Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Få dager før han slutter i stillingen, har fylkeslege i Vestland Sjur Lehmann skrevet en viktig kronikk som tydelig peker på feil som er gjort etter drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) i februar 2019.

Les også

Vi har noe å lære etter drapet på gravlunden

En psykotisk mann angrep og drepte Bjørg Marie med øks på Vår Frelsers gravlund. Mannen fra Haugesund hadde vært ut og inn av oppfølging av psykiatri og kommune. Han hadde gjentatte ganger vist at han kunne være farlig, og var dømt for vold. Han var på radaren til Haugesund kommune, Helse Fonna og politiet.

Likevel gikk mannen fri og var psykotisk den dagen han drepte Bjørg Marie. Det var åpenbart at her måtte man se på hva som hadde skjedd.

Noen måneder senere avga Helse Fonna en rapport til Fylkeslegen (Statsforvalteren i Vestland), som på det grunnlaget kom til at det ikke var noe poeng for dem å føre tilsyn med om mannen hadde fått forsvarlig helsehjelp. Om drapet kunne ha vært unngått – eller om det var noe å lære.

Dette kritiserte Haugesunds Avis på lederplass. Fylkeslegen i Vestland, som da var Helga Arianson, svarte at de etter Helse Fonnas egenvurdering mente det ikke var grunn til å tro at helsetjenesten manglet informasjon, ikke hadde gjort jobben sin, eller kunne ha forutsett eller hindret det som skjedde. Det var ikke så mye å se på, altså.

Men etter innspill fra Bjørg Maries sønn Lars Johan Hereid kikket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom) på saken. De pekte på flere ting om kunne vært bedre, og konkluderte i desember 2021 at tettere samhandling mellom etatene kan hindre at pasienter med psykose begår drap. Verdt å se på, altså.

Så, sommeren 2022, fant Statsforvalteren i Vestland ut at de likevel ville gjøre tilsyn med Haugesund kommunes rolle i denne saken – etter ytterligere press utenfra. I februar i fjor kom konklusjonen. Statsforvalteren kom til at Haugesund kommune brøt lovkravet om forsvarlig helsehjelp ved å ikke gi pasienten et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud.

I kommunen kommenterte de blant annet at de bruker rapporten til læring, og at en del ting allerede var tatt tak i. De har ikke innrømmet noe lovbrudd, så langt vi kan se. I de fleste andre sammenhenger får det konsekvenser når staten påpeker lovbrudd. Det blir politietterforskning. Er partene uenige om at det har skjedd lovbrudd, prøves saken gjerne i retten. Slik er det ikke her, selv i en sak med dødelig utfall. Man kan spørre seg om det er rett. Ikke nødvendigvis for å straffe eller finne syndebukker, men i det minste for å få en felles forståelse av hva som har skjedd, og hva som er rett og feil. Da øker sjansene for læring videre.

Med håp om å hindre nye drap.

Og for ordens skyld: Jeg tar selvsagt for gitt at ledelsen og ansatte i kommunen tar dette på høyeste alvor, selv om det er vanskelig å se at kommunen innfridde på ordfører Arne-Christian Mohns Facebook-lovnad to dager etter drapet: De skulle gå gjennom hele historien for å se om noe kunne vært gjort annerledes. Kommunerevisjonen konkluderte senere at det ikke var gjort noen systematisk gjennomgang.

Vi mangler også en objektiv gjennomgang av Helse Fonnas håndtering, utover det som står i rapporten fra Ukom.

Fylkeslege Sjur Lehmann har hatt en annen tilnærming enn sin forgjenger. Det er prisverdig at han nå er så klar på at det hadde vært nødvendig og nyttig med en bredere og mer aktiv tilnærming, og at det var uheldig at de ikke gjennomførte tilsynet tidligere.

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har en lovfestet plikt til samarbeid og felles planlegging. Her har det sviktet, i denne saken, og andre.

«Samarbeid om pasienter innen rus og psykiatri er viktig, og særlig hvis det kan være risiko for vold. For denne pasientgruppen kan samhandlingen mellom helseforetak og kommuner være avgjørende, både for pasientens helse og for andres sikkerhet,» skriver Lehmann.

Tilsynet med Haugesund kommune viste at dette fungerte for dårlig – og staten har vært for dårlig til å sjekke om etatene følger lovkravet om samarbeid.

Lehmann peker også på en annen rød tråd i denne saken: Spørsmålet om hvorvidt taushetsplikten i slike saker praktiseres for strengt, og om kommunene har kapasitet, kompetanse og lovhjemler til å ivareta og håndtere farlige pasienter. Svaret har nok vært ja på det første og delvis nei på det andre.

