Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har fulgt diskusjonen om utbygging på det sted kommunen har valgt å kalle Kronå. Selv om det – også for kommunen - er klart at den tomten som er søkt utbygget, aldri har vær betegnet som Kronå og heller aldri har vært Kronå, velger kommunen å fastholde denne uriktige historiefortellingen om utbyggingsstedet. De eiendommene som er omfattet av byggeplanene til Odd Hansen AS er Røthingeiendommen og Hamre-eiendommen. Strandstedet Kronå er allerede bebygget med et stort leilighetskompleks i betong. Dette bygget har fått navnet Kronå og bærer sitt navn med rette. Som de fleste er klar over grenser det området som nå er planlagt utbygget i nord mot nybygget Kronå og i sør mot Sjøhuset Kyvik. Nok om det. Vi kan enes om at Røthing- og Hamreeiendommene, som alle andre eiendommer langs Smedasundet, er interessante i historisk sammenheng.
Det er klart at kommunen, hvis den mente at området var bevaringsverdig, kunne ha regulert eiendommene i området til de formål den fant hensiktsmessige. Kommunen kunne også ha kjøpt eiendommene eller i siste instans ekspropriert dem. Disse problemstillingene burde kanskje kommunen ha reist allerede på 1950 tallet da strandstedet Kronå brant ned. Det samme kan man si da bygget som ble ført opp på samme sted, Vico-bygget, brant ned for noen år siden. Også Hamreeiendommen, som også ble rammet av brann kunne blitt kjøpt av kommunen. Kommunen må imidlertid ha vurdert at strandstedet Kronå og Hamreeiendommen ikke var så interessante at man ville skape «gamle Haugesund» på stedet. Etter at Kronåeiendommen ble bebygget, er denne sjansen tapt.
På Røthingeiendommen er det et hus av historisk interesse, Røthinghuset. Huset er ikke fredet av myndighetene. Kommunens interesse for Røthingeiendommen kommer først når eier av eiendommen ønsker å realisere verdiene som ligger i eiendommen. Utbygging på stedet vil også være god byutvikling på et sted som, etter at byggevarevirksomheten som ble drevet her, flyttet til Raglamyr preges av forfall.
Det er et faktum at utbygger Odd Hansen AS har rettet seg etter gjeldende regulering for området. Likevel er det store problemer med å få godkjent utbyggingsplanene. Slik jeg ser det blir de endringene som kommer ut av revisjonene, dårligere arkitektonisk for hver gang. Det siste forslaget er bygget på riksantikvarens forslag om å bygge leilighetskompleks i tre som skal se ut som sjøhus. Riksantikvarens forslag får hard medfart av sivilarkitekt Roald Bøe som har karakterisert det av riksantikvaren aksepterte lamellhusforslaget som «sjøhusstabburddrivhus».
Slik jeg ser det vil denne type bygninger også skape disharmoni i arkitekturen på stedet. Visuelt vil det være merkelig med «sjøhusstabburdrivhus» i tre mellom betongkolossen Sjøhuset i sør og det nyere betongbygget Kronå i nord. Det er for øvrig med en viss undring jeg ser at Riksantikvaren peker på sjøhusbebyggelse med leiligheter i Haugesund er karakteristisk for stedet og at dette er en boligtype som bør oppføres. Hva sa Riksantikvaren da Bjørvika i Oslo ble utbygget? Hvis man ser 100 år tilbake i tid skulle det vel bare vært småhusbebyggelse der? I stedet er det nå bygget blokker til kontor og leiligheter, samt en opera og ett bibliotek. Alt i betong. Jeg antar riksantikvaren kaller utbyggingen av Bjørvika for byutvikling.
