Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet. Er arbeidslivet, skolen, foreninger, nabolaget og vennegjengen blitt arenaer kun for de som passer inn i malen?
Frivillige organisasjoner har et stort ansvar.
Bak innsatsen til frivillige organisasjoner er det et vell av møtearenaer hvor folk skal trives i og bli inkludert i. Alle har behov for tilhørighet, alle har behov for å bli sett, alle har behov for å bli tatt på alvor.
Like fullt – vi har, etter min mening, organisasjoner i vårt nærområde hvor det i dag ikke er trygt å oppholde seg og hvor det er forbundet med stor risiko å kritisere det bestående. Mange har opplevd å bli utsatt for negative reaksjoner etter å ha tatt opp negative hendelser. I de verste tilfellene fører det til utstøtelse og tap av organisasjonstilhørighet.
Meningsmangfold og et åpent ytringsklima er viktig for demokratiet, for å skape utvikling, og en nødvendighet om vi skal få bukt med ukultur og mobbing.
Konsekvensen av å ta opp kritikkverdige hendelser kan gi både fysiske og psykiske plager i ettertid – i verste fall være sykdomsfremkallende. Hvem skal i tilfelle betale for dette? Det offentlige eller skadeforvolder? Det blir som regel den enkelte som må bære sine helseregninger – og blir det galt nok blir det en offentlig utgift. Foreningens fremferd overfor enkeltindivid er derfor et viktig samfunnsansvar.
Lederen har et kulturansvar
En leder skal være et forbilde – og det forventes at leder tar opp og behandler varslingssaker på en fullverdig måte. Det kan være vanskelig å gå mot sterke personligheter – men det er nødvendig om man skal få bukt med ukultur.
I min forening har vi de senere år hatt eksempler på mobbing – noen tilfeller har disse ledet til psykisk uhelse. Ingen av disse er så langt behandlet på en verdig måte, etter min mening. I 2020 ble det etablert egne regler for varsling – men så langt er regelverket enten ikke etterlevd, ikke forstått eller bevisst skuffet under teppet.
Mangelfull eller sviktende etterlevelse av regelverket leder til at ukultur kan fortsette – og til og med eskalere.
Ledere må sette standarden
Det er viktig med et regelverk, men vi må også få frem ledere som kan sette den rette standarden mot mobbing. Etterlevelse av regelverket er i grunnen minimumsbehovet. Vi trenger ledere som leder an i inkludering av alle medlemmer, ledere som ser verdien av mangfold og meningsbryting – ledere som er trygge i lederrollen og tør å gå inn i alle debatter for å bruke forskjellene til beste for foreningen. Det kan synes å være et høyt krav til en leder. Det trenger det ikke være. Kan det du gjør som leder stå på første side i avisa med bilde uten at du må skjemmes, er det om regel godt nok.
Hvordan setter man standarden? Først og fremst gjennom egen adferd som leder – dernest ved å se til at etablert regelverk etterleves. I tillegg må leder på eget initiativ ta opp verdidebatter i egen forening for å sikre etterlevelse.
Det er snart årsmøtetid – hva skal til for å skape mobbefrie foreninger?
* Du som menig medlem må engasjere deg, gå på årsmøter – stille krav til din leder.
* Se til at verdispørsmål ivaretas, at etablerte regler følges, at hull i regelverket tettes, og at de som er utsatt for urettferdighet får støtte.
* Det offentlige og politikere kan stille krav om et effektivt regime mot mobbing ved tildeling av tid i eller midler til idrettshaller og drift av idrettslag og foreninger. Det bør blant annet stilles krav om at laget er mobbefritt område for å få midler.
* Idrettsrådet bør bidra ved å utdanne lokale klubber i emnet psykisk uhelse – lederkurs må være årlig og obligatorisk for å motta idrettsmidler.
* Ledere i idrettslaget avgir egen erklæring i årsrapport om egen innsats for fremming av psykisk og fysisk helse, og mot mobbing.
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge ukultur?
Tre tiltak fremstår som viktige i forebygging av mobbing.
1: Laget etablerer klare retningslinjer mot enhver form for trakassering.
2: Lagets regler for saksbehandling i varslingssaker lages vanntett for å sikre rettferdig behandling.
3: Styreleder gis fullt og udelt ansvar for klubbens miljø og for å påse at klubbens lover og regler etterleves. Med dette får foreningen et verktøy som ivaretar verdier, rettferdighet og ansvar for et trygt og inkluderende klubbmiljø.
Oppfordring til byens ledelse
Jeg vil oppfordre den nye ordføreren i Haugesund til å komme med tilsvar til hva byens politikere og administrasjon kan og vil bidra med på området. Alle partiene oppfordres til å signalisere sine bidrag til å bedre situasjonen om psykisk uhelse slik at frivillige foreninger ikke påfører de offentlige budsjetter fremtidige belastninger.
Frivillige foreninger er en viktig arena i mange folks liv – utstøtelse og mobbing hører ingens steds hjemme.
