Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen har som mål å sikre en forutsigbar og rettferdig fordeling av fiskekvoter, samtidig som de tar hensyn til bredde og mangfold i fiskeflåten og arbeidsplasser langs kysten. Fiskerinæringen trenger langsiktige stabile rammebetingelser for å kunne imøtekomme samfunnets forventinger til en fremtidsrettet, bærekraftig næring og for dermed kunne imøtekomme Havressursloven sitt formål som «…er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvalting av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet samt å medvirke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»
Vi håper derfor Stortinget kan sikre tverrpolitisk enighet om de viktigste rammebetingelsene for fiskerinæringen, og mener at Regjeringens kvotemelding med visse justeringer gir et godt utgangspunkt for en slik enighet. Kvotemeldingen som nå ligger til behandling, er en mulighet til å avklare flere sentrale problemstillinger, og den vil ha stor betydning for fiskerinæringens rammevilkår i mange år framover.
Bærekraftig ressursforvaltning, stabilitet i kvotefordelingen og gode strukturordninger har vært de viktigste suksessfaktorene for at næringen de siste 35 årene har utviklet seg fra å være en sterkt subsidiert til en lønnsom og subsidiefri næring, som tilbyr ungdom interessante og attraktive arbeidsplasser. Det har vært bred politisk tilslutning til denne politikken fra skiftende regjeringer, og det har vært et nært samarbeid mellom fiskerinæringen og politiske myndigheter om fiskeripolitikken. Hovedtrekkene i dagens fiskeripolitikk bør derfor videreføres, og Regjeringen leverer dette på mange områder i kvotemeldingen.
Ensidig fokus på torskefiskeriene i nord
Meldingen bærer preg av i for stor grad å bare fokusere på torskefiskeriene i Nord-Norge, og i svært liten grad på fiskeriene som foregår i pelagisk sektor, og på fiskeriene som foregår i Sør-Norge. Det er en svakhet ved meldingen og Regjeringens forslag til fremtidig fiskeripolitikk at en ikke etterstreber å føre en mer geografisk nøytral fiskeripolitikk, hvor en fisker fra Karmøy eller Smøla er like viktig som en fisker fra Mehamn eller Træna.
Meldingen har heller ingen drøftelser knyttet til reketrålflåten i sør sine behov og rammebetingelser. Ei heller noe om kvitfisk, leppefisk eller pelagiske kystfiskerier. Dette medfører at meldingen framstår mangelfull, uten et godt og helhetlig bilde av den norske fiskeflåtens behov og utfordringer.
Det foreslås nye rammevilkår som legger til rette for lønnsomhet og videre utvikling for fiskere i Nord-Norge. Det er ikke drøftet noe som omhandler forholdene for kystfiskerne i Sør-Norge som fisker både lokalt og langs hele kysten, helt opp til og med Finnmark. Regjeringen ønsker andre og bedre ordninger og torskekvoter for fiskerne i Nord-Norge enn i Sør-Norge, noe vi finner svært uheldig, diskriminerende, uforståelig og som vil være splittende innad i næringen.
Endring i torskekvotene
Forslagene om endringer i kvotefordelingen i torskefiskeriene er et alvorlig brudd med tidligere ressursfordelingsvedtak og lovnadene fra skiftende regjeringer om stabilitet i ressurs- og kvotefordelingen. Dette vil øke usikkerheten i fiskeflåten og forsterke konfliktlinjene innad i næringen.
Ressursfordelingen har i stor grad vært basert på omforente
vedtak i Norges Fiskarlag, og har hatt stor legitimitet. Vi reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å gå bort fra en langsiktig og tverrpolitisk enighet
om at ressursfordelingen mellom gruppene skal ligge fast. Forslaget om en omfordeling av torskekvoten for området nord for 62°N rokker ved fundamentet for strukturtilpasningene som næringen har gjennomgått og skaper usikkerhet om framtidig stabilitet. Det finnes ikke saklige argument for en slik endring. Omfordeling av torskekvotene til de minste kystfartøyene vil redusere verdiskapingen og redusere antall helårsstillinger i fiskeflåten. Det vil også svekke HMS-forholdene i fiskeflåten.
Eierskapsbegrensinger
Regjeringen foreslår på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen at det innføres eierkonsentrasjonsbestemmelser i kystfiskeflåten. Imidlertid vil vi vise til at det lenge har eksistert eierbegrensninger i havfiskeflåten. Videre konstaterer vi at Regjeringens forslag er basert på et relativt gammelt tallmateriale, og mener at forslagene derfor utilsiktet vil ramme mange fiskebåtrederier. Formålet med eierbegrensninger mener vi må være å hindre en uønsket utvikling, og ikke å ramme rederi som har investert i henhold til gjeldende regler. Vi vil derfor anmode Næringskomiteen om å innhente oppdaterte tall for eierkonsentrasjonen i kystfiskeflåten, og fastsette eierskapsbegrensningene i forhold til dette oppdaterte materialet, slik at ingen rederier direkte rammes.