At fylkesleger som Lehmann stiller spørsmålene, bidrar forhåpentligvis til ytterligere endring og forbedring. Så får vi håpe og tro at han tar med seg den innstillingen til jobben som ny direktør for Helsetilsynet.

Det er også godt å se den anerkjennelsen den avtroppende fylkeslegen gir pårørende Lars Johan Hereid for å ha kjempet fram undersøkelser og forbedringer, og ser hvordan det har gitt økt innsikt og forståelse. Den innsatsen er ikke noe man kan eller bør forvente fra pårørende i drapssaker.

Vi kan imidlertid håpe at erkjennelsen, læringen og endringene som har skjedd etter drapet på gravlunden, nå faktisk har bidratt til at flere av de farlig syke nå får bedre hjelp. Det vil hindre drap. Slik sett har det da kommet noe mening ut av det meningsløse.

Få dager før han slutter i stillingen, har fylkeslege i Vestland Sjur Lehmann skrevet en viktig kronikk som tydelig peker på feil som er gjort etter drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) i februar 2019.

En psykotisk mann angrep og drepte Bjørg Marie med øks på Vår Frelsers gravlund. Mannen fra Haugesund hadde vært ut og inn av oppfølging av psykiatri og kommune. Han hadde gjentatte ganger vist at han kunne være farlig, og var dømt for vold. Han var på radaren til Haugesund kommune, Helse Fonna og politiet.

Likevel gikk mannen fri og var psykotisk den dagen han drepte Bjørg Marie. Det var åpenbart at her måtte man se på hva som hadde skjedd.

Noen måneder senere avga Helse Fonna en rapport til Fylkeslegen (Statsforvalteren i Vestland), som på det grunnlaget kom til at det ikke var noe poeng for dem å føre tilsyn med om mannen hadde fått forsvarlig helsehjelp. Om drapet kunne ha vært unngått – eller om det var noe å lære.

Dette kritiserte Haugesunds Avis på lederplass. Fylkeslegen i Vestland, som da var Helga Arianson, svarte at de etter Helse Fonnas egenvurdering mente det ikke var grunn til å tro at helsetjenesten manglet informasjon, ikke hadde gjort jobben sin, eller kunne ha forutsett eller hindret det som skjedde. Det var ikke så mye å se på, altså.

Men etter innspill fra Bjørg Maries sønn Lars Johan Hereid kikket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom) på saken. De pekte på flere ting om kunne vært bedre, og konkluderte i desember 2021 at tettere samhandling mellom etatene kan hindre at pasienter med psykose begår drap. Verdt å se på, altså.

Så, sommeren 2022, fant Statsforvalteren i Vestland ut at de likevel ville gjøre tilsyn med Haugesund kommunes rolle i denne saken – etter ytterligere press utenfra. I februar i fjor kom konklusjonen. Statsforvalteren kom til at Haugesund kommune brøt lovkravet om forsvarlig helsehjelp ved å ikke gi pasienten et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud.

I kommunen kommenterte de blant annet at de bruker rapporten til læring, og at en del ting allerede var tatt tak i. De har ikke innrømmet noe lovbrudd, så langt vi kan se. I de fleste andre sammenhenger får det konsekvenser når staten påpeker lovbrudd. Det blir politietterforskning. Er partene uenige om at det har skjedd lovbrudd, prøves saken gjerne i retten. Slik er det ikke her, selv i en sak med dødelig utfall. Man kan spørre seg om det er rett. Ikke nødvendigvis for å straffe eller finne syndebukker, men i det minste for å få en felles forståelse av hva som har skjedd, og hva som er rett og feil. Da øker sjansene for læring videre.

Med håp om å hindre nye drap.

Og for ordens skyld: Jeg tar selvsagt for gitt at ledelsen og ansatte i kommunen tar dette på høyeste alvor, selv om det er vanskelig å se at kommunen innfridde på ordfører Arne-Christian Mohns Facebook-lovnad to dager etter drapet: De skulle gå gjennom hele historien for å se om noe kunne vært gjort annerledes. Kommunerevisjonen konkluderte senere at det ikke var gjort noen systematisk gjennomgang.

Vi mangler også en objektiv gjennomgang av Helse Fonnas håndtering, utover det som står i rapporten fra Ukom.

Fylkeslege Sjur Lehmann har hatt en annen tilnærming enn sin forgjenger. Det er prisverdig at han nå er så klar på at det hadde vært nødvendig og nyttig med en bredere og mer aktiv tilnærming, og at det var uheldig at de ikke gjennomførte tilsynet tidligere.

