Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Undertegnede er kanskje mer enn vanlig interessert i byutvikling og da spesielt i byen jeg bor i, Haugesund. Dette medfører at jeg, kanskje mer enn avisens lesere setter pris på, har latt mine synspunkter komme til uttrykk i avisens spalter.
Jeg er også interessert i byens historie. Den bør være riktig fremstilt, spesielt av kommunens forvaltningsorganer. Slik jeg ser det er dette ikke tilfelle i saken om utbygging av Røthing-eiendommen. Kommunen opplyser til byens befolkning at området som skal bygges ut er Kronå.
Jeg har i flere innlegg i avisen pekt på at Kronå alltid har hatt sin beliggenhet nord for det aktuelle utbyggingsområdet. Verken kommunens organer eller andre med historisk kunnskap har bestridt disse synspunktene. Heller ikke byantikvaren. Det er derfor forstemmende at to av byens politikere i et innlegg i avisen den 22.12.23 fremdeles skriver om utbyggingsområdet Kronå. Det viser at kommunens feilinformasjon også har gjennomslag blant de som skal fatte beslutning i saken.
Det bekymrer meg at kommunen opererer med enn annen historie for utbyggingsområdet enn den riktige. Kronå var et eldgammelt overnattings- og serveringssted. Det er ingen som vet når denne virksomheten startet, men sannsynligvis på 1600 tallet. Stedet der Kronå hadde sin beliggenhet, er i dag bebygget av en 6-7 etasjes boligblokk.
Christian Christensen kjøpte eiendommen sør for Kronå i 1826. I historiske dokument er denne betegnet Sundet. Eiendommen ble utbygget med nytt våningshus og flere bygninger langs sjøen beregnet for salting av sild m.m. Av disse bygningene er det kun våningshuset og det såkalte Sirihuset som gjenstår. Sirihuset har i dag andre eiere enn eierne av Røthingeiendommen. Begge disse husene er bygget i en avstand fra sjøen. Det er uomtvistet at disse boligene har verneverdi og bør bevares.
Hva går så min bekymring ut på? Jo, dersom historien skrives om vil man komme til feil konklusjon. Det må være en begrunnelse for kommunens omskriving av historien. Det har som kjent blitt et stort press på de kommunale myndigheter for å bevare Kronå. Et slikt press kan ha sin årsak i at kommunen opererer med et annet historisk faktum enn realitetene. Saken har også vært hos Riksantikvaren. Har denne fått de riktige historiske opplysningen?
Jeg stiller meg tvilende til dette all den stund kommunen opererer med navnet Kronå for utbyggingsfeltet, dvs. et bevertnings- og overnattingssted fra 1600 tallet mellom Bergen og Stavanger. Jeg velger å trekke den konklusjon at kommunen bevisst har endret de historiske fakta i saken for å skape mest mulig motstand mot utbyggers planer.
Det legges også stor vekt på i kommunens krav til utbyggerne at det må være siktlinjer fra sjø og inn til de to eldre bygningene. Faktum er at det aldri har vært mulig å se bygningene fra sjøen. Foranstående bygninger har hindret dette. Dersom man ser på eldre bybilder fra stedet har Sirihuset hatt foran seg to store bygninger. Dette var Simonsen Kull og Koks-forretning og det såkalte Mekebakkhuset i vest. Også andre bygg langs Møllerveien hindret utsyn mot sjø. Foran Røthinghuset var det sjøhus som hindret utsikten. Det har således ikke dekning i historiske fakta at man krever siktlinjer for evt. nye boliger på stedet. Tvert om vil en mer «rotete» plassering av husene være i tråd med hvorledes stedet var i gammel tid.
De bygningene som kommunens planetat ser ut til å akseptere på stedet er av sivilarkitekt Roald Bøe karakterisert som «sjøhusstabburdrivhus». De har ikke rot i stedets karakter eller i byen for øvrig. Det vil være tragisk om dette skal bli resultatet av en lang byggesaksprosess.
Nå bør byens folkevalgte erkjenne at man er blitt forledet av byens planavdeling når det gjelder de historiske data på stedet. Man må vise ansvar og gå imot planavdelingen og riksarkivarens forslag til utbygging.
De opprinnelige planene for utbygging er, slik jeg ser det, mer i tråd med forholdene på stedet slik de er i dag (omringet av betongkolossene Sjøhuset og Kronå). Det er ikke alltid man skal se tilbake på tingene slik de var. Noen ganger må man se fremover. Det gjelder spesielt hvor man ikke kan gjenskape forholdene på det aktuelle stedet.
Nå gjelder det å skape vår historie. Våre fotavtrykk. Det tror jeg våre etterkommere vil sette pris på. Alternativet kan fort bli at utbygger ser seg tjent med å utbedre/renovere Miljøhuset Røthing som i dag sperrer for kaipromenaden. Resten av utbyggingsområdet vil i så fall forbli inngjerdet som i dag, uten utvikling og uten tilgang for offentligheten.
