Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter mandagens kommunestyre var flere politikere ute i sosiale medier og beklaget. De beskrev blant annet møtet som «pinlig» og «sirkus». Det er ingen overdrivelse.
En håndfull Ap-politikere stemte også imot eget parti og program, men det var bare én av mange underlige ting i dette møtet.
Jeg gjorde andre ting tidlig på kvelden, og fulgte ikke med fra starten. Ved nitida koblet jeg meg på for å se om de var ferdige med å behandle saken.
Politikernes oppdrag var å gjøre et strategivalg for den sterkt trafikkerte fylkesveien mellom Åkra og Flyplasskrysset, med tanke på en mulig framtidig bompengepakke. Konkret måtte man i alle fall avklare om omkjøringsveien forbi Åkrehamn skulle skrinlegges eller prioriteres, og om man skulle vektlegge høyere å få bort køene lengre nord rundt Håvik og T-forbindelsen.
Omkjøringsveien har ridd kommunen som en mare i snart to tiår. Her har mange lovet mye, og motsetningene er store og betente.
Og nei, politikerne var ikke ferdige da jeg koblet meg på. Langt fra. På kommune-tv så jeg folk på talerstolen, samtidig som politikere gikk til og fra i salen. Noen gikk rundt med fat med mat. Ordfører Leiv Arne Marhaug måtte be folk holde seg i salen. Man kan forstå folk blir rastløse og sultne når møtene strekker seg over sju timer, men det er likevel regler for gjennomføring av møter.
Vi kan ikke gå gjennom alt det merkelige som skjedde og ble sagt, men fordi fire fra Ap ville stemme imot eget parti, var det i prinsippet 23-22-flertall for å legge bort omkjøringsveien nå, for å prioritere andre utbedringstiltak. Problemet var at flertallet mot omkjøringsvei hadde forskjellige ønsker, argumenter og agendaer.
Derfor var det fire forskjellige forslag å stemme over da sluttstrek var satt for debatten: Innstillingen fra formannskapet; et forslag fra Karmøylista, Ap, Høyre og KrF; et forslag fra Frp og et fra Sp.
Problemet da var at folk, inkludert ordføreren, var usikker på hvordan avstemmingen skulle foregå. Eller: Tor Kristian Gaard (Frp) og Jarle Nilsen (Ap) var slettes ikke usikre, bare svært uenige om hva som var lov og ikke lov. De hadde litt rett, begge to.
Det ble foreslått gruppemøte for å finne ut hvordan man skulle stemme. Pause, igjen. Etterpå kom Tor Asle Grønningen (Sp) på talerstolen og sa at de nå hadde et nytt forslag som skulle erstatte to av de forrige.
Men debatten var avsluttet og da kan man ikke sette fram nye forslag, som Nilsen korrekt påpekte. Men kommunestyret kan vedta å åpne debatten igjen for å tillate nye forslag. Så da stemte man over det – åpnet debatten igjen, og nytt kompromissforslag ble fremmet.
Så fulgte en lang seanse der man forsøkte å forstå hva det nye forslaget faktisk sa. Det sa nei til omkjøringsveien, men åpnet for en «innkjøringsvei» i deler av omkjøringsveitraseen, med eller uten tunnel. Det sa også at det skulle iverksettes noen trafikksikkerhetstiltak og at kommunen ville samarbeide med fylkeskommunen med tiltak langs dagens veitrasé.
Finansieringen, altså bompenger, tok man ikke stilling til, og da Jarle Nilsen utfordret på dette, sa Rune Midtun (Frp) at man kunne forvente at en ny regjering etter neste valg ville gi muligheter uten bompenger. Nilsen lurte da på om også Grønningen fra Sp la til grunn at det skulle komme ny regjering, siden Sp jo sitter i dagens.
Så tok Grønningen igjen ordet og sa at han trakk seg fra fellesforslaget han ganske nylig hadde fremmet. Han fremmet Sps tidligere forslag. Dermed hadde man igjen fire forslag og man kom faktisk til en avstemming.
