Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sust inn i regjeringen og vist en handlekraft mange har savnet. Kort tid etter utnevnelsen satte hun Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en anbefaling om mobilbruk i skolen. Den sier nei til all mobilbruk i hele grunnskolen, men åpner for færre restriksjoner i friminuttene i videregående skole.

Direktoratet sier at streng regulering skal bidra til å:

1. gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring.

2. styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser.

Noe av argumentasjonen for mobilforbud har vært at nasjonale tester og undersøkelser viser dårligere læringsresultater og mer mobbing. Jeg tviler ikke på at noe av dette muligens kan kobles til mobilbruk.

Flere forskningsrapporter viser at mobilforbud kan øke fysisk aktivitet, gi bedre konsentrasjon – og så videre. Er i grunnen ganske logisk dette – selv om det også har vært rapporter om at fornuftig mobilbruk kan støtte læring.

Men så stusser jeg. VG siterer kunnskapsministeren slik i en sak om de nye mobilanbefalingene: «Fire av fem skoler har hatt mobilrestriksjoner. Og det blir stadig flere, konstaterer kunnskapsministeren med et smil.»

De fleste skolene har altså regler for mobilbruk allerede. Noen få har det ikke, men de blir færre. Skulle man ikke da tro at testresultatene allerede burde gå opp, og mobbingen ned? I alle fall burde Utdanningsdirektoratet kunne se klare tall på at det er dårligere læring og mer mobbing på de skolene som ikke har mobilrestriksjoner.

Likevel har direktoratet bare kommet fram til at «Kunnskapsgrunnlaget gir et grunnlag for at begrensing av tilgang på mobiler og smartklokker er legitimt ut fra et "føre-var-prinsipp"». Enhetene kan være et problem.

Selv om de fleste skolene har innført mobilrestriksjoner på egen hånd, kan det være fornuftig med en sterk nasjonal anbefaling. Kanskje har de forskjellige skolene hatt for dårlige reglement, eller kanskje får det mer tyngde når Nordtun har sagt det bør være slik. Men det er fortsatt bare en anbefaling om å ta mobilforbud inn i lokale ordensreglementer.

Det skal være medbestemmelse i skolen. Også elever, foreldre og ansatte skal bli hørt. Det er en god ting, men har kanskje ført til at mobilreglene har blitt for forskjellige, og hatt for liten legitimitet? At regjeringen nå legger all sin vekt bak et anbefalt totalforbud, vil trolig gjøre det lettere for skolene, kommunene og fylkeskommunene å innføre strenge regler.

I så fall ofrer man noe medbestemmelse, og dette reagerer blant andre Elevorganisasjonen på. De mener mobiltelefoner er noe alle må forholde seg til uansett, og man må lære å bruke dem på en god måte framfor å forby dem i skolen.

Flere unge peker også på at for en del som er ensomme eller føler seg utenfor på annen måte, så har mobilen vært en støtte som har gjort skolehverdagen noe lettere, eller en måte å ha digital sosial kontakt med personer utenfor et klassemiljø man mistrives i. Regjeringen vil også nappe mobilen ut av disse hendene. Det er ikke gitt at dette gjør livet lettere for alle.

Jeg er helt klart for tydelige og logiske mobilregler i skolen (slik de fleste skolene ifølge Nordtun har). Men strengere regler hjelper lite hvis skolene uansett knapt har kapasitet til å følge dem opp, eller til å holde ro i klasserom og friminutt der det er ekstra utfordringer.

Da er det er svært gledelig at Haugesund kommune nå innfører sosiallærere på alle barneskoler. Kan ikke heller regjeringen lovfeste dette, og gi penger til det, ikke minst for å bekjempe mobbing og sosiale utfordringer?