Skal Haugesund kunne drive byutvikling som i Oslo og andre byer? Det skal de nok ha anledning til, men jeg vurderer det slik at verken politikerne eller administrasjonen har slike interesser. I stedet for å bidra konstruktivt når utbyggingsplanene til Røthing-Hamreeiendommene ble innlevert i 2020, har jeg inntrykk av at alt som er mulig er gjort for å sette krossfot på utbygger. De årene som har gått med til prosjektering, endring av planer og nye søknader med krav om nye tegninger etc. etc. må ha påført utbygger millioner av kroner. I tillegg kommer at prosjektet fordyres vesentlig fordi prisstigning i alle disse årene gjør utbyggingen dyrere. De som skal kjøpe leiligheter må derfor belage seg på å betale mye mer enn det som lå i opprinnelige kalkyler. I tillegg har kommunen gått glipp av nye innbyggere i de planlagte leilighetene, innbyggere som kunne ha betalt skatt til byens tomme kommunekasse.
Saken ble igjen behandlet i Plan og Miljøkomiteen forleden dag. Som vi leste i avisen (21.11.) fikk kommunedirektøren medhold i sitt forslag om å sende saken tilbake til planavdelingen for ytterligere bearbeidelse. Dog skal dette ha skjedd etter diverse uttalelser fra kommunestyrerepresentanter om hvor horribel saksbehandlingen i denne saken, som nå er gått inn i sitt fjerde år, har vært. Uttalelser om et mareritt av en saksbehandling og at saksbehandlingen for en utenforstående måtte fortone seg som uprofesjonell, gikk igjen i avisens referat.
Jeg tenker at det er flere enn undertegnede som mener at saksbehandlingen står til stryk. Jeg vil derfor be om at kommunedirektøren vurderer saken juridisk når han nå har fått gjennomslag for ny utsettelse. En slik vurdering vil være av betydning for denne saken, og andre saker, med hensyn til om det skjer forskjellsbehandling når det gjelder byggesaker i kommunen, konferer tillatelse gitt til utbyggingen av nabobygget Kronå.
Slik jeg ser det er denne byggesaken nå i en fase hvor også utbygger bør vurdere om kommunen har opptrådt i strid med reglene for god forvaltningsskikk og om det evt. er mulig å kreve erstatning av kommunen for det økonomisk tap som derved er oppstått.
Jeg har fulgt diskusjonen om utbygging på det sted kommunen har valgt å kalle Kronå. Selv om det – også for kommunen - er klart at den tomten som er søkt utbygget, aldri har vær betegnet som Kronå og heller aldri har vært Kronå, velger kommunen å fastholde denne uriktige historiefortellingen om utbyggingsstedet. De eiendommene som er omfattet av byggeplanene til Odd Hansen AS er Røthingeiendommen og Hamre-eiendommen. Strandstedet Kronå er allerede bebygget med et stort leilighetskompleks i betong. Dette bygget har fått navnet Kronå og bærer sitt navn med rette. Som de fleste er klar over grenser det området som nå er planlagt utbygget i nord mot nybygget Kronå og i sør mot Sjøhuset Kyvik. Nok om det. Vi kan enes om at Røthing- og Hamreeiendommene, som alle andre eiendommer langs Smedasundet, er interessante i historisk sammenheng.
Det er klart at kommunen, hvis den mente at området var bevaringsverdig, kunne ha regulert eiendommene i området til de formål den fant hensiktsmessige. Kommunen kunne også ha kjøpt eiendommene eller i siste instans ekspropriert dem. Disse problemstillingene burde kanskje kommunen ha reist allerede på 1950 tallet da strandstedet Kronå brant ned. Det samme kan man si da bygget som ble ført opp på samme sted, Vico-bygget, brant ned for noen år siden. Også Hamreeiendommen, som også ble rammet av brann kunne blitt kjøpt av kommunen. Kommunen må imidlertid ha vurdert at strandstedet Kronå og Hamreeiendommen ikke var så interessante at man ville skape «gamle Haugesund» på stedet. Etter at Kronåeiendommen ble bebygget, er denne sjansen tapt.
På Røthingeiendommen er det et hus av historisk interesse, Røthinghuset. Huset er ikke fredet av myndighetene. Kommunens interesse for Røthingeiendommen kommer først når eier av eiendommen ønsker å realisere verdiene som ligger i eiendommen. Utbygging på stedet vil også være god byutvikling på et sted som, etter at byggevarevirksomheten som ble drevet her, flyttet til Raglamyr preges av forfall.