Posisjonens forslag (fra Nilsen), som ikke skrinlegger omkjøringsveien, fikk da 22 stemmer. Grønningens opprinnelige forslag fikk nest flest stemmer, men ingen hadde altså flertall.
Så er det klart for siste runde, og politikerne skal faktisk ta et strategivalg, med to relativt klare alternative vedtaksforslag. Da foreslår omkjøringsveimotstander Hein Berdinesen å utsette saken, men han ble nedstemt.
Ingen skal tvinges til å stemme for noe de er imot. Dermed stemmer man nå for og mot forslaget med flest stemmer, i stedet for å sette forslagene opp mot hverandre. Men koalisjonens forslag har fortsatt bare 22 stemmer. 23 stemmer imot.
Ordføreren slår med klubba. Etter nesten fem timers debatt er ingenting bestemt. Kommunen har dermed ikke valgt strategi for veibygging og bompenger. Inntil videre gjelder da tidligere vedtak om at Karmøy kommune vil bygge omkjøringsveien.
Det trengte ikke ha blitt slik. Kanskje kunne man ha fått et gyldig vedtak nå om man hadde stemt punktvis over forslagene, slik at for eksempel Frp fortsatt kunne demonstrere sin ofte teoretiske motstand mot bompenger.
Slik det er nå, kan vi ikke ha det. Kommunen må ha en mening om veibygging på Karmøy. De må velge en strategi.
Jeg har sjekket litt med folk som kan slikt, og de mener klart at saken må behandles på nytt. Det kan skje på flere måter. Fylkeskommunen kan formelt henvende seg til kommunen og si at de faktisk trenger et vedtak og dermed ny behandling.
Alternativt, og bedre, er at gruppelederne til partiene snarlig snakker sammen og blir enige om å prøve på nytt. Da kan formannskapet vedta at saken skal behandles igjen i neste kommunestyremøte. Så kan det være lurt om partiene er mer åpne i forkant på hvilke forslag de har tenkt å komme med.
Lykke til?
Les også
Fellesforslag med flertall ble lagt fram – fortsatt ingen konklusjon
Etter mandagens kommunestyre var flere politikere ute i sosiale medier og beklaget. De beskrev blant annet møtet som «pinlig» og «sirkus». Det er ingen overdrivelse.
En håndfull Ap-politikere stemte også imot eget parti og program, men det var bare én av mange underlige ting i dette møtet.
Jeg gjorde andre ting tidlig på kvelden, og fulgte ikke med fra starten. Ved nitida koblet jeg meg på for å se om de var ferdige med å behandle saken.
Politikernes oppdrag var å gjøre et strategivalg for den sterkt trafikkerte fylkesveien mellom Åkra og Flyplasskrysset, med tanke på en mulig framtidig bompengepakke. Konkret måtte man i alle fall avklare om omkjøringsveien forbi Åkrehamn skulle skrinlegges eller prioriteres, og om man skulle vektlegge høyere å få bort køene lengre nord rundt Håvik og T-forbindelsen.
Omkjøringsveien har ridd kommunen som en mare i snart to tiår. Her har mange lovet mye, og motsetningene er store og betente.
Og nei, politikerne var ikke ferdige da jeg koblet meg på. Langt fra. På kommune-tv så jeg folk på talerstolen, samtidig som politikere gikk til og fra i salen. Noen gikk rundt med fat med mat. Ordfører Leiv Arne Marhaug måtte be folk holde seg i salen. Man kan forstå folk blir rastløse og sultne når møtene strekker seg over sju timer, men det er likevel regler for gjennomføring av møter.
Vi kan ikke gå gjennom alt det merkelige som skjedde og ble sagt, men fordi fire fra Ap ville stemme imot eget parti, var det i prinsippet 23-22-flertall for å legge bort omkjøringsveien nå, for å prioritere andre utbedringstiltak. Problemet var at flertallet mot omkjøringsvei hadde forskjellige ønsker, argumenter og agendaer.
