til tross for en opphetet debatt, fortsetter å snakke saklig sammen, og inngår et kompromiss der man ikke er helt fornøyd med alt, men har både gitt og fått, vitner om ansvarlighet fra begge sider.
Det trenger byen, for flertallspartiene har virkelig rett i at det er grunn til bekymring for stor gjeldsvekst – godt utover det politikerne tidligere har vært enige om skal være grensen. Og Ap, SV og flere har helt rett i at skal man først bygge folkebad, bør man jaggu gjøre det skikkelig. (Karmsundgata er bokstavelig talt et lysende eksempel på det motsatte nå: For å spare litt penger har man droppet en gangbru, og vi har nå fått et lysregulert fotgjengerfelt over en heftig trafikkert firefeltsvei. Det er jo virkelig ikke ideelt.)
Så er jeg fortsatt bekymret for gjeldsveksten til Haugesund, og tar ikke for gitt at dette var siste økonomiske skjær i sjøen for folkebadet, men Haugesund kommune har uansett mye bedre sjanse for å møte utfordringene når de store partiene snakker godt sammen og finner kompromisser.
For oss som også er glad i Karmøy, gir jo dette noen tanker. Der skal budsjettet behandles i kommunestyret mandag. Det politiske debattklimaet i Karmøy kommune har til dels vært knallhardt. Det har vært unødvendige omkamper i sak etter sak. Diskusjonen rundt det framforhandlede frikjøpet av Jarle Nilsen (Ap) er også et eksempel på hvordan det ligger an. Selvsagt skal den rollen og pengebruken belyses og diskuteres, som vi har bidratt til. Måten det skjer på både blant politikerne og i formannskapet, tyder imidlertid på at en del politikere enten ikke forstår pragmatisk politikk og posisjonskamp, eller, mer sannsynlig, ser seg mer tjent med å dyrke konfliktene enn å finne kompromisser og gode løsninger.
Som innbygger i Karmøy bekymrer dette meg.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