Omstilling i fiskeflåten
Fiskeflåten tilstreber å ta sin del av ansvaret for å nå de ambisiøse mål om å halvere utslippene innen 2030. Fiskeflåten i dag ingen reelle muligheter til en rask omstilling, men har likevel oppnådd å ha det laveste CO2-utslippet per kilo produsert mat. Det er i praksis i dag ikke tilgjengelig teknologi til å erstatte fossile energikilder. Vi er derfor tilfreds med at Regjeringen legger opp til å videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften. Vi vil imidlertid påpeke at kompensasjonsordningens innretning unødig binder opp en for stor andel av likviditeten for fiskeflåten. Kompensasjonsordningen må derfor økes i takt med økt i CO2-avgift.
Videre må innretningen på CO2-avgiften endres til f.eks. å gå inn i et fond som kan bidra til å oppgradere fiskefartøyene med tekniske løsninger som kan bidra til enda lavere utslipp. En avgiftsøkning er i seg selv ikke noe incitament til å gå over på en annen energibærer. Det fungerer derved som en ren fiskalavgift, noe som trolig ikke er meningen.
Regjeringen ønsker å avvikle fritaket for CO2-avgift for fiske og fangst i fjerne farvann, noe som vil være sterkt konkurransevridende i forhold til utenlandske fiskere som ikke har tilsvarende regler eller høyt CO2-avgiftsnivå som i Norge. Lønnsomheten for fartøy som fisker i fjerne farvann, vil svekkes, og flåten finne det lite regningssvarende å drive denne type fiskeri som gjerne er mer marginale fiskeriressurser Norge i mange tilfeller har tilegnet seg gjennom fiskeriavtaler. En redusert norsk fiskeriaktivitet kan derfor føre til at vi taper kvoteandeler.
sign. sign.Anja Hovland (H) Leiv Marhaug (H), ordfører Eigersund kommune ordfører Karmøy kommune
Regjeringen har som mål å sikre en forutsigbar og rettferdig fordeling av fiskekvoter, samtidig som de tar hensyn til bredde og mangfold i fiskeflåten og arbeidsplasser langs kysten. Fiskerinæringen trenger langsiktige stabile rammebetingelser for å kunne imøtekomme samfunnets forventinger til en fremtidsrettet, bærekraftig næring og for dermed kunne imøtekomme Havressursloven sitt formål som «…er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvalting av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet samt å medvirke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»
Vi håper derfor Stortinget kan sikre tverrpolitisk enighet om de viktigste rammebetingelsene for fiskerinæringen, og mener at Regjeringens kvotemelding med visse justeringer gir et godt utgangspunkt for en slik enighet. Kvotemeldingen som nå ligger til behandling, er en mulighet til å avklare flere sentrale problemstillinger, og den vil ha stor betydning for fiskerinæringens rammevilkår i mange år framover.
Bærekraftig ressursforvaltning, stabilitet i kvotefordelingen og gode strukturordninger har vært de viktigste suksessfaktorene for at næringen de siste 35 årene har utviklet seg fra å være en sterkt subsidiert til en lønnsom og subsidiefri næring, som tilbyr ungdom interessante og attraktive arbeidsplasser. Det har vært bred politisk tilslutning til denne politikken fra skiftende regjeringer, og det har vært et nært samarbeid mellom fiskerinæringen og politiske myndigheter om fiskeripolitikken. Hovedtrekkene i dagens fiskeripolitikk bør derfor videreføres, og Regjeringen leverer dette på mange områder i kvotemeldingen.
Ensidig fokus på torskefiskeriene i nord
Meldingen bærer preg av i for stor grad å bare fokusere på torskefiskeriene i Nord-Norge, og i svært liten grad på fiskeriene som foregår i pelagisk sektor, og på fiskeriene som foregår i Sør-Norge. Det er en svakhet ved meldingen og Regjeringens forslag til fremtidig fiskeripolitikk at en ikke etterstreber å føre en mer geografisk nøytral fiskeripolitikk, hvor en fisker fra Karmøy eller Smøla er like viktig som en fisker fra Mehamn eller Træna.