Jeg er ingen skoleforsker, men ut fra hva jeg hører og kjenner til fra grunnskolen, virker det åpenbart at det som har umiddelbar og voldsomt positiv effekt på læring og skolemiljø, er å ha nok lærere, spesialpedagoger, miljøarbeidere og andre fagfolk i de klassene som har ekstra behov for det. Kompetente voksne som kan ta tak i forstyrrelser og problemer, enten det er uheldig mobilbruk eller annen uro – som til tider er innenfor definisjonen av vold.

Elevorganisasjonen har også pekt på at ungdom bruker mobil i timen fordi undervisningen er for kjedelig. Der får de ikke umiddelbart sympati fra meg, men, jo, også dette er en utfordring for skolene. Det er forskning som viser at dagens skolehverdag ikke er optimal for læring.

Hvor trygge er man forresten på at den store satsingen på ipad som læreplattform ikke har ført til dårligere testresultater?

Og ønsker man mer aktive elever i skolen, sett det opp på timeplanen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sust inn i regjeringen og vist en handlekraft mange har savnet. Kort tid etter utnevnelsen satte hun Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en anbefaling om mobilbruk i skolen. Den sier nei til all mobilbruk i hele grunnskolen, men åpner for færre restriksjoner i friminuttene i videregående skole.

Direktoratet sier at streng regulering skal bidra til å:

1. gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring.

2. styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser.

Noe av argumentasjonen for mobilforbud har vært at nasjonale tester og undersøkelser viser dårligere læringsresultater og mer mobbing. Jeg tviler ikke på at noe av dette muligens kan kobles til mobilbruk.

Flere forskningsrapporter viser at mobilforbud kan øke fysisk aktivitet, gi bedre konsentrasjon – og så videre. Er i grunnen ganske logisk dette – selv om det også har vært rapporter om at fornuftig mobilbruk kan støtte læring.

Men så stusser jeg. VG siterer kunnskapsministeren slik i en sak om de nye mobilanbefalingene: «Fire av fem skoler har hatt mobilrestriksjoner. Og det blir stadig flere, konstaterer kunnskapsministeren med et smil.»

De fleste skolene har altså regler for mobilbruk allerede. Noen få har det ikke, men de blir færre. Skulle man ikke da tro at testresultatene allerede burde gå opp, og mobbingen ned? I alle fall burde Utdanningsdirektoratet kunne se klare tall på at det er dårligere læring og mer mobbing på de skolene som ikke har mobilrestriksjoner.

Likevel har direktoratet bare kommet fram til at «Kunnskapsgrunnlaget gir et grunnlag for at begrensing av tilgang på mobiler og smartklokker er legitimt ut fra et "føre-var-prinsipp"». Enhetene kan være et problem.

Selv om de fleste skolene har innført mobilrestriksjoner på egen hånd, kan det være fornuftig med en sterk nasjonal anbefaling. Kanskje har de forskjellige skolene hatt for dårlige reglement, eller kanskje får det mer tyngde når Nordtun har sagt det bør være slik. Men det er fortsatt bare en anbefaling om å ta mobilforbud inn i lokale ordensreglementer.

Det skal være medbestemmelse i skolen. Også elever, foreldre og ansatte skal bli hørt. Det er en god ting, men har kanskje ført til at mobilreglene har blitt for forskjellige, og hatt for liten legitimitet? At regjeringen nå legger all sin vekt bak et anbefalt totalforbud, vil trolig gjøre det lettere for skolene, kommunene og fylkeskommunene å innføre strenge regler.

I så fall ofrer man noe medbestemmelse, og dette reagerer blant andre Elevorganisasjonen på. De mener mobiltelefoner er noe alle må forholde seg til uansett, og man må lære å bruke dem på en god måte framfor å forby dem i skolen.

Flere unge peker også på at for en del som er ensomme eller føler seg utenfor på annen måte, så har mobilen vært en støtte som har gjort skolehverdagen noe lettere, eller en måte å ha digital sosial kontakt med personer utenfor et klassemiljø man mistrives i. Regjeringen vil også nappe mobilen ut av disse hendene. Det er ikke gitt at dette gjør livet lettere for alle.