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har en lovfestet plikt til samarbeid og felles planlegging. Her har det sviktet, i denne saken, og andre.

«Samarbeid om pasienter innen rus og psykiatri er viktig, og særlig hvis det kan være risiko for vold. For denne pasientgruppen kan samhandlingen mellom helseforetak og kommuner være avgjørende, både for pasientens helse og for andres sikkerhet,» skriver Lehmann.

Tilsynet med Haugesund kommune viste at dette fungerte for dårlig – og staten har vært for dårlig til å sjekke om etatene følger lovkravet om samarbeid.

Lehmann peker også på en annen rød tråd i denne saken: Spørsmålet om hvorvidt taushetsplikten i slike saker praktiseres for strengt, og om kommunene har kapasitet, kompetanse og lovhjemler til å ivareta og håndtere farlige pasienter. Svaret har nok vært ja på det første og delvis nei på det andre.

At fylkesleger som Lehmann stiller spørsmålene, bidrar forhåpentligvis til ytterligere endring og forbedring. Så får vi håpe og tro at han tar med seg den innstillingen til jobben som ny direktør for Helsetilsynet.

Det er også godt å se den anerkjennelsen den avtroppende fylkeslegen gir pårørende Lars Johan Hereid for å ha kjempet fram undersøkelser og forbedringer, og ser hvordan det har gitt økt innsikt og forståelse. Den innsatsen er ikke noe man kan eller bør forvente fra pårørende i drapssaker.

Vi kan imidlertid håpe at erkjennelsen, læringen og endringene som har skjedd etter drapet på gravlunden, nå faktisk har bidratt til at flere av de farlig syke nå får bedre hjelp. Det vil hindre drap. Slik sett har det da kommet noe mening ut av det meningsløse.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Håp om bedring - Einar Tho
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Håp om bedring

12 1
01.03.2024

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Få dager før han slutter i stillingen, har fylkeslege i Vestland Sjur Lehmann skrevet en viktig kronikk som tydelig peker på feil som er gjort etter drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) i februar 2019.

Les også

Vi har noe å lære etter drapet på gravlunden

En psykotisk mann angrep og drepte Bjørg Marie med øks på Vår Frelsers gravlund. Mannen fra Haugesund hadde vært ut og inn av oppfølging av psykiatri og kommune. Han hadde gjentatte ganger vist at han kunne være farlig, og var dømt for vold. Han var på radaren til Haugesund kommune, Helse Fonna og politiet.

Likevel gikk mannen fri og var psykotisk den dagen han drepte Bjørg Marie. Det var åpenbart at her måtte man se på hva som hadde skjedd.

Noen måneder senere avga Helse Fonna en rapport til Fylkeslegen (Statsforvalteren i Vestland), som på det grunnlaget kom til at det ikke var noe poeng for dem å føre tilsyn med om mannen hadde fått forsvarlig helsehjelp. Om drapet kunne ha vært unngått – eller om det var noe å lære.

Dette kritiserte Haugesunds Avis på lederplass. Fylkeslegen i Vestland, som da var Helga Arianson, svarte at de etter Helse Fonnas egenvurdering mente det ikke var grunn til å tro at helsetjenesten manglet informasjon, ikke hadde gjort jobben sin, eller kunne ha forutsett eller hindret det som skjedde. Det var ikke så mye å se på, altså.

Men etter innspill fra Bjørg Maries sønn Lars Johan Hereid kikket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom) på saken. De pekte på flere ting om kunne vært bedre, og konkluderte i desember 2021 at tettere samhandling mellom etatene kan hindre at pasienter med psykose begår drap. Verdt å se på, altså.

Så, sommeren 2022, fant Statsforvalteren i Vestland ut at de likevel ville gjøre tilsyn med Haugesund kommunes rolle i denne saken – etter ytterligere press utenfra. I februar i fjor kom konklusjonen. Statsforvalteren kom til at Haugesund kommune brøt lovkravet om forsvarlig helsehjelp ved å ikke gi pasienten et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud.

I kommunen kommenterte de blant annet at de bruker rapporten til læring, og at en del ting allerede var tatt tak i. De har ikke innrømmet noe lovbrudd, så langt vi kan se. I de fleste andre sammenhenger får det konsekvenser når staten påpeker lovbrudd. Det blir politietterforskning. Er partene uenige om at det har skjedd lovbrudd, prøves saken gjerne i retten. Slik er det ikke her, selv i en sak med dødelig utfall. Man kan spørre seg om det er........

© Haugesunds Avis


Get it on Google Play