Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sist uke offentliggjorde Terje Halleland fra Vindafjord at han ikke stiller til valg for Frp ved neste stortingsvalg. Dermed mister Haugalandet og Rogaland en av sine mest synlige og aktive rikspolitikere. Uavhengig av parti har Halleland vært en viktig person når det gjelder å løfte saker fra Haugalandet nasjonalt. Ikke minst har han vært en pådriver for lokale og regionale samferdselsprosjekter.
Selv om det er synd at han gir seg, er det bra at han er såpass tidlig ute med å si fra at andre må løftes fram. Dette er et tema alle partilagene på Haugalandet bør jobbe med nå. Når partiene skal velge ut hvem som blir Rogalands kandidater ved stortingsvalget, er det viktig at Haugalandet har personer som kan og vil være synlige; som søker makt og innflytelse.
Jeg er litt bekymret for hvordan det ser ut.
Av politikerne fra Haugalandet er det bare Sveinung Stensland (H) fra Haugesund og nevnte Halleland som har klart å bli nevneverdig synlige på riksplan de siste årene. Halleland har vært på hugget i både energispørsmål og samferdselssaker, og var eksempelvis gjest i NRKs Dagsnytt 18 seks ganger i fjor.
Stensland har tatt nye steg fram og prioritert å være synlig. Han har ofte vært i debattprogrammer og er en politiker Høyre har gitt mer og mer tillit. Nå er det knapt noe tema vi overraskes over at haugesunderen har en klar mening om.
Bak disse har det vært ganske stilt. Så skal det sies at Stensland og Halleland er de to lokale stortingspolitikerne som har mer enn én periode på Tinget. Synlighet og posisjon kommer også med erfaring.
Ser vi på aktivitet i stortingssalen, har det stor betydning om man er i posisjon eller opposisjon, spesielt når det gjelder spørsmål i spørretimen. Det er ikke like aktuelt eller vanlig å stille kritiske spørsmål til egen regjering.
Derfor er det ikke altfor overraskende at så langt i denne perioden har Stensland stilt 131 spørsmål og Halleland 126, mens Tove Elise Madland (Ap) ikke har stilt noen. Samtidig: Stensland stilte 24 spørsmål i forrige periode, selv om Høyre da satt i regjering.
Det er ikke grunn til å kritisere Madland for ikke å ha krevd svar fra egen regjering, men grunn til å bemerke synligheten til Stens- og Halleland. I Rogaland er det bare Olaug Bollestad (KrF) som har vært mer frampå.
Hvor mye politikerne er på talerstolen i Stortinget, er da en bedre indikasjon på synlighet og posisjon, selv om også her er det naturlig at opposisjonspolitikerne oftere er oppe og ytrer seg. Da jeg tok ut tallene for inneværende periode, hadde Terje Halleland vært 315 minutter på talerstolen. Stensland hadde snakket i 266 minutter. Madland kan notere seg for 103 minutter, mens assosiert haugalending Lisa Marie Ness Klungland (Sp) har 161 minutter.
Tor Inge Eidesen (Sp) som har møtt fast siden Geir Pollestad ble statsråd i fjor høst, har notert seg for 49 minutter på podiet.
Når nå Terje Halleland trekker seg ut ved neste valg, blir det altså et tomrom å fylle. Da må man først vinne kampen om de «sikre» plassene på toppen av valglistene. Alt der er det mange om beinet, og kjøttvekt og makt ligger sør for Boknafjorden.
I Frp trekker begge toppkandidatene seg, Roy Steffensen og Halleland, og det blir kamp om å ta over. Her vil jeg tro haugesunder og fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo er Haugalandets sikreste kort for en av topplassene, om han vil. Vi får håpe han ikke sitter i nominasjonskomiteen som velges 18. februar.
I Høyre får vi for Haugalandets del håpe at Sveinung Stensland går løs på en ny periode. Bak kommer også Karoline Sjøen Andersen fra Haugesund opp som en potensiell satsingspolitiker i partiet. Topplassen er nok uansett Tina Brus, om hun vil ha den.
I Ap blir det vanskeligere. Der ble Tove Elise Madland Haugalandets kandidat sist, på tredjeplass, selv om enkelte lokallag heller ville ha opp Silje Hellesen fra Haugesund. Madland har gjort et stykke arbeid i helse- og omsorgskomiteen, men har ikke klart å bli spesielt synlig, verken på Stortinget eller i eget parti. Det er grunn til å vente at hun blir utfordret i nominasjonen.
I tillegg til Silje Hellesen, kan Marte Eide Klovning fra Utsira godt ta nye steg opp. Samtidig kan eks-ordførerne Sigmund Lier fra Tysvær og Jarle Nilsen fra Karmøy også være klare til å prøve seg på nasjonalt nivå. Begge har lokal tyngde og tydelighet.
Det er uansett viktig for Haugalandet å få fram sterke, tydelige og synlige stortingspolitikere fra Ap.