Jeg er helt klart for tydelige og logiske mobilregler i skolen (slik de fleste skolene ifølge Nordtun har). Men strengere regler hjelper lite hvis skolene uansett knapt har kapasitet til å følge dem opp, eller til å holde ro i klasserom og friminutt der det er ekstra utfordringer.

Da er det er svært gledelig at Haugesund kommune nå innfører sosiallærere på alle barneskoler. Kan ikke heller regjeringen lovfeste dette, og gi penger til det, ikke minst for å bekjempe mobbing og sosiale utfordringer?

Jeg er ingen skoleforsker, men ut fra hva jeg hører og kjenner til fra grunnskolen, virker det åpenbart at det som har umiddelbar og voldsomt positiv effekt på læring og skolemiljø, er å ha nok lærere, spesialpedagoger, miljøarbeidere og andre fagfolk i de klassene som har ekstra behov for det. Kompetente voksne som kan ta tak i forstyrrelser og problemer, enten det er uheldig mobilbruk eller annen uro – som til tider er innenfor definisjonen av vold.

Elevorganisasjonen har også pekt på at ungdom bruker mobil i timen fordi undervisningen er for kjedelig. Der får de ikke umiddelbart sympati fra meg, men, jo, også dette er en utfordring for skolene. Det er forskning som viser at dagens skolehverdag ikke er optimal for læring.

Hvor trygge er man forresten på at den store satsingen på ipad som læreplattform ikke har ført til dårligere testresultater?

Og ønsker man mer aktive elever i skolen, sett det opp på timeplanen.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Er ikke sikkert det er mobilene som er problemet - Einar Tho
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Er ikke sikkert det er mobilene som er problemet

11 3
09.02.2024

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sust inn i regjeringen og vist en handlekraft mange har savnet. Kort tid etter utnevnelsen satte hun Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en anbefaling om mobilbruk i skolen. Den sier nei til all mobilbruk i hele grunnskolen, men åpner for færre restriksjoner i friminuttene i videregående skole.

Direktoratet sier at streng regulering skal bidra til å:

1. gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring.

2. styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser.

Noe av argumentasjonen for mobilforbud har vært at nasjonale tester og undersøkelser viser dårligere læringsresultater og mer mobbing. Jeg tviler ikke på at noe av dette muligens kan kobles til mobilbruk.

Flere forskningsrapporter viser at mobilforbud kan øke fysisk aktivitet, gi bedre konsentrasjon – og så videre. Er i grunnen ganske logisk dette – selv om det også har vært rapporter om at fornuftig mobilbruk kan støtte læring.

Men så stusser jeg. VG siterer kunnskapsministeren slik i en sak om de nye mobilanbefalingene: «Fire av fem skoler har hatt mobilrestriksjoner. Og det blir stadig flere, konstaterer kunnskapsministeren med et smil.»

De fleste skolene har altså regler for mobilbruk allerede. Noen få har det ikke, men de blir færre. Skulle man ikke da tro at testresultatene allerede burde gå opp, og mobbingen ned? I alle fall burde Utdanningsdirektoratet kunne se klare tall på at det er dårligere læring og mer mobbing på de skolene som ikke har mobilrestriksjoner.

Likevel har direktoratet bare kommet fram til at «Kunnskapsgrunnlaget gir et grunnlag for at begrensing av tilgang på mobiler og smartklokker er legitimt ut fra et "føre-var-prinsipp"». Enhetene kan være et problem.

Selv om de fleste skolene har innført mobilrestriksjoner på egen hånd, kan det være fornuftig med en sterk nasjonal anbefaling. Kanskje har de forskjellige skolene hatt for dårlige reglement, eller kanskje får det mer tyngde når Nordtun har sagt det bør være slik. Men det er fortsatt bare en anbefaling om å ta mobilforbud inn i lokale ordensreglementer.

Det skal være medbestemmelse i skolen. Også elever, foreldre og ansatte skal bli hørt. Det er en........

© Haugesunds Avis


Get it on Google Play