Meldingen har heller ingen drøftelser knyttet til reketrålflåten i sør sine behov og rammebetingelser. Ei heller noe om kvitfisk, leppefisk eller pelagiske kystfiskerier. Dette medfører at meldingen framstår mangelfull, uten et godt og helhetlig bilde av den norske fiskeflåtens behov og utfordringer.
Det foreslås nye rammevilkår som legger til rette for lønnsomhet og videre utvikling for fiskere i Nord-Norge. Det er ikke drøftet noe som omhandler forholdene for kystfiskerne i Sør-Norge som fisker både lokalt og langs hele kysten, helt opp til og med Finnmark. Regjeringen ønsker andre og bedre ordninger og torskekvoter for fiskerne i Nord-Norge enn i Sør-Norge, noe vi finner svært uheldig, diskriminerende, uforståelig og som vil være splittende innad i næringen.
Endring i torskekvotene
Forslagene om endringer i kvotefordelingen i torskefiskeriene er et alvorlig brudd med tidligere ressursfordelingsvedtak og lovnadene fra skiftende regjeringer om stabilitet i ressurs- og kvotefordelingen. Dette vil øke usikkerheten i fiskeflåten og forsterke konfliktlinjene innad i næringen.
Ressursfordelingen har i stor grad vært basert på omforente
vedtak i Norges Fiskarlag, og har hatt stor legitimitet. Vi reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å gå bort fra en langsiktig og tverrpolitisk enighet
om at ressursfordelingen mellom gruppene skal ligge fast. Forslaget om en omfordeling av torskekvoten for området nord for 62°N rokker ved fundamentet for strukturtilpasningene som næringen har gjennomgått og skaper usikkerhet om framtidig stabilitet. Det finnes ikke saklige argument for en slik endring. Omfordeling av torskekvotene til de minste kystfartøyene vil redusere verdiskapingen og redusere antall helårsstillinger i fiskeflåten. Det vil også svekke HMS-forholdene i fiskeflåten.
Eierskapsbegrensinger
Regjeringen foreslår på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen at det innføres eierkonsentrasjonsbestemmelser i kystfiskeflåten. Imidlertid vil vi vise til at det lenge har eksistert eierbegrensninger i havfiskeflåten. Videre konstaterer vi at Regjeringens forslag er basert på et relativt gammelt tallmateriale, og mener at forslagene derfor utilsiktet vil ramme mange fiskebåtrederier. Formålet med eierbegrensninger mener vi må være å hindre en uønsket utvikling, og ikke å ramme rederi som har investert i henhold til gjeldende regler. Vi vil derfor anmode Næringskomiteen om å innhente oppdaterte tall for eierkonsentrasjonen i kystfiskeflåten, og fastsette eierskapsbegrensningene i forhold til dette oppdaterte materialet, slik at ingen rederier direkte rammes.
Omstilling i fiskeflåten
Fiskeflåten tilstreber å ta sin del av ansvaret for å nå de ambisiøse mål om å halvere utslippene innen 2030. Fiskeflåten i dag ingen reelle muligheter til en rask omstilling, men har likevel oppnådd å ha det laveste CO2-utslippet per kilo produsert mat. Det er i praksis i dag ikke tilgjengelig teknologi til å erstatte fossile energikilder. Vi er derfor tilfreds med at Regjeringen legger opp til å videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften. Vi vil imidlertid påpeke at kompensasjonsordningens innretning unødig binder opp en for stor andel av likviditeten for fiskeflåten. Kompensasjonsordningen må derfor økes i takt med økt i CO2-avgift.
Videre må innretningen på CO2-avgiften endres til f.eks. å gå inn i et fond som kan bidra til å oppgradere fiskefartøyene med tekniske løsninger som kan bidra til enda lavere utslipp. En avgiftsøkning er i seg selv ikke noe incitament til å gå over på en annen energibærer. Det fungerer derved som en ren fiskalavgift, noe som trolig ikke er meningen.
Regjeringen ønsker å avvikle fritaket for CO2-avgift for fiske og fangst i fjerne farvann, noe som vil være sterkt konkurransevridende i forhold til utenlandske fiskere som ikke har tilsvarende regler eller høyt CO2-avgiftsnivå som i Norge. Lønnsomheten for fartøy som fisker i fjerne farvann, vil svekkes, og flåten finne det lite regningssvarende å drive denne type fiskeri som gjerne er mer marginale fiskeriressurser Norge i mange tilfeller har tilegnet seg gjennom fiskeriavtaler. En redusert norsk fiskeriaktivitet kan derfor føre til at vi taper kvoteandeler.
sign. sign.Anja Hovland (H) Leiv Marhaug (H), ordfører Eigersund kommune ordfører Karmøy kommune
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