I det partiet er det også interessant om fylkeslaget fortsatt aksepterer Hadia Tajik som rogalending, eller om noen mer lokalt bosatte skal opp på topp, som Kari Nessa Nordtun fra Stavanger.
I SV hadde det vært interessant å se hvordan en lokal profil som Trine Meling Stokland fra Haugesund ville gjøre det som stortingspolitiker. Løvebakken kan være et naturlig nestesteg for en dyktig kommunikator som har vist å kunne balansere ideologi og pragmatikk, men hvorvidt det er aktuelt, vet jeg ikke. Ingrid Fiskaa fra Time har uansett gjort det godt og beholder topplassen om hun vil, men Haugalandet bør sikte seg inn på andreplassen på den lista.
Lisa Marie Ness Klungland, opprinnelig fra Vindafjord, er en dyktig politiker bak Sp-listetopp Geir Pollestad fra Time, men det vil nok variere hvor lokal hun nå oppfattes. Her har Haugalandet også Eidesen som sparker godt fra seg de fleste steder han er, men han rykker nok opp først om Pollestad skulle finne på å gi seg.
I Rødt er Mímir Kristjánsson fra Stavanger ubestridt topp, men der bør Naomi Wessel fra Haugesund være en mer naturlig nummer to enn Emma Wathne – om partiet vil framstå som mer enn et stavangerparti.
Når det gjelder KrF, utfordrer ingen Olaug Bollestad fra Gjesdal, så lenge hun vil fortsette selv. Bak framstår Hadle Rasmus Bjuland som et stort talent. Det kan derfor bli tøft for haugalendinger som Gunn-Marit Lygre fra Tysvær å nå den øverste toppen. May Synnøve Rygh fra Karmøy kan også ha blitt lagt merke til fra sin posisjon som varaordfører i Karmøy. Godt voksne Tom Landås fra Haugesund blir også bare yngre og yngre.
Venstre, MDG og Industri- og næringspartiet har også mulighet til å få rogalendinger på Tinget, og også her får vi tro at partilagene på Haugalandet er i gang med å tenke strategi for å få flinke folk på topp.
For, som dere ser, det er mange flinke politikere på Haugalandet. Men å få makt nok til å løfte regionens saker i rikspolitikken, handler ikke bare om å være flink. Man må søke makt, og man må ha både taktikk, strategi og allianser. Vi heier på at alle Haugalandets partilag jobber bevisst med dette nå.
Det betyr noe hvem som lager lovene og bevilger pengene, og hvor de kommer fra.
Sist uke offentliggjorde Terje Halleland fra Vindafjord at han ikke stiller til valg for Frp ved neste stortingsvalg. Dermed mister Haugalandet og Rogaland en av sine mest synlige og aktive rikspolitikere. Uavhengig av parti har Halleland vært en viktig person når det gjelder å løfte saker fra Haugalandet nasjonalt. Ikke minst har han vært en pådriver for lokale og regionale samferdselsprosjekter.
Selv om det er synd at han gir seg, er det bra at han er såpass tidlig ute med å si fra at andre må løftes fram. Dette er et tema alle partilagene på Haugalandet bør jobbe med nå. Når partiene skal velge ut hvem som blir Rogalands kandidater ved stortingsvalget, er det viktig at Haugalandet har personer som kan og vil være synlige; som søker makt og innflytelse.
Jeg er litt bekymret for hvordan det ser ut.
Av politikerne fra Haugalandet er det bare Sveinung Stensland (H) fra Haugesund og nevnte Halleland som har klart å bli nevneverdig synlige på riksplan de siste årene. Halleland har vært på hugget i både energispørsmål og samferdselssaker, og var eksempelvis gjest i NRKs Dagsnytt 18 seks ganger i fjor.
Stensland har tatt nye steg fram og prioritert å være synlig. Han har ofte vært i debattprogrammer og er en politiker Høyre har gitt mer og mer tillit. Nå er det knapt noe tema vi overraskes over at haugesunderen har en klar mening om.
Bak disse har det vært ganske stilt. Så skal det sies at Stensland og Halleland er de to lokale stortingspolitikerne som har mer enn én periode på Tinget. Synlighet og posisjon kommer også med erfaring.
Ser vi på aktivitet i stortingssalen, har det stor betydning om man er i posisjon eller opposisjon, spesielt når det gjelder spørsmål i spørretimen. Det er ikke like aktuelt eller vanlig å stille kritiske spørsmål til egen regjering.
Derfor er det ikke altfor overraskende at så langt i denne perioden har Stensland stilt 131 spørsmål og Halleland 126, mens Tove Elise Madland (Ap) ikke har stilt noen. Samtidig: Stensland stilte 24 spørsmål i forrige periode, selv om Høyre da satt i regjering.
Det er ikke grunn til å kritisere Madland for ikke å ha krevd svar fra egen regjering, men grunn til å bemerke synligheten til Stens- og Halleland. I Rogaland er det bare Olaug Bollestad (KrF) som har vært mer frampå.