Derfor var det fire forskjellige forslag å stemme over da sluttstrek var satt for debatten: Innstillingen fra formannskapet; et forslag fra Karmøylista, Ap, Høyre og KrF; et forslag fra Frp og et fra Sp.
Problemet da var at folk, inkludert ordføreren, var usikker på hvordan avstemmingen skulle foregå. Eller: Tor Kristian Gaard (Frp) og Jarle Nilsen (Ap) var slettes ikke usikre, bare svært uenige om hva som var lov og ikke lov. De hadde litt rett, begge to.
Det ble foreslått gruppemøte for å finne ut hvordan man skulle stemme. Pause, igjen. Etterpå kom Tor Asle Grønningen (Sp) på talerstolen og sa at de nå hadde et nytt forslag som skulle erstatte to av de forrige.
Men debatten var avsluttet og da kan man ikke sette fram nye forslag, som Nilsen korrekt påpekte. Men kommunestyret kan vedta å åpne debatten igjen for å tillate nye forslag. Så da stemte man over det – åpnet debatten igjen, og nytt kompromissforslag ble fremmet.
Så fulgte en lang seanse der man forsøkte å forstå hva det nye forslaget faktisk sa. Det sa nei til omkjøringsveien, men åpnet for en «innkjøringsvei» i deler av omkjøringsveitraseen, med eller uten tunnel. Det sa også at det skulle iverksettes noen trafikksikkerhetstiltak og at kommunen ville samarbeide med fylkeskommunen med tiltak langs dagens veitrasé.
Finansieringen, altså bompenger, tok man ikke stilling til, og da Jarle Nilsen utfordret på dette, sa Rune Midtun (Frp) at man kunne forvente at en ny regjering etter neste valg ville gi muligheter uten bompenger. Nilsen lurte da på om også Grønningen fra Sp la til grunn at det skulle komme ny regjering, siden Sp jo sitter i dagens.
Så tok Grønningen igjen ordet og sa at han trakk seg fra fellesforslaget han ganske nylig hadde fremmet. Han fremmet Sps tidligere forslag. Dermed hadde man igjen fire forslag og man kom faktisk til en avstemming.
Posisjonens forslag (fra Nilsen), som ikke skrinlegger omkjøringsveien, fikk da 22 stemmer. Grønningens opprinnelige forslag fikk nest flest stemmer, men ingen hadde altså flertall.
Så er det klart for siste runde, og politikerne skal faktisk ta et strategivalg, med to relativt klare alternative vedtaksforslag. Da foreslår omkjøringsveimotstander Hein Berdinesen å utsette saken, men han ble nedstemt.
Ingen skal tvinges til å stemme for noe de er imot. Dermed stemmer man nå for og mot forslaget med flest stemmer, i stedet for å sette forslagene opp mot hverandre. Men koalisjonens forslag har fortsatt bare 22 stemmer. 23 stemmer imot.
Ordføreren slår med klubba. Etter nesten fem timers debatt er ingenting bestemt. Kommunen har dermed ikke valgt strategi for veibygging og bompenger. Inntil videre gjelder da tidligere vedtak om at Karmøy kommune vil bygge omkjøringsveien.
Det trengte ikke ha blitt slik. Kanskje kunne man ha fått et gyldig vedtak nå om man hadde stemt punktvis over forslagene, slik at for eksempel Frp fortsatt kunne demonstrere sin ofte teoretiske motstand mot bompenger.
Slik det er nå, kan vi ikke ha det. Kommunen må ha en mening om veibygging på Karmøy. De må velge en strategi.
Jeg har sjekket litt med folk som kan slikt, og de mener klart at saken må behandles på nytt. Det kan skje på flere måter. Fylkeskommunen kan formelt henvende seg til kommunen og si at de faktisk trenger et vedtak og dermed ny behandling.
Alternativt, og bedre, er at gruppelederne til partiene snarlig snakker sammen og blir enige om å prøve på nytt. Da kan formannskapet vedta at saken skal behandles igjen i neste kommunestyremøte. Så kan det være lurt om partiene er mer åpne i forkant på hvilke forslag de har tenkt å komme med.
Lykke til?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