Det er et faktum at utbygger Odd Hansen AS har rettet seg etter gjeldende regulering for området. Likevel er det store problemer med å få godkjent utbyggingsplanene. Slik jeg ser det blir de endringene som kommer ut av revisjonene, dårligere arkitektonisk for hver gang. Det siste forslaget er bygget på riksantikvarens forslag om å bygge leilighetskompleks i tre som skal se ut som sjøhus. Riksantikvarens forslag får hard medfart av sivilarkitekt Roald Bøe som har karakterisert det av riksantikvaren aksepterte lamellhusforslaget som «sjøhusstabburddrivhus».
Slik jeg ser det vil denne type bygninger også skape disharmoni i arkitekturen på stedet. Visuelt vil det være merkelig med «sjøhusstabburdrivhus» i tre mellom betongkolossen Sjøhuset i sør og det nyere betongbygget Kronå i nord. Det er for øvrig med en viss undring jeg ser at Riksantikvaren peker på sjøhusbebyggelse med leiligheter i Haugesund er karakteristisk for stedet og at dette er en boligtype som bør oppføres. Hva sa Riksantikvaren da Bjørvika i Oslo ble utbygget? Hvis man ser 100 år tilbake i tid skulle det vel bare vært småhusbebyggelse der? I stedet er det nå bygget blokker til kontor og leiligheter, samt en opera og ett bibliotek. Alt i betong. Jeg antar riksantikvaren kaller utbyggingen av Bjørvika for byutvikling.
Skal Haugesund kunne drive byutvikling som i Oslo og andre byer? Det skal de nok ha anledning til, men jeg vurderer det slik at verken politikerne eller administrasjonen har slike interesser. I stedet for å bidra konstruktivt når utbyggingsplanene til Røthing-Hamreeiendommene ble innlevert i 2020, har jeg inntrykk av at alt som er mulig er gjort for å sette krossfot på utbygger. De årene som har gått med til prosjektering, endring av planer og nye søknader med krav om nye tegninger etc. etc. må ha påført utbygger millioner av kroner. I tillegg kommer at prosjektet fordyres vesentlig fordi prisstigning i alle disse årene gjør utbyggingen dyrere. De som skal kjøpe leiligheter må derfor belage seg på å betale mye mer enn det som lå i opprinnelige kalkyler. I tillegg har kommunen gått glipp av nye innbyggere i de planlagte leilighetene, innbyggere som kunne ha betalt skatt til byens tomme kommunekasse.
Saken ble igjen behandlet i Plan og Miljøkomiteen forleden dag. Som vi leste i avisen (21.11.) fikk kommunedirektøren medhold i sitt forslag om å sende saken tilbake til planavdelingen for ytterligere bearbeidelse. Dog skal dette ha skjedd etter diverse uttalelser fra kommunestyrerepresentanter om hvor horribel saksbehandlingen i denne saken, som nå er gått inn i sitt fjerde år, har vært. Uttalelser om et mareritt av en saksbehandling og at saksbehandlingen for en utenforstående måtte fortone seg som uprofesjonell, gikk igjen i avisens referat.
Jeg tenker at det er flere enn undertegnede som mener at saksbehandlingen står til stryk. Jeg vil derfor be om at kommunedirektøren vurderer saken juridisk når han nå har fått gjennomslag for ny utsettelse. En slik vurdering vil være av betydning for denne saken, og andre saker, med hensyn til om det skjer forskjellsbehandling når det gjelder byggesaker i kommunen, konferer tillatelse gitt til utbyggingen av nabobygget Kronå.
Slik jeg ser det er denne byggesaken nå i en fase hvor også utbygger bør vurdere om kommunen har opptrådt i strid med reglene for god forvaltningsskikk og om det evt. er mulig å kreve erstatning av kommunen for det økonomisk tap som derved er oppstått.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