En av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet. Er arbeidslivet, skolen, foreninger, nabolaget og vennegjengen blitt arenaer kun for de som passer inn i malen?
Frivillige organisasjoner har et stort ansvar.
Bak innsatsen til frivillige organisasjoner er det et vell av møtearenaer hvor folk skal trives i og bli inkludert i. Alle har behov for tilhørighet, alle har behov for å bli sett, alle har behov for å bli tatt på alvor.
Like fullt – vi har, etter min mening, organisasjoner i vårt nærområde hvor det i dag ikke er trygt å oppholde seg og hvor det er forbundet med stor risiko å kritisere det bestående. Mange har opplevd å bli utsatt for negative reaksjoner etter å ha tatt opp negative hendelser. I de verste tilfellene fører det til utstøtelse og tap av organisasjonstilhørighet.
Meningsmangfold og et åpent ytringsklima er viktig for demokratiet, for å skape utvikling, og en nødvendighet om vi skal få bukt med ukultur og mobbing.
Konsekvensen av å ta opp kritikkverdige hendelser kan gi både fysiske og psykiske plager i ettertid – i verste fall være sykdomsfremkallende. Hvem skal i tilfelle betale for dette? Det offentlige eller skadeforvolder? Det blir som regel den enkelte som må bære sine helseregninger – og blir det galt nok blir det en offentlig utgift. Foreningens fremferd overfor enkeltindivid er derfor et viktig samfunnsansvar.
Lederen har et kulturansvar
En leder skal være et forbilde – og det forventes at leder tar opp og behandler varslingssaker på en fullverdig måte. Det kan være vanskelig å gå mot sterke personligheter – men det er nødvendig om man skal få bukt med ukultur.
I min forening har vi de senere år hatt eksempler på mobbing – noen tilfeller har disse ledet til psykisk uhelse. Ingen av disse er så langt behandlet på en verdig måte, etter min mening. I 2020 ble det etablert egne regler for varsling – men så langt er regelverket enten ikke etterlevd, ikke forstått eller bevisst skuffet under teppet.
Mangelfull eller sviktende etterlevelse av regelverket leder til at ukultur kan fortsette – og til og med eskalere.
Ledere må sette standarden
Det er viktig med et regelverk, men vi må også få frem ledere som kan sette den rette standarden mot mobbing. Etterlevelse av regelverket er i grunnen minimumsbehovet. Vi trenger ledere som leder an i inkludering av alle medlemmer, ledere som ser verdien av mangfold og meningsbryting – ledere som er trygge i lederrollen og tør å gå inn i alle debatter for å bruke forskjellene til beste for foreningen. Det kan synes å være et høyt krav til en leder. Det trenger det ikke være. Kan det du gjør som leder stå på første side i avisa med bilde uten at du må skjemmes, er det om regel godt nok.
Hvordan setter man standarden? Først og fremst gjennom egen adferd som leder – dernest ved å se til at etablert regelverk etterleves. I tillegg må leder på eget initiativ ta opp verdidebatter i egen forening for å sikre etterlevelse.
Det er snart årsmøtetid – hva skal til for å skape mobbefrie foreninger?
* Du som menig medlem må engasjere deg, gå på årsmøter – stille krav til din leder.
* Se til at verdispørsmål ivaretas, at etablerte regler følges, at hull i regelverket tettes, og at de som er utsatt for urettferdighet får støtte.
* Det offentlige og politikere kan stille krav om et effektivt regime mot mobbing ved tildeling av tid i eller midler til idrettshaller og drift av idrettslag og foreninger. Det bør blant annet stilles krav om at laget er mobbefritt område for å få midler.
* Idrettsrådet bør bidra ved å utdanne lokale klubber i emnet psykisk uhelse – lederkurs må være årlig og obligatorisk for å motta idrettsmidler.
* Ledere i idrettslaget avgir egen erklæring i årsrapport om egen innsats for fremming av psykisk og fysisk helse, og mot mobbing.
Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge ukultur?
Tre tiltak fremstår som viktige i forebygging av mobbing.
1: Laget etablerer klare retningslinjer mot enhver form for trakassering.
2: Lagets regler for saksbehandling i varslingssaker lages vanntett for å sikre rettferdig behandling.
3: Styreleder gis fullt og udelt ansvar for klubbens miljø og for å påse at klubbens lover og regler etterleves. Med dette får foreningen et verktøy som ivaretar verdier, rettferdighet og ansvar for et trygt og inkluderende klubbmiljø.
Oppfordring til byens ledelse
Jeg vil oppfordre den nye ordføreren i Haugesund til å komme med tilsvar til hva byens politikere og administrasjon kan og vil bidra med på området. Alle partiene oppfordres til å signalisere sine bidrag til å bedre situasjonen om psykisk uhelse slik at frivillige foreninger ikke påfører de offentlige budsjetter fremtidige belastninger.
Frivillige foreninger er en viktig arena i mange folks liv – utstøtelse og mobbing hører ingens steds hjemme.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