Hvor mye politikerne er på talerstolen i Stortinget, er da en bedre indikasjon på synlighet og posisjon, selv om også her er det naturlig at opposisjonspolitikerne oftere er oppe og ytrer seg. Da jeg tok ut tallene for inneværende periode, hadde Terje Halleland vært 315 minutter på talerstolen. Stensland hadde snakket i 266 minutter. Madland kan notere seg for 103 minutter, mens assosiert haugalending Lisa Marie Ness Klungland (Sp) har 161 minutter.
Tor Inge Eidesen (Sp) som har møtt fast siden Geir Pollestad ble statsråd i fjor høst, har notert seg for 49 minutter på podiet.
Når nå Terje Halleland trekker seg ut ved neste valg, blir det altså et tomrom å fylle. Da må man først vinne kampen om de «sikre» plassene på toppen av valglistene. Alt der er det mange om beinet, og kjøttvekt og makt ligger sør for Boknafjorden.
I Frp trekker begge toppkandidatene seg, Roy Steffensen og Halleland, og det blir kamp om å ta over. Her vil jeg tro haugesunder og fylkesvaraordfører Svein Erik Indbjo er Haugalandets sikreste kort for en av topplassene, om han vil. Vi får håpe han ikke sitter i nominasjonskomiteen som velges 18. februar.
I Høyre får vi for Haugalandets del håpe at Sveinung Stensland går løs på en ny periode. Bak kommer også Karoline Sjøen Andersen fra Haugesund opp som en potensiell satsingspolitiker i partiet. Topplassen er nok uansett Tina Brus, om hun vil ha den.
I Ap blir det vanskeligere. Der ble Tove Elise Madland Haugalandets kandidat sist, på tredjeplass, selv om enkelte lokallag heller ville ha opp Silje Hellesen fra Haugesund. Madland har gjort et stykke arbeid i helse- og omsorgskomiteen, men har ikke klart å bli spesielt synlig, verken på Stortinget eller i eget parti. Det er grunn til å vente at hun blir utfordret i nominasjonen.
I tillegg til Silje Hellesen, kan Marte Eide Klovning fra Utsira godt ta nye steg opp. Samtidig kan eks-ordførerne Sigmund Lier fra Tysvær og Jarle Nilsen fra Karmøy også være klare til å prøve seg på nasjonalt nivå. Begge har lokal tyngde og tydelighet.
Det er uansett viktig for Haugalandet å få fram sterke, tydelige og synlige stortingspolitikere fra Ap.
I det partiet er det også interessant om fylkeslaget fortsatt aksepterer Hadia Tajik som rogalending, eller om noen mer lokalt bosatte skal opp på topp, som Kari Nessa Nordtun fra Stavanger.
I SV hadde det vært interessant å se hvordan en lokal profil som Trine Meling Stokland fra Haugesund ville gjøre det som stortingspolitiker. Løvebakken kan være et naturlig nestesteg for en dyktig kommunikator som har vist å kunne balansere ideologi og pragmatikk, men hvorvidt det er aktuelt, vet jeg ikke. Ingrid Fiskaa fra Time har uansett gjort det godt og beholder topplassen om hun vil, men Haugalandet bør sikte seg inn på andreplassen på den lista.
Lisa Marie Ness Klungland, opprinnelig fra Vindafjord, er en dyktig politiker bak Sp-listetopp Geir Pollestad fra Time, men det vil nok variere hvor lokal hun nå oppfattes. Her har Haugalandet også Eidesen som sparker godt fra seg de fleste steder han er, men han rykker nok opp først om Pollestad skulle finne på å gi seg.
I Rødt er Mímir Kristjánsson fra Stavanger ubestridt topp, men der bør Naomi Wessel fra Haugesund være en mer naturlig nummer to enn Emma Wathne – om partiet vil framstå som mer enn et stavangerparti.
Når det gjelder KrF, utfordrer ingen Olaug Bollestad fra Gjesdal, så lenge hun vil fortsette selv. Bak framstår Hadle Rasmus Bjuland som et stort talent. Det kan derfor bli tøft for haugalendinger som Gunn-Marit Lygre fra Tysvær å nå den øverste toppen. May Synnøve Rygh fra Karmøy kan også ha blitt lagt merke til fra sin posisjon som varaordfører i Karmøy. Godt voksne Tom Landås fra Haugesund blir også bare yngre og yngre.
Venstre, MDG og Industri- og næringspartiet har også mulighet til å få rogalendinger på Tinget, og også her får vi tro at partilagene på Haugalandet er i gang med å tenke strategi for å få flinke folk på topp.
For, som dere ser, det er mange flinke politikere på Haugalandet. Men å få makt nok til å løfte regionens saker i rikspolitikken, handler ikke bare om å være flink. Man må søke makt, og man må ha både taktikk, strategi og allianser. Vi heier på at alle Haugalandets partilag jobber bevisst med dette nå.
Det betyr noe hvem som lager lovene og bevilger pengene, og hvor de kommer fra.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