Undertegnede er kanskje mer enn vanlig interessert i byutvikling og da spesielt i byen jeg bor i, Haugesund. Dette medfører at jeg, kanskje mer enn avisens lesere setter pris på, har latt mine synspunkter komme til uttrykk i avisens spalter.
Jeg er også interessert i byens historie. Den bør være riktig fremstilt, spesielt av kommunens forvaltningsorganer. Slik jeg ser det er dette ikke tilfelle i saken om utbygging av Røthing-eiendommen. Kommunen opplyser til byens befolkning at området som skal bygges ut er Kronå.
Jeg har i flere innlegg i avisen pekt på at Kronå alltid har hatt sin beliggenhet nord for det aktuelle utbyggingsområdet. Verken kommunens organer eller andre med historisk kunnskap har bestridt disse synspunktene. Heller ikke byantikvaren. Det er derfor forstemmende at to av byens politikere i et innlegg i avisen den 22.12.23 fremdeles skriver om utbyggingsområdet Kronå. Det viser at kommunens feilinformasjon også har gjennomslag blant de som skal fatte beslutning i saken.
Det bekymrer meg at kommunen opererer med enn annen historie for utbyggingsområdet enn den riktige. Kronå var et eldgammelt overnattings- og serveringssted. Det er ingen som vet når denne virksomheten startet, men sannsynligvis på 1600 tallet. Stedet der Kronå hadde sin beliggenhet, er i dag bebygget av en 6-7 etasjes boligblokk.
Christian Christensen kjøpte eiendommen sør for Kronå i 1826. I historiske dokument er denne betegnet Sundet. Eiendommen ble utbygget med nytt våningshus og flere bygninger langs sjøen beregnet for salting av sild m.m. Av disse bygningene er det kun våningshuset og det såkalte Sirihuset som gjenstår. Sirihuset har i dag andre eiere enn eierne av Røthingeiendommen. Begge disse husene er bygget i en avstand fra sjøen. Det er uomtvistet at disse boligene har verneverdi og bør bevares.
Hva går så min bekymring ut på? Jo, dersom historien skrives om vil man komme til feil konklusjon. Det må være en begrunnelse for kommunens omskriving av historien. Det har som kjent blitt et stort press på de kommunale myndigheter for å bevare Kronå. Et slikt press kan ha sin årsak i at kommunen opererer med et annet historisk faktum enn realitetene. Saken har også vært hos Riksantikvaren. Har denne fått de riktige historiske opplysningen?
Jeg stiller meg tvilende til dette all den stund kommunen opererer med navnet Kronå for utbyggingsfeltet, dvs. et bevertnings- og overnattingssted fra 1600 tallet mellom Bergen og Stavanger. Jeg velger å trekke den konklusjon at kommunen bevisst har endret de historiske fakta i saken for å skape mest mulig motstand mot utbyggers planer.
Det legges også stor vekt på i kommunens krav til utbyggerne at det må være siktlinjer fra sjø og inn til de to eldre bygningene. Faktum er at det aldri har vært mulig å se bygningene fra sjøen. Foranstående bygninger har hindret dette. Dersom man ser på eldre bybilder fra stedet har Sirihuset hatt foran seg to store bygninger. Dette var Simonsen Kull og Koks-forretning og det såkalte Mekebakkhuset i vest. Også andre bygg langs Møllerveien hindret utsyn mot sjø. Foran Røthinghuset var det sjøhus som hindret utsikten. Det har således ikke dekning i historiske fakta at man krever siktlinjer for evt. nye boliger på stedet. Tvert om vil en mer «rotete» plassering av husene være i tråd med hvorledes stedet var i gammel tid.
De bygningene som kommunens planetat ser ut til å akseptere på stedet er av sivilarkitekt Roald Bøe karakterisert som «sjøhusstabburdrivhus». De har ikke rot i stedets karakter eller i byen for øvrig. Det vil være tragisk om dette skal bli resultatet av en lang byggesaksprosess.
Nå bør byens folkevalgte erkjenne at man er blitt forledet av byens planavdeling når det gjelder de historiske data på stedet. Man må vise ansvar og gå imot planavdelingen og riksarkivarens forslag til utbygging.
De opprinnelige planene for utbygging er, slik jeg ser det, mer i tråd med forholdene på stedet slik de er i dag (omringet av betongkolossene Sjøhuset og Kronå). Det er ikke alltid man skal se tilbake på tingene slik de var. Noen ganger må man se fremover. Det gjelder spesielt hvor man ikke kan gjenskape forholdene på det aktuelle stedet.
Nå gjelder det å skape vår historie. Våre fotavtrykk. Det tror jeg våre etterkommere vil sette pris på. Alternativet kan fort bli at utbygger ser seg tjent med å utbedre/renovere Miljøhuset Røthing som i dag sperrer for kaipromenaden. Resten av utbyggingsområdet vil i så fall forbli inngjerdet som i dag, uten utvikling og uten tilgang for offentligheten.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